– Det er overraskende mange som har grått til meg på byen

Han har tatt et oppgjør med en fraværende far og ironi-humoren.
På lille julaften vil han helst unngå å se seg selv, når han leder Kvelden før kvelden på NRK.

Publisert: Publisert:

– Nå er jeg 31 år, så jeg vet ikke hvor lenge jeg kan holde på med den frykten for ikke å få jobb, sier Mikkel Niva, som har korttidskontrakt hos NRK, men like fullt er en av Norges mest profilerte programlederne. Foto: Tor Stenersen

  • Per Magnus Riseng
  • Tor Stenersen (foto)

(AFTENPOSTEN): – Ai, faen! Satan!

Banneordene strømmer fra munnen til mannen som mandag skal lede koselige Kvelden før kvelden på NRK. Rundt ham singler det i glass. Flammer knitrer.

– Helvete, det begynte å brenne her!

For mannen i den andre enden av linjen, en ansatt hos Jernia på Rena, begynte dette som en helt vanlig telefon fra en kunde som ringte fra kjelleren og ønsket hjelp til å starte en snøfreser. Nå har samtalen kollapset i lyden av en rasert kjeller og rop om «Hjæææælp!» på improvisert hedmarksdialekt.

Mikkel Niva legger på.

Herman Flesvig, sittende i stolen ved siden av ham i radiostudioet på Marienlyst, bryter ut i latter.

– Jeg syntes det var veldig gøy da det begynte å brenne!

– Vi må ringe opp han stakkaren her, sier Niva.


  • Her kan du se tulleringingen:

Driver en av Norges største podkaster

Siden mars har de to NRK-profilene laget sin egen ukentlige podkast, Friminutt, kokt opp på en oppskrift av fjas, parodier og tulletelefoner som denne. Folk har slukt det.

På ni måneder er de blitt blant landets største, med opp mot 140.000 nedlastinger pr. episode. For Niva er suksessen et tegn på at mange ønsker en varmere humor.

– At man kommer litt nærmere hverandre i stedet for å distansere seg så veldig med vitser som hele tiden skal være sånne lag hvor vi skal observere verden på en teit måte. Heller prøve å være i det. Tørre å være litt sårbare og være litt glad i hverandre mens man tuller, sier han.

En annen viktig ingrediens kan være kontrasten mellom de to. Under morgenens forberedelser fortalte Flesvig at han hadde prøvd VR-porno på fest og tatt seg en drink hjemme, naken, for å feire rekordtallene til sitt nye program Førstegangstjenesten, der Niva også spiller og skriver.

Niva fortalte at han hadde lært seg å løse Rubiks kube.

Med John Brungot (t.v.), Else Kåss Furuseth, Sigrid Bonde Tusvik og Anders Nilsen fra Torsdag kveld fra Nydalen i 2014. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Nå, etter at de har spilt inn podkasten og stilt opp i to andre programmer som ønsket dem som ønsket deres bidrag, tar Niva farvel med makkeren og tusler ned mot resepsjonen i NRK-bygget.

– Jeg husker når jeg ikke har jobbet her. Det er veldig lett å føle seg ekskludert, sier han.

Nå er han det motsatte av ekskludert. I 2019 har han ledet Melodi Grand Prix Junior, Sommeråpent, TV-aksjonen, Kvelden før kvelden og reist Jorden rundt på 6 steg med Flesvig. Utenfor radioresepsjonen hopper han i en taxi med kurs mot sentrum og forberedelser til Maestro, programmet han skal lede på NRK fra januar.

– Denne høsten har det vært helt sinnssykt mye, faktisk, sier Niva i baksetet.

Niva kan være litt irriterende å jobbe med, tror han selv, en liten kontrollfrik. Særlig da han jobbet på den veldig personlige miniserien Uten pappa som gikk på NRK i fjor høst. I programmet fortalte han om oppveksten med en alenemor og han dro for å konfrontere den alkoholiserte faren som flyttet til Danmark da Niva var to.

– Misforstå meg rett, men jeg tror det er mange sånne nå-skal-jeg-fikse-meg-sjæl-programmer som ikke egentlig gjør så mye for en. Men for meg handlet dette faktisk om hundre prosent ekte ting.


