Reklamebyrå ville hjelpe politiet i jakten på Birgittes drapsmann

Et av Norges største reklamebyråer ville hjelpe etterforskerne med å oppklare Birgitte-saken på utradisjonelt vis. Gjennom en storstilt kampanje i norske medier ville byrået appellere direkte til gjerningsmannen og skaffe tips fra vitner. Men politiet takket nei til gratishjelpen.

To reklameskapere i Stavanger ble så grepet av drapet på Birgitte Tengs at de bestemte seg for å forsøke å hjelpe politiet med å oppklare saken. Gjennom en storstilt annonsekampanje skulle de få vitner - og i beste fall drapsmannen selv - til å melde seg. Foto: Kristian Jacobsen

  • Hans Petter Aass
    Journalist
Publisert: Publisert:

Høsten 1995 – rundt fem måneder etter at 17-åringen ble funnet brutalt drept på Karmøy – bestemte ledelsen i Bates’ seg for at reklamebyrået var villige til å bruke store penger i et forsøk på å skaffe opplysninger som kunne oppklare mordet på Birgitte Tengs.

Pengene skulle gå til å plassere appeller til gjerningsmann og mulige vitner på dobbeltsider i noen av landets største aviser hver dag i én uke. Dessuten ville Bates lage reklamefilmer som skulle vises både på TV2 og i kinosaler rundt om i Norge. Alle utgiftene ved kampanjen skulle dekkes av Bates.

Det uvanlige initiativet har aldri tidligere vært offentlig kjent. Dokumentasjon fra 1995 og 1996 som Aftenbladet er i besittelse av, viser at kampanjen flere ganger ble diskutert i etterforskningsledelsen. Til slutt valgte Haugaland og Sunnhordland politidistrikt likevel å avvise tilbudet fra Bates.

Politiledelsen mente den omfattende medieomtalen saken i seg selv genererte var nok til at politiet ville få de opplysningene de trengte.

Kjell Ramsdal (t.v) og Morten Aamodt ville bruke reklamevirkemidler for å appellere til følelsene til både vitner og den ansvarlige for Birgitte Tengs’ død. Sensommeren og høsten 1995 brukte de to mange kveldstimer på Bates-kontoret for å jobbe med tekstutkast til en kampanje som de håpet kunne bidra til å oppklare drapet. Foto: Kristian Jacobsen

Ville appellere til følelser

– Vi mente det kunne være interessant å bruke reklamens virkemidler i et forsøk på å skaffe etterforskerne opplysninger. Vi jobber med å appellere til folks følelser. Vår oppfatning var at dette kunne ha noe for seg også for å treffe gjerningsmannen direkte med et budskap, eller få vitner til å komme med tips i saken, forteller Morten Aamodt og Kjell Ramsdal.

I 1995 jobbet de begge ved reklamebyrået Bates’ avdelingskontor i Stavanger. Ramsdal, som selv er fra Karmøy, og Aamodt var begge blitt sterkt grepet av den brutale ugjerningen som hadde funnet sted utenfor Kopervik om morgenen 6. mai det samme året. Drapet på 17 år gamle Birgitte Tengs og politiets jakt på gjerningsmannen utløste en voldsom medieomtale.

– Vi ble vel litt besatte av denne saken, og tenkte vi hadde lyst til å se om det var noe vi kunne gjøre for å gi pårørende og lokalsamfunn svar. Så dukket denne ideen opp. De første ukene involverte vi ingen ingen andre, og jobbet om kveldene. Etterhvert hadde vi kommet så langt at vi ville høre med ledelsen om dette var noe de ville være med på, sier Aamodt.

Morten Aamodt og Kjell Ramsdal laget flere utkast til reklametekster. Foto: Kristian Jacobsen

Tok regningen

Bates er i dag nedlagt, men var midt på 1990-tallet Norges ledende reklamebyrå. 3. oktober dro Aamodt og Ramsdal til byråets lokaler på Aker Brygge for å presentere prosjektet for ledelsen.

Allerede under første møtet ble det bestemt at Bates skulle ta alle kostnader for et prosjekt der hovedmålsettingen rett og slett var å få drapsmannen til selv å melde seg for politiet. Dessuten ville man appellere til vitner og skape ny oppmerksomhet om den uoppklarte saken.

– Bates skulle ikke synes i prosjektet. Annonsene skulle ikke merkes med byråets navn. Dessuten var det enighet om at vi ikke skulle melde prosjektet på i konkurranser. Det var et ønske om å bidra i saken, sier Aamodt.

For å dempe risikoen for at reklamebyrået ble beskyldt for å bruke tragedien til egen vinning, ble det også besluttet at ingenting skulle skje uten at politiet fremsto som avsendere av kampanjen.

Les også

Drapet på Birgitte Tengs - den vondeste saken han har dekket

BAKGRUNN: Som ung journalist skrev Hans Petter Aass om drapet på 17 år gamle Birgitte Tengs på Karmøy.

Politiet ble nysgjerrige

Bare en drøy uke senere dro Kjell Ramsdal og en annen Bates-representant til Haugesund for å møte etterforskningsleder Ståle Finsal fra Kripos, Karmøy-lensmann Dagfinn Torstveit og lensmannskontorets medieansvarlige for Birgitte-saken, Reidar Gaupås.

“Politiet var interesserte i forslaget og stilte seg positive til å prøve nye og utradisjonelle metoder. De forutsatte at vi ikke blottla politiets arbeidsmetoder og at de fikk se og godkjenne løsningene.”, heter det i referatet fra møtet som fant sted 12. oktober.

Etter møtet med etterforskningsledelsen satt Ramsdal og Aamodt i gang med å lage avisannonsene. De laget også manuset til en reklamefilm. Noen uker senere dro Bates-representantene tilbake til Haugesund for å presentere kampanjen for etterforskningsledelsen.

– Etter at vi hadde gjort oss ferdige, ble vi sendt på gangen så politiet kunne diskutere hva de ville gjøre. Etter en stund fikk vi beskjed om at vi måtte holde presentasjonen én gang til fordi politimester Karl-Henrik Sjursen ikke var til stede første gang. Da vi hadde gjort det, sa Sjursen at han ville gi oss en tilbakemelding. Vi var spente og oppildnet da vi dro tilbake til Stavanger, sier de to reklamefolkene.

Avslag

Ikke lenge etter fikk de et kort avslagsbrev fra politimesteren.

– Begrunnelsen var at det aldri var gjort noe slikt i Norge tidligere. Vi var veldig skuffet og overrasket. Vi følte at Kripos hadde vært genuint interesserte, innrømmer Ramsdal.

29. desember 1995 sendte Bates derfor et nytt brev til politimesteren. Henvendelsen var blant annet foranlediget av at Birgittes morfar like før jul hadde latt seg intervjue og uttrykt frykt for at ugjerningen aldri ville bli oppklart.

En drøy måned senere svarte politiinspektør Gro Rossehaug i Haugesund på henvendelsen. Hun opplyste at det 31. januar 1996 hadde vært et evalueringsmøte i Birgitte-saken, der også representanter fra Riksadvokaten, statsadvokatene i Rogaland. Lokalt politi og Kripos hadde vært til stede.

Under møtet hadde også Bates-tilbudet blitt diskutert. Konklusjonen var at gjentatte appeller til gjerningsmannen om å melde seg til politiet allerede var prøvd ut.

“Politiet ser det ikke som hensiktsmessig å forfølge dette videre”, skrev Rossehaug før hun takket for Bates’ engasjement i saken.

Husker ikke henvendelse

– Vi kunne gått videre og hørt om de pårørende hadde vært interesserte i å stå som avsender av kampanjen, men vi var veldig opptatt av at politiet måtte være med på laget. Det siste vi ville var jo å ødelegge for etterforskningen. Så da dette avslaget kom, ga vi opp, sier Aamodt.

I høst ble den uoppklarte Karmøy-saken igjen svært aktuell gjennom TV2s serie “Hvem drepte Birgitte Tengs?”.

– Vi forstår at vårt initiativ i 1995 og 1996 var uvanlig, men mener at det prinsipielt ikke bør være noe i veien for utradisjonelle tiltak i forbindelse med etterforskningen av en drapssak. Dessverre får vi aldri vite hvordan en kampanje med reklamens virkemidler hadde fungert for å fremskaffe tips i Birgitte-saken, sier Aamodt.

Tidligere politimester Karl-Henrik Sjursen i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt sier han ikke husker henvendelsen fra reklamebyrået. Han ønsker ikke å diskutere spørsmålet på et prinsipielt grunnlag.

Her er politimester Karl-Henrik Sjursen, politiinspektør Gro Rossehaug og etterforskningsleder Ståle Finsal fra Kripos på en pressekonferanse etter at Birgittes fetter i februar 1997 ble pågrepet for drapet på den 17 år gamle jenta. Foto: Hansen, Alf Ove

Ikke kjent med lignende tilbud

Førstestatsadvokat Terje Nybøe hos Riksadvokaten sier at politi og påtalemyndighet i prinsippet selv bør stå for etterforskning og bevisinnhenting i straffesaker.

_ Men det er ikke slik at det er hugget i stein at vi ikke kan motta forskjellige former for bistand fra private eller andre utenforstående. Det finnes jo for eksempel noen tilfeller der eksterne med et sterkt ønske om å få en sak oppklart har utlovet dusør uten at verken vi eller politiet motsetter oss dette, sier Nybøe.

Førstestatsadvokaten er ikke kjent med at reklamebyråer i andre saker har kontaktet etterforskningsledelsen for å iverksette kampanjer for å nå frem til gjerningspersoner eller vitner.

_ Nei, det kan jeg ikke erindre at jeg har hørt om gjennom mine ti år hos riksadvokaten eller fra min tid som statsadvokat i Oslo før det, sier Nybøe.

Førstestatsadvokat Terje Nybøe hos Riksadvokaten er ikke kjent med at reklamebyråer i andre saker har kontaktet politiet i forbindelse med pågående drapsetterforskninger. Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

_ Hvordan ville dere stilt dere til et slikt tilbud dersom det dukket opp i forbindelse med en større straffesak nå?

_ Det har vi ikke et prinsipielt syn på, derfor er det vanskelig å svare generelt. Det er vel riktig å si at eventuelle initiativ av denne typen må vurderes fra sak til sak, sier Nybøe.

Publisert:

Les også

  1. Birgitte-saken: Analyseresultater ikke klar før 2019

  2. Tor Mikkel Wara vil ikke blande seg i Birgitte Tengs-etterforskning

Mest lest

  1. Vil kaste Bandidos ut fra hus i Hillevåg

  2. 18-åring mistet lappen etter å ha kjørt i 131 km/t på Motorveien

  3. Turistforeningen fra­råder populær tur ved Lysefjorden

  4. Med to ord fikk han en samlet norsk samfunns­elite til å innse korona-alvoret

  1. Birgitte-saken
  2. Kripos
  3. Politiet
  4. Etterforskning