Hun skilte seg fra ektemannen da han ble selvopptatt kjendis. Hvordan kan hun sørge for at hans fravær sårer barna deres minst mulig? Frode Thuen svarer.

Eksmannen lever et hektisk liv i rampelyset, med lite tid til tenåringsbarna. Hvordan skal moren skjerme dem mot følelsen av å komme i andre rekke?

Publisert: Publisert:

Jeg er en kvinne som for noe år siden gikk ut av et langvarig parforhold. Vi har tre tenåringsbarn sammen, og disse bor hos meg fordi de ønsker det. Selv skulle jeg ønske at vi hadde delt omsorg for barna, siden jeg ofte føler meg veldig sliten. Slik det er nå, er barna hos faren av og til, i korte helger og kanskje en uke i strekk et par ganger i året. Hovedårsaken er måten han lever på. Han er vel det vi kan kalle en kjendis. Dette er også årsaken til bruddet mellom oss, og grunnen til at jeg skriver til deg.

Jeg ønsker å vite hva du tenker om hvordan en skal forholde seg til en person som alltid søker oppmerksomhet og elsker det. Vi gikk fra å være en vanlig småbarnsfamilie, til å oppleve å få en far som plutselig fikk mye oppmerksomhet og positiv omtale og lignende. Og han elsket det. Vi var glade på hans vegne, men det gikk snart over til å bli veldig slitsomt for både barna og meg. For det første ble han svært opptatt, og var lite til stede både fysisk og mentalt. I tillegg ble han svært selvsentrert.

Vi var statister i hans liv

Det var vondt å oppleve både for meg og barna, at vi egentlig bare var statister i hans liv. Men det er først nå barna forstår dette.

Jeg prøver virkelig ikke å snakke negativt om faren deres. Jeg ønsker at de skal ha et godt forhold til ham, for han har jo også positive egenskaper. Men de forstår nå at de kommer i andre rekke. For selv om han gjerne bruker store ord om hvor høyt han elsker dem, vet han lite om hvordan de har det. Han er sjelden interessert i dem, utover det svært overfladiske, eller om det er noe som kan ødelegge for hvordan folk oppfatter ham i offentligheten. Derfor deltar han for eksempel på alle foreldremøter.

Jeg gikk ut av forholdet fordi jeg opplevde at dette er en mann jeg ikke kan stole på. Om jeg sto i en livskrise, ville ikke han være der for å støtte meg. Og nå er min største frykt at barna skal oppleve det samme. De er uansett slitne av å vente på en far som mener at alle må være fleksible ut fra hans hverdag. Selv om vi har det mye bedre nå som vi bor uten ham, må vi likevel forholde oss til at han er en beundret og kjent person som mange er glad i, og som han også viser mye kjærlighet overfor. Det er bare så utrolig sårt for barna at de ikke føler at de er viktigere enn alle dem som beundrer ham.

Hvordan skal jeg forholde meg til dette, slik at han sårer barna minst mulig?

Psykolog Frode Thuen svarer:

Les hele saken med abonnement