Hvis jeg en dag blir pappa, så må jeg passe på å senke forventningene mine til hvordan jeg skal bli som far.

En sint og utspekulert gutt

Han var fra Danmark, hun var fra Norge. De møttes på ferie i Mosambik.

Der ble hun gravid, ikke planlagt, mens hun knapt hadde fylt 20. De flyttet til hennes hjemland for å bli en familie. Men han drakk, havnet i trøbbel, drakk mer. Det holdt i to år, så tok hun med seg sønnen og dro.

Foto: Stenersen, Tor

Morens studier sendte dem flere ganger på flyttefot, og sønnen ble vant til å stå ved siden av lærere som fortalte elevene at «I dag har vi fått en ny i klassen, dette er Mikkel.» Han var mye sint. Og utspekulert. Da moren leverte ham i barnehagen, kunne han finne på å rope «Nei, ikke slå meg!», helt uten grunn, bare for å stresse moren.

– Jeg hadde noen år hvor jeg var mye alene. Jeg gikk jo i barnehagen og på skolen og hadde venner, men jeg var ganske mye for meg selv også, og jeg lekte ikke så mye med leker da jeg var liten. Men jeg arrangerte mye greier. Jeg spilte forestilling, laget danser, laget radio sammen med bamsene mine.

Han fant en likesinnet i bøkene om Albert Åberg: En som også kunne være utspekulert. Som finurlig halte ut leggetiden og snek seg til bestemors kakeboks med et lurt smil og en hysjende pekefinger foran munnen. En tidvis ensom gutt som manglet én forelder og forsvant langt inn i egne fantasiverdener.

Sammen med moren flyttet Niva mye rundt som barn. Men da hun ville flytte til Lofoten, satte han ned foten. Foto: Privat

– Albert Åberg er ganske mørkt, det er ikke kjempemye lyspunkter egentlig. Men den treffer jo bra, det er sånn mange har det, sier Niva.

Kanskje var han en sint gutt, men han var også nysgjerrig og bestemt. En dag han ble stengt ute hjemmefra ved et uhell, fikk han tak i noen bocciaballer, lærte seg å sjonglere og gjøglet flere år i et nysirkus.

Hele barndommen ville han bli skuespiller. Da han havnet på venteliste hos alle dramalinjene han hadde søkt, ringte han dem daglig for å høre om noe var blitt ledig. Et par måneder inn i skoleåret ringte Kirkeparken videregående i Moss og fortalte at han kunne komme dit, selv om han egentlig bare var på fjerdeplass.

– Jeg ble så sinnssykt glad, sier Niva.

Samtidig kunngjorde moren at de skulle flytte til Lofoten, sammen med stefaren og lillesøsknene. Mikkel nektet. Gjennom oppveksten hadde han gått på syv ulike skoler. Den åttende skulle han velge selv. Mens familien flyttet nordover, flyttet 15-åringen på hybel.

Med medprogramleder for Kvelden før kvelden, Haddy Njie. Foto: NRK

Da drømmen døde

Salen er hvitkledd, i anledning et juleshow. Mikkel Niva sitter øverst i seteradene og scenen de fikk gravd ut da flere av Oslos improteater-grupper i 2011 gikk sammen om å starte og bygge Det Andre Teatret her på Lilleborg

– Jeg får alltid gåsehud og blir rørt når jeg tenker på dette stedet, sier han.

Skuespillerdrømmen førte ham til anerkjente Romerike Folkehøgskole. Der døde den brått da han innså hvor flinke de andre var og hvor lite han egentlig likte å pugge manus.

Samtidig var han blitt hodestups forelsket i improvisert teater. Da en kompis foreslo at han prøvde det på videregående, var han skeptisk. Så prøvde han. Og folk lo.

– Så fikk jeg ganske mye bekreftelse, og da var det plutselig veldig interessant for meg, sier han med et glis.

– Det er det der å ha et manus og formidle noen andres ord, det synes jeg er vanskelig. Men jeg elsker jo impro. Så jeg har kommet frem til konklusjonen at jeg kanskje bare er en veldig lat skuespiller.

