Hun fikk barn alene, og derfor nektet mormoren å sitte barnevakt

Hun var singel da hun ble mor. Derfor nektet moren å sitte barnevakt.

Publisert: Publisert:

Takk for alle dine gode svar i A-magasinet. Da jeg leste om kvinnen som opplevde at foreldrene vendte henne ryggen da hun valgte å skille seg, kjente jeg meg veldig igjen.

Jeg fikk nemlig i sin tid et barn som singel, noe som førte til at min mor sa til meg at jeg ikke trengte å be henne om å være barnevakt. For hun hadde bedre ting å ta seg til. Jeg spurte henne likevel et par ganger, men fikk alltid nei. For barna til mine søsken har hun derimot stilt opp.

Så hvordan klarer man å unngå å bli bitter eller full av hat, eller kjenne på manglende respekt?

Stikkordet er tilgivelse. Jeg sier ikke at det er lett. Jeg har gått mange runder med meg selv, og jeg har jo ikke glemt det hun gjorde. Men jeg har likevel tilgitt henne.

Les psykolog Frode Thuens svar lenger ned.

Men noe angrer jeg likevel på

Jeg skulle ha snakket ut med min mor før hun ble dement. Dermed ga jeg henne aldri muligheten til å be om tilgivelse. Men jeg vet inni meg, at hun på sine eldre dager, ville ha angret på at hun ikke satt barnevakt. Og at hun ikke hadde mer kontakt med oss, så hun kunne blitt kjent med barnebarnet sitt.

Tilgivelse frigjør fra bitterhet og vonde tanker og følelser. Og det frigjør gleden og latteren. Så når jeg nå besøker min mor på sykehjemmet, kommer jeg med kjærlighet. Og jeg blir møtt med kjærlighet. Likevel lurer jeg på om det er kontroversielt å snakke om tilgivelse?

Psykolog Frode Thuen svarer:

Les hele saken med abonnement