Han har endret livet til kvinner over hele verden

Kona trodde Arunachalam Muruganantham hadde mistet vettet. Nå brukes oppfinnelsen hans av millioner av indiske kvinner.

– Hele landsbyen trodde jeg var en pervers tulling. Kona mi forlot meg. Moren min gråt, sier Arunachalam Muruganantham.

Året var 1998, og Muruganantham var en forelsket, nygift mann som stadig fant på morsomheter for å erte sin kone. Da han en dag spratt rundt henne mens hun bar noe bak ryggen, fikk han seg en ørefik.

Han hadde oppdaget det blodige tørkleet hun forsøkte å skjule.

– Jeg ville ikke engang vasket mopeden min med den skitne filla, sier Muruganantham til Aftenposten på telefon fra Coimbatore i det sørlige India.

– Slike tøyrester brukte hun fordi engangsbind fra butikken var for dyre.

Han innså at dette gjaldt søstrene hans også. Og moren. Og alle de andre kvinnene han kjente.

En av verdens mest innflytelsesrike

Episoden ble starten på Murugananthams arbeid for å bryte et stort tabu i India – kvinners menstruasjon – og sørge for fattige kvinners tilgang til rimelige bind. En hverdagsdetalj som har store samfunnsmessige konsekvenser. Så store at Time Magazine i 2014 mente han var en av verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker.

«I en liten by i India har en manns sympati med sin kone satt i gang en revolusjon,» skrev det anerkjente magasinet.

I dag er den sosiale entreprenørens visjon spredt til mange utviklingsland. Han har mottatt flere priser og får henvendelser fra hele verden. Når han ikke befinner seg langt ute på landsbygda i India, taler han for politikere og organisasjoner på alle kontinenter. I USA er det laget dokumentarfilm om ham, og i januar 2018 kommer Bollywoodfilmen Padman, basert på historien hans. I India lanseres den i dag.

Mann med bind

Ivrig etter å hjelpe sin kone, lagde Muruganantham et bind av bomull til henne. Det funket dårlig. Han begynte å eksperimentere med ulike materialer og sydde sammen rimelige varianter. De måtte testes.

Han trengte flere forsøkspersoner – blødende unge kvinner som kunne si noe om de ulike modellenes absorberingsevne. Men søstrene hans nektet. Jenter han kontaktet på universitetet i den nærmeste byen, trodde han var gal og skygget unna.

Til sist skaffet han seg noen liter dyreblod som han fylte i en blære med en slange som gikk ned i hans egen underbukse. Der la han et hjemmeprodusert bind. Så syklet han rundt i de støvete gatene i den fattige landsbyen der han hadde vokst opp. Med dyreblod sivende inn i undertøyet og nedover bena, vandret han mellom fløytende motorsykler og skranglete pickups, forbi kyrne som beitet under banantrærne.

Folk så på ham som en gærning. Etter en tid orket ikke kona mer. Hun reiste hjem til sin mor.

Mens var et tema for Erna Solberg i FN

Menstruasjonshygiene er en viktig faktor for flere av FNs mål for bærekraftig utvikling mot år 2030, som utdanning for alle, likestilling og en bærekraftig økonomisk vekst.

I september i fjor tok statsminister Erna Solberg temaet opp ved Global Citizen Live i forbindelse med sitt besøk til FNs generalforsamling.

– I mange land er menstruasjon en grunn til at jenter slutter på skolen. Praktiske forhold, som mangel på toaletter, sanitærartikler og vaskemuligheter, må ikke hindre jenter i å få utdanning, sa statsministeren.

Det er nemlig nettopp slikt som gjør at jenter i mange land er borte fra skolen. De tyr til filler, blader, avispapir eller sand for å fange opp blodet. Det er uhygienisk og fører ofte til infeksjoner.

Nærmere 14 millioner barn i India har ikke tilgang til toalett på skolen.

– Det er nedverdigende og særlig vanskelig for unge jenter som har mens, sier Camilla Viken, generalsekretær i UNICEF.

– Men mer alvorlig er det at manglende sanitærforhold hindrer kvinners utvikling og deltagelse i samfunnet, fortsetter hun.

For ikke bare påvirker det den enkeltes personlige hygiene, og dermed deres helse. Mange jenter slutter skolen helt idet de når puberteten.

