Hun trives aller best i Garborgs rike

I 25 år har de levd tett, Inger og Arne. To sjeler som alltid lengter hjem, inn i trollheimen. Livene deres ble vevd sammen – som til en fargerik roman.

Publisert: Publisert:

En morgenstund i grålysningen. Langt der ute i mørket, under den svarte himmelen, buldrer hav mot land. Mektig, ustoppelig, urolig.

Landskapet bak haugen hun står på; et karrig, steinete stykke Norge i hvit vinterdrakt.

En mus har rasket over snøen. Små føtter har svingt til venstre mot en stein, så bak noen gresstrå som er innkapslet i nattefrosten, danset bortover stien som bukter seg mykt innover i stillheten, bort fra hverdagslivets hamrende puls. Noen meter lenger fremme dukker andre og større spor opp av snøen. En rev har trasket samme vei som musa. Et stykke vandrer sporene sammen, før de skiller lag og forsvinner i hver sin retning.

Sakte flyter skyene bort, som gardiner som trekkes til side for å slippe lyset inn, og en stor måne henger plutselig sterk, nær og lav over jordlapper som mennesker har dyrket og pleiet i hundrevis av år.

Lykkeøyeblikket får henne til å smile. – Så vakkert, så utrolig vakkert.

Les hele saken med abonnement