Kom inn, kom ut!

En mørk, truende himmel smelter sammen med rasende hav. I Flokehyttene får du ikke bare spektakulær panoramautsikt, men også føle naturens voldsomme krefter.

  • Finn E. Våga
    Journalist
Publisert: Publisert:

Arkitekt Roald Bø er ikke en lettskremt mann. Han er tross alt vokst opp noen spydkast-lengder sør for Avaldsnes på Karmøy, Norges eldste kongesete og et maktsenter i vikingtiden. Så kort var veien fra hjemmet til sjøen at han hele livet har kjent en frydefull dragning mot den.

Likevel vokste en svak følelse av frykt i ham da han sto på noen knauser helt ute i havgapet og undret seg over hvorfor han hadde takket ja til å tegne fem selvbetjente småhytter. Og hvorfor akkurat her, i det øde, barske kystlandskapet ved Ryvarden, noen svingete mil nord for Haugesund.

I de nye turisthyttene på Ryvarden kan den storslåtte havutsikten og det vakre kystlandskapet nytes. Men vær forberedt på at voldsomme naturkrefter ikke bare imponerer, men også vil kjennes på kroppen – og sette avtrykk i sinnet.

Oppdragsgiver var ingen hvem som helst; Haugesund Turistforening. Som styremedlem i foreningen visste han at den ikke bare er opptatt av å bruke naturen, men også å beskytte den.

Bestillingen var klar:

Hyttene skulle tilpasses terreng, uten å være for dominerende, de skulle tåle uvær og kraftige stormkast.

Og de skulle være utsiktstårn som ga menneskene inni dem en sterk opplevelse av å være ute i det steinete og nakne, men utrolig vakre landskapet, der selve storhavet drønner over svaberg og knauser.

Utsikten er vill og fascinerende.

Men murrende engstelse gikk snart over til kreativ begeistring. På sitt kontor i Opus arkitekter vokste hyttene frem. Forslag ble forkastet og forbedret. Han visste at han ikke kunne lage hytter som ville sette varige spor i det sårbare kystlandskapet. Ingen fjell kunne sprenges bort, ingen grøfter kunne graves, områder kunne ikke planeres. Hyttene kunne ikke være vanlige bygg, men det som han i ettertid betegner som «sydd inn i landskapet». Og de skulle tåle voldsomt uvær.

Så ble siste strek trukket, og Roald Bø kunne puste lykkelig ut.

Ytterst på en odde

Nå står fem hytter ferdige, som små landemerker ligger de like ved Ryvarden Kulturfyr. Odden som de nye bygningene og det gamle fyret ligger på, har sjøens nomader navigert etter i mer enn 1100 år. Floke Vilgerdsson, også kjent som «Ramnaflóke», reiste fra Ryvarden i år 868 og fant som en av de første nordboere Island. Han hadde med seg tre ravner på skipet. Den ene fløy foran og viste vei til øya vest i havet.

Mange år senere ble et fyr reist, slik at skip trygt kunne krysse de to havstykkene; værharde Sletta mot sør, den roligere Bømlafjorden mot nord.

Tilbake til Ryvarden, nærmere sjøen:

Sjelden kan et menneske føle seg så liten og hjelpeløs i nærkontakten med naturkreftene som på en knaus, noen meter fra bølgene som hamrer mot land, men samtidig kjenne på hvor rike og vidunderlige omgivelsene er. Frykt eksisterer ikke, men en dyp følsomhet og respekt for møtet med dette spesielle landskapet. Det brennende emosjonelle som vokser i oss fra et flyktig møte med hav og himmel, forsterkes dersom vi tar oss tid til å betrakte nisene som patruljerer i sjøen foran oss, eller følger havørnens stødige seilas over himmelen. Skapninger som fremdeles er omhyllet av mystikk, men følger vi dem lenge nok med øynene, vil de gjøre ting som få andre mennesker har sett.

Forblåst skjønnhet

Her vil stille solskinn skinne på skummende bølgetopper.

Her vil vinterstormer hyle kraftfullt raseri.

Her vil rådyr danse mykt over svaberg og forsvinne inn i skumringen.

Her vil utsikten lokke tankene til havs, til horisonter der drømmer og lengsler bor.

Her, på Ryvarden.

– Noen vil kanskje si dette er et paradoks: Vi går inn i en hytte for å være ute i landskapet. Selv om Flokehyttene er små, har de en fantastisk panoramautsikt.