Jenter isoleres

India er ett av flere land der menstruasjon er skambelagt, og kvinner anses som «urene». Noen steder, som i Nepal og det nordlige India, isoleres jentene i egne menstruasjonshytter utenfor landsbyen.

Ennå i dag kommer første mens som en overraskelse på over halvparten av jentene i India – ingen har snakket med dem om det.

– Myter og uvitenhet rundt menstruasjon gjør livet unødvendig vanskelig for jenter. Isoleringen utsetter dem for farer: vold og overgrep, slangebitt og livsfarlige insektstikk. De har begrenset tilgang til vann, og det gir svært dårlig hygiene. Noen blir syke og dør. Opplysningsarbeid i samarbeid med lokalsamfunnet er viktig, ikke bare overfor jenter, men også gutter og menn, sier Viken.

Det at jenter fra pubertetsalder blir avskåret fra samfunnet og er borte fra skolen, gjør at de blir liggende etter guttene i utdanningsløpet. Plan International har beregnet at det koster utviklings- og lavkostland bortimot 850 milliarder kroner hvert år i tapt økonomisk vekst. For India alene, er tallet rundt 280 milliarder kroner.

– Hygiene- og sykdomsaspektet er en relativt liten sak når man ser på de vidtrekkende konsekvensene av at jentene hindres i å bygge en fremtid for seg selv, sier Camilla Viken.

For kvinner, av kvinner

Muruganantham ga ikke opp da kona forlot ham. Heller ikke da moren oppdaget hva han drev med:

– Hun ville så gjerne at jeg skulle ta utdannelse og bli politimann. Nå ble hun helt fra seg, forteller han.

Men for Muruganantham handlet dette ikke lengre bare om å hjelpe kvinnene i familien.

– Jeg skjønte at menstruasjon var et problem, og at det jeg hadde sett, bare var toppen av isfjellet.

Han hadde fått en besettelse: Å produsere lavkostbind for alle kvinner som trengte det i India. Etter mye prøving og feiling bygde han en maskin for å lage bind som ville koste en brøkdel av det de kjente produsentene tok. Han startet produksjon i et skur med blikktak og ansatte nabokvinner. Slik skapte han arbeidsplasser.

2000 minifabrikker

Da Muruganantham vant en nasjonal innovasjonspris for oppfinnelsen sin, kunne han lage flere sanitetsbindmaskiner og frakte dem til andre landsbyer. Nå står det over 2000 slike maskiner rundt i India, et land der 70 prosent av befolkningen bor på landsbygda.

– Mange mennesker bor så avsides at man ikke kan ta seg dit med bil. Vi må gå i flere timer fra veien for å få installert maskinen, forteller Muruganantham.

På hvert sted der de setter opp en minifabrikk, får fattige kvinner mulighet for jobb. Og bedre hygiene.

– Ideen er at det skal være et produkt av kvinner, for kvinner, sier han.

Maskinene hans er etterspurt i flere land. De blir kjøpt av ideelle organisasjoner og selvhjelpsgrupper for kvinner. Bistandsorganisasjoner installerer dem i flyktningleirer i Afrika og Midtøsten.

I dag driver Muruganantham businessen Jayaashree Industries, som selger både rimelige sanitetsbind og maskiner som kan produsere dem.

– De som besøker oss, er overrasket over at vi kan utrette så mye fra en fabrikk med blikktak, ler han.

Tabu også i Vesten

Når Muruganantham reiser rundt og forteller om arbeidet sitt, oppfordrer han ungdommer til å bruke utdannelsen sin til å skape noe som gjør verden bedre.

– Uansett hvor jeg reiser – om det er blant fattige i utviklingsland eller blant høyt utdannede, velstående kvinner i Belgia eller Tyskland – er menstruasjon et tema kvinner ikke snakker om med sine ektemenn eller brødre. Menstruasjon er fortsatt tabu, mener Muruganantham.

– Det er ikke tigeren som er den sterkeste av Guds skapninger. Heller ikke elefanten eller løven. Det er kvinnen. Derfor vil jeg styrke kvinner.

For noen år siden sa han at han ville skaffe jobb til en million indiske kvinner. Nå går han for ti millioner på verdensbasis. Han er optimist. Kona er kommet tilbake. Moren er stolt.

– Ja, nå er hun fornøyd, ler Arunachalam Muruganantham.

– Hun pleier å si: Se hva sønnen min har fått til uten utdannelse. Forestill deg hva han ville klart hvis han hadde gått på universitetet!