Er all kranglingen typisk for lesbiske forhold?

De har det veldig fint, helt til de begynner å krangle. Og det gjør de ukentlig. Bør de heller gjøre det slutt enn å flytte sammen?

Publisert: Publisert:

Jeg var nokså nylig blitt samboer med en mann, da jeg første gang ble skikkelig forelsket i en kvinne. Da var jeg i begynnelsen av 20-årene. Det kom ikke som et sjokk på meg, for jeg hadde ofte følt meg litt tiltrukket av andre jenter. Men jeg hadde likevel bare vært kjæreste med gutter, og så på meg selv hovedsakelig som heterofil.

Det er mer enn ti år siden nå, og med tiden er jeg blitt tryggere på min egen legning. Jeg vet at jeg er bifil. Jeg har da også siden den gang hatt noen mer eller mindre faste forhold, hvor jeg vekselvis har vært sammen med kvinner og menn. De fleste har vært med menn, men de siste par årene har jeg vært sammen med en kvinne. Nå har vi begynt å snakke om å flytte sammen. Det blir i så fall første gang jeg lever sammen med en kvinne, men jeg er veldig usikker på om vi bør gjøre det.

Vonde krangler

Av og til kommer vi inn i et veldig dårlig mønster, hvor vi skuffer og sårer hverandre. Da har vi det ikke bra, noen av oss. For min del handler det blant annet om at jeg blir sjalu, og at