Roald Bø skryter ikke av egen arkitektur. Han slår bare fast følgende fakta:

– Når du går inn i det smale rommet, søker blikket rett frem og mot det store vinduet. Landskapet trekkes dermed inn i selve rommet.

Nærmere havet kommer du ikke på Ryvarden.

Gå inn, se ut!

Han sammenligner opplevelsen med den du kan få dersom du vandrer fra et mørkt våpenhus og inn i en glitrende katedral. Eller som om du var i en dyp, dyster grotte og så ut på et lyst landskap som vider seg ut, åpner seg opp. Arkitekturen er dermed nærmest med til å bestemme hva den som oppholder seg inni hyttene skal se.

Det store vinduet utgjør en hel vegg – og veier hele 700 kilo. Aldri før har fabrikken laget så store og tunge vinduer. De måtte heises på plass med helikopter.

– Vinduet er skråstilt for å speile havet mest mulig og for å unngå innvendige reflekser.

Roald Bø har utnyttet hver kvadratmillimeter av hyttene: De fire små har fem soveplasser, peis, toalett, vask og kjøkken. Den største, som har ti sengeplasser, har samme utstyr, men enda mer dramatisk utsikt gjennom to store vindusflater. Én av hyttene er tilpasset rullestolbrukere.

Interessen for hyttene har vært oppsiktsvekkende stor:

Under byggearbeidet måtte arbeidsfolk, som var opptatt av å beskytte seg mot smitte, nesten jage nysgjerrige som kom for å se.

Enorm interesse

Og da bookingen ble åpnet klokken 10.00 en torsdag for noen uker siden, kollapset hele bestillingssystemet til turistforeningen ett minutt senere. Da tekniske problemer var ryddet av veien, kunne ivrige personer igjen stille seg i digital kø.

– Vi har solgt ut nesten alle overnattinger til nyttår, og ingen helger er ledige før i slutten av mai.

Rolf Svendsen har vært en drivkraft for å få dette spesielle hytteprosjektet realisert. 20 år av sitt yrkesliv har han viet til Haugesund Turistforening, de fleste av dem som daglig leder. Nå er han leder for nye prosjekter og har ansvaret for den tekniske driften. Flokehyttene har han jobbet med siden den tidligere ordfører i Sveio, Jorunn Skåden, kontaktet turistforeningen og delte drømmen hun hadde om å skape nye aktiviteter på Ryvarden, gjerne tett på det gamle fyret.

Fire år og drøye 10 millioner senere står hyttene ferdige. De skal ikke males. Vær og vind skal farge dem grå, ja, kanskje til og med slik at de står furut, værbitt over havet.

Du ser havet vest der ute

– England, hoier Rolf Svendsen og strener bort til vinduet. Han peker ut over havet. Ryvarden ligger ikke gjemt bak holmer og skjær. Her kan kursen settes vestover – og neste landkjenning er England.

Han fører fingeren mot venstre. – Der ligger Feøy og Røvær. Utsira har jeg også sett på fine dager.

Han bøyer seg nærmere vinduet, vender blikket mot nord. – Der er Espevær!

Ryvarden er et værhardt sted. Derfor måtte hyttene settes på jernsøyler, som ble boret tre meter ned i fjellet, slik at stormer ikke skal kaste dem over ende.

Havet er aldri helt blikkstille her. Sjøen er rastløs i bevegelse. Blir hyttegjesten lei av å se utover den blå horisonten, kan blikket følge en av de mange båtene som siger forbi, eller fottøy kan hentes frem til grundigere utforskning av landskapet på en av stiene som snirkler seg over knauser og mellom beitende sauer.

Hvilke arkitektoniske utfordringer lokket Roald Bø til å si ja til et spennende, men utvilsomt krevende oppdrag?

Han har snakket om viktigheten av landskapshensyn, at rommene skulle være gode å være i, utsikten svimlende vakker – og om sin egen dragning til sjøen. Så kremter han og leter etter ordene, som skulle han avsløre en hemmelighet:

– Jeg er veldig interessert i vikinghistorien. Menneskene og kulturen fra den tidsepoken fascinerer. Og at Ramnaflóke reiste fra Ryvarden til Island, gjorde ikke prosjektet mindre interessant.

Publisert:
  1. Natur
  2. Sveio
  3. Island

Mest lest

  1. Stor vannlekkasje på Storhaug - flere oversvømte kjellere

  2. Denne hekken kan koste 1000 kroner dagen

  3. Navn på omkommet frigitt etter båtulykke

  4. Da demensen tok ordene fra Atle, sluttet mange å snakke til ham. – Jeg opplevde at folk krysset veien for å unngå oss