Da han skulle konfirmeres, hadde Niva fått beskjed om at faren endelig var blitt rusfri og skulle være med og feire den store dagen. Under seremonien sto tenåringen på scenen og ønsket intenst at døren i salen skulle gå opp, at faren bare var blitt forsinket. Men han dukket aldri opp. Foto: Privat

Improvisjonen hjalp ham til hans første TV-jobb, hos Torsdag kveld fra Nydalen, der han blant annet, ivrig på å gjøre inntrykk hos seerne, klatret over gjerdet til den russiske ambassaden – og beinfløy ut igjen da en dresskledd mann med kjepp kom busende ut etter ham.

Det er bare et par år siden han urolig lurte på hva neste oppdrag skulle bli. Han stilte seg opp foran den rette inngangsdøren hos NRK, lot som han snakket i telefonen helt til den rette personen dukket opp og Niva «tilfeldigvis» fulgte vedkommende inn og slo av en prat der han smatt inn en idé eller to. En utspekulert mann som snek seg frem til kakeboksen.

Det hender folk som kjenner ham spør om han egentlig liker jobben sin. For han virker da ikke så glad når han holder på?

– Jeg elsker jobben min. Men over tid er jeg blitt god på å holde entusiasmen nede.

Han har bare lyst til å «gjøre en skikkelig, skikkelig god jobb», sier han. Og det krever jo jobb, fokus.

– Men du klarer å nyte det fortsatt, det overskygger ikke gleden ved jobben?

– Jo, jeg klarer å nyte det, men det er som oftest ... det høres kanskje rart ut, men det beste med å gjøre live-TV er de to dagene etter sending. For da har du gjort jobben, du er ferdig, og du er fornøyd. Da er du bare fri som fuglen og megahappy. Og så, sakte, men sikkert, sånn dag to, så kommer den krypende, den følelsen: Hva skal du gjøre nå, da? Hva blir neste jobb? Nå må du se fremover!

Menn som gråter på byen

Ideen var først å lage et selvironisk humorprogram. Nå skulle han lage underholdning av at han dro på gutteturer med menn han så opp til. Farsfiguren og den farløse programlederen, liksom.

– Det var så distansert som du kunne få det, sier Niva.

Han hadde snakket med folk, hadde en halvveis avtale med Bjørn Eidsvåg om å dra til Roma for å drikke Amarone. Fisketur med Bård Tufte. Men så satte de seg ned med fokusgruppen i P3, gutter i alderen 19 til 21. Tilbakemeldingen: De ville ha ekte ting, ikke lettbent underholdning om et alvorlig tema.

Niva snudde. Resultatet ble Uten pappa, fem uironiske episoder der han og faren ender med en tur til Mosambik hvor de får snakket ut, ikke langt fra der faren og moren møttes for 31 år siden.

Niva gråt på premieren.

– For da var jeg så utladet. Og det å se andre faktisk like det jeg har gjort, det var så ... Jeg er veldig opptatt av bekreftelse. Dessverre.

Etter serien kom en flom av tilbakemeldinger fra seere som delte egne historier, jenter som fortalte om kjærester som aldri hadde villet snakke om sin manglende far, men nå satt og gråt foran skjermen.

– Det er overraskende mange som har grått til meg på byen. De er sikkert beruset og blir emosjonelt overveldet over at de forteller meg ting de ikke har sagt før.

– Det legger ikke en demper på byturen?

– Ingenting varmer mer enn at folk har lyst til å fortelle meg om det. Du må ikke glemme at det også gjør at jeg føler meg litt mindre alene.

Niva har ikke veldig mye mer kontakt med faren enn før. Men de er venner, meldes iblant, og har ikke lenger noe uoppgjort.

– Det er en anerkjennelse av at vi har snakket ut. Han har ikke veldig store forventninger til meg, og jeg har ingen store forventninger til ham.

Niva er etter hvert et velkjent programlederansikt på krinken. Her med vinnerne av MGP jr. tidligere i år. Foto: Tom Hansen / NTB scanpix

Trygg, men fortsatt urolig

Han var fra Elverum, hun var fra Kragerø. De møttes på medisinstudentenes revy.

Mikkel Niva var instruktøren hennes, nå bor de sammen.

– Hun er en helt annen type enn meg: Ryddig, A-menneske. Lar seg ikke påvirke så mye av fremtiden, sier han om kjæresten Maja.

Med samboer, leilighet og roen som kom over ham da han hadde laget Uten pappa, føler han seg tryggere enn før.

