Minas leserbrev: Det fantastiske norske skolesystemet

Jeg har fått nok. Jeg har fått nok av endeløse dager med presentasjoner og prøver. Jeg har fått nok av å stresse til jeg gråter, og jeg har fått nok av det presset som blir lagt på oss elever. Presset som er helt umenneskelig. Helt klart så er det noe alvorlig galt med dagens skolesystem, og det kan ikke fortsette.

Mina Klasson går i 10 E på Kannik ungdomsskole i Stavanger. Hun har fått nok. Foto: Pål Christensen

  • Mina Klasson
    elev 10E, Kannik ungdomsskole
Publisert: Publisert:

Dag inn og dag ut blir vi vurdert. Vi blir vurdert i absolutt alle situasjoner, og det blir så mye at jeg skjønner ikke hvordan de ansatte gidder.

Hver eneste time, hele skoledagen, må vi elever sørge for å gjøre vårt beste, og sørge for at vi viser interesse og initativ ovenfor temaet, fordi da får vi pluss. Om vi ikke er forberedt, blir det konsekvenser. Kun fordi læreren har et ansvar for å gi oss en karakter som ikke engang viser virkeligheten.

Jeg føler det kun handler om karakterer, ikke hva en kan gjøre bedre. Det virker som om regjeringen bare bryr seg om resultater, og vil ha så gode resultater som mulig for å konkurrere med andre land. At de ikke bryr seg om hva det gjør med ungdommene.

Vi burde ikke bli vurdert med tall. Tallet viser ikke hvor intelligent du er, eller hvor mye du kan om et tema, det viser ikke så mye av virkeligheten. Hvem som helst kan sitte oppe hele natta og pugge pensum.

Vi brenner oss ut. Det blir faktisk for mye, og det begynner å renne over kanten for mange. Utrolig mange blir deprimerte og ender som totale nervevrak på grunn av skolen, i tillegg til andre ting som påvirker det. Det er utrolig mange jeg kjenner som har det slik. Mange sliter med angst, selvbilde, panikk, depresjoner og generelt stress. Kanskje har de slitt hjemme og opplevd mye annet dritt. Unødvendige ting som de ikke fortjener.

Noen har det så vondt at de får selvmordstanker. Alle disse tingene forårsakes selvfølgelig ikke kun av skole, men det hjelper ikke akkurat. Skole gjør det faktisk enda værre. Mange undersøkelser viser hvordan ungdommen har det:

  • 12 prosent av ungdom rapporterer at de er ganske eller veldig mye plaget av depressive symptomer.
  • En av fire jenter melder om depressive symptomer.
  • Omfanget av psykiske helseplager for jenter over tid øker, mens færre gutter rapporterer problemer i 2013 enn i årene før.
  • Én av seks ungdommer rapporterer om selvmordstanker på videregående skole. Flere jenter enn gutter oppgir at de sliter med slike tanker. (Kilde: NOVA, NTNU)

Vi har jo hørt mye om at jenter stresser. Det kan man også se i serien ”Sykt Perfekt” på Tv2 Sumo. For mange så blir det så mye at en slutter å gjøre andre ting. Det eneste en tenker på er tentamenene neste uke eller de 2 presentasjonene etter juleferien.

Slappe av? Hvordan er det mulig med alt arbeidet en må gjøre? Nei, det er problemet. Skolen ligger alltid i bakhodet, og vi kan ikke leve livet vårt slik.

Vi er ungdommer, vi skal ikke sitte på rommet hele dagen for å øve på prøver og for å gjøre lekser! Faktisk så skal vi være ute på fest og ha det gøy, for å leve livet.

Så utrolig dølt det kommer til å bli når vi er voksne og vi skal fortelle historier til barna våre. Det eneste vi kan fortelle om er hvor bra vi gjorde det på skolen. Fy søren som vi kommer til å angre. Dagens ungdom sliter også med andre psykiske problemer, søvnproblemer og matlyst på grunn av dette.

Vi skal ikke trenge å gå til psykolog på grunn av skolestress.

Alle burde få gjøre mer av det de er flinke på, da føler de seg bedre. Det er ikke rart at folk blir lei av skole når vi må gå gjennom masse pensum og til slutt ha en prøve som ikke gir noen mening.

Noen ganger tenker jeg: ”Hvorfor i helsikken lærer vi dette?” Jeg er ikke interessert i Apostlene Paulus’ liv eller algebra. Jeg tenker også ”Hvorfor skal vi ha fire prøver denne uka og to presentasjoner den neste?” Vi pugger til prøver, og så glemmer vi alt igjen. Hva er vitsen da? Akkurat som norsklæreren min sa, ”Det finnes ikke fag i virkeligheten.” Det er helt sant.

Så hvorfor blir vi da, på skolen, vurdert i hvilken grad vi klarer å pugge ting vi bare glemmer igjen? Det er selvfølgelig ikke alle fag som man glemmer med en gang, men puggefag som KRLE, samfunnsfag og fremmedspråk forsvinner rett etterpå. I matte lærer man mye av det samme, og norsk/sidemål og engelsk handler for det meste om språket.

Jeg føler at selvtilliten min synker til bunns hver gang jeg får dårlige resultater, og når andre begynner å snakke om hva de fikk. Ikke at jeg er noe spesielt dårlig på skolen – Jeg får relativt gode karakterer, kommer aldri for sent, har såvidt fravær og ingen anmerkninger. Men, jeg er så lei av at alle spør om hverandres resultater hele tiden. Noen spør bare for å vise frem hva de selv har fått, og noen vil bare sammenligne seg med andre. Ingen av disse grunnene er egentlig noe bra. Men greia er: En kan ikke sammenligne seg med andre. Jeg gjør dette alt for ofte, og det lønner seg ikke. En må fokusere på seg selv, og hva en selv synes er bra.

For en stund siden, sa gymlæreren min: ”Dokker må ikkje slita dåkk heilt ud, dåkk vett jo koss det e med jenter som alltid ska ver flinkast”.

Når lærere sier dette, da er det faktisk noe å ta tak i. Jeg føler det er noen voksne som driver å bestemmer alt uten å tenke på hvordan konsekvensene blir for oss. De hører ikke på oss. Men det er først og fremst vi som går på skolen, og vi som må tolerere det. Hvis skolegangen vår skal bli bedre, må noen høre på oss!

Les alt om skole og stress:

Publisert:

Les også

  1. Kjære flotte Mina - Takk for brevet

  2. «Jeg kan mer enn du tror»

  3. Test, test, test så blir du best, eller?

  4. Lysår mellom Mina og Øyvinds skolehverdag

Mest lest

  1. Slik gikk det da kommunen dro på byen for å sjekke om korona-reglene ble fulgt

  2. – Dette ser ut som en spansk by nå! Masse liv og røre

  3. Ektepar viste fram hytta i en boligreportasje - nå må de fjerne brygge og strand

  4. Viking-profil måtte ut med skade: – Jeg kjente muskelen døde

  1. Skole
  2. Kannik