«Plutselig slo han meg hardt i magen med knyttet hånd og slengte meg med voldsom kraft inn i veggen»

Under en heftig krangel slo samboeren henne så hardt at hun lå sjokkert tilbake. Kan hun stole på at det ikke vil skje igjen?

Publisert: Publisert:

For noen måneder siden var samboeren min voldelig mot meg, og nå er jeg veldig usikker på om jeg kan fortsette samlivet med ham. Det skjedde i en situasjon der vi begge var beruset – han riktignok mye mer enn meg.

Vi begynte å krangle om en filleting, men han hisset seg enormt opp og skjelte meg ut på det groveste. Da jeg prøvde å svare, slo han meg plutselig hardt i magen med knyttet hånd og slengte meg med voldsom kraft inn i veggen. Jeg segnet om på gulvet og fikk ikke frem et ord, så sjokkert ble jeg.

Les svaret fra Frode Thuen lenger ned i saken.

Han ble nok sjokkert, han også. Han beklaget i alle fall med en gang, og sa at han ikke visste hva som hadde gått av ham. Og at han aldri hadde gjort noe lignende før. Samtidig unnskyldte han seg med at han hadde hatt mye å stri med i det siste, og at han var blitt så provosert av noe jeg sa da vi kranglet. Derfor hadde han dessverre tiltet fullstendig.

Når vi har snakket om det i etterkant, og det har vi gjort mange ganger, har han gjentatt disse unnskyldningene. Men det virker som han mener at det egentlig var min skyld, fordi jeg provoserte ham.

Når jeg spør ham rett ut om dette, avfeier han det og tar det fulle og hele ansvaret. I neste setning påpeker han likevel hvor mye jeg provoserte ham. Så i beste fall er han veldig dobbel med hensyn til hvem som hadde ansvaret for at det skjedde. I verste fall snakker han meg bare etter munnen, men mener egentlig at det var min skyld.

Kaller det «ondsinnede rykter fra en eks»

Via omveier har jeg fått høre at det var flere tilfeller av grov vold også i hans forrige samboerskap. Han skal ha deltatt på et sinnemestringskurs i denne perioden, men tydeligvis uten at det har hindret ham i å utøve vold også mot meg.

Til meg sier han at det bare er ondsinnede rykter fra hans eks. Ifølge ham skal hun ha blitt såret og krenket da han ikke lenger ville være sammen med henne, og derfor skal hun ha begynt å spre usannheter om ham.

Men jeg har altså hørt en veldig annerledes versjon om dette forholdet, og hvordan det ble slutt, fra personer som jeg har all grunn til å stole på.

Foreldrene sier: Forlat ham

Så alt tilsier vel at jeg bør gjøre det slutt med ham. Samtidig har vi hatt mye bra sammen helt frem til denne episoden. Jeg er sikker på at vi kan komme tilbake dit, dersom jeg klarer å legge hendelsen bak meg.

Han forsikrer at han har lært mye om seg selv av det som har skjedd og av våre samtaler i etterkant, og at dette aldri vil skje igjen. Og av og til klarer han nesten å overbevise meg. Men i neste øyeblikk melder tvilen seg igjen. Da blir jeg vettskremt ved tanken på at han prøver å manipulere meg til å akseptere noe som jeg absolutt ikke kan akseptere.

Jeg fortalte foreldrene mine om det som skjedde, og de er krystallklare på at jeg ikke kan fortsette forholdet til ham. Nå er de kjempebekymret og skuffet over at jeg ikke allerede har avsluttet det. Men hva tenker du – er det helt opplagt at jeg bør gå? Eller er det noen som helst grunn til å stole på at han aldri vil gjøre noe sånt igjen? Jeg vil så gjerne gi ham en ny sjanse, hvis det er grunnlag for det.

Psykolog Frode Thuen svarer:

Les hele saken med abonnement