– Det er utrolig kjedelige ting som gjør at jeg er blitt tryggere. For min del har jeg nådd de tingene jeg hadde som mål her i livet. Det er ikke veldig høye ambisjoner, men det var å ha et stabilt liv med noen rundt meg, som jeg var trygg med og kunne dele livet med.

NRK har gitt ham en ett år lang programleder-kontrakt. Det er den lengste jobbsikkerheten han har hatt. Heller ikke den har kurert frykten for at telefonen skal slutte å ringe, noe han tenker på nesten hver dag.

– Nå er jeg jo 31 år, så jeg vet ikke hvor lenge jeg kan holde på med den frykten for ikke å få jobb. Det er sikkert noen leger eller forskere som vil si at det er noen stresshormoner i kroppen som ikke er bra på lang sikt, at jeg kanskje dør litt tidligere eller noe sånt. Men samtidig blir man sulten av det. Og jeg føler meg veldig heldig som får lov til å gjøre det jeg gjør nå. Men jeg tar virkelig ingenting for gitt. Virkelig ikke. Jeg søkte lærerhøyskolen for halvannet år siden.

Den fantastiske farsrollen

Samboer, leilighet, trygg jobb – da er det bare én ting som mangler før han har et komplett A4-liv.

– Hvis jeg en dag blir pappa, så må jeg passe på å senke forventningene mine til hvordan jeg skal bli som far. For jeg har hele livet tenkt at jeg skal bli den perfekte pappa. Jeg skal gjøre det motsatte av faren min, jeg skal stille opp, være der hele tiden, være verdens feteste.

Da han gjorde research til Uten pappa, leste han om hvordan barn av skilte foreldre ofte led samme skjebne. De vil gjøre alt rett der foreldrene feilet, så kommer den uunngåelige skuffelsen, de blir skuffet og skilles.

– Jeg må være forberedt på at jeg også kommer til å skuffe den ungen. Og det har jeg tenkt mye på at jeg må jobbe med. For jeg kommer til å bli skikkelig lei meg og skuffet hvis det barnet ikke liker meg – om det så bare er i et kvarter.

Mikkel og Albert

Den ærefulle julejobben ble unnagjort allerede 27. november, 26 kvelder før Kvelden før kvelden faktisk sendes.

– Når man er ung nå, så oppleves det som at man skal være veldig original og gjøre fete og kule ting og lage Skam og programmer som røkker litt. Men jeg synes det er viktig at man tar litt vare på ... at man kommer litt nært innpå hverandre og tør å ta det litt tranquilo og lage litt fin, rolig live-TV også.

Helgen før opptak gled han inn i julestemning ved hjelp av sylte, selvbakte lefser og julemusikk. Det hjalp også at det snødde og at studio var pyntet da han og medprogramleder Haddy Njie spilte inn liksomjulen.

Niva fant en likesinnet i Albert Åberg, gutten med bare én forelder, som sitter mye alene og forsvinner dypt inn i egne fantasiverdener. Foto: Tor Stenersen

Den virkelige julen skal han feire i Kragerø. Niva misliker å se seg selv på TV, men vet han ikke kan protestere hvis svigerforeldrene skrur på NRK lille julaften. Da må han tåle å se seg selv forberede julaften på TV uten at hans eget førjulsprogram ødelegger det virkelige førjulsprogrammet.

Resten av landet får se en blid mann som en gang var en sint gutt, mens ribbe stekes og trær pyntes. Og ser de litt ekstra godt etter på Nivas underarm, får de kanskje et glimt av Albert Åberg, tatovert inn, med et lurt smil og en hysjende pekefinger foran munnen.


Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. 18-åring mistet lappen etter å ha kjørt i 131 km/t på Motorveien

  2. Vil kaste Bandidos ut fra hus i Hillevåg

  3. Turistforeningen fra­råder populær tur ved Lysefjorden

  4. Kjørelærer: – Mange må vente for lenge på å få kjørt opp. Nye bestillingsregler bidrar til kaos

  5. Sjekk denne perlen fra Viking-spilleren: – Jeg bare la den i hjørnet

  6. De lo av den trange T-skjorten og den enorme pyjamasbuksen

  1. Mikkel Niva
  2. Aftenposten Lørdag
  3. NRK
  4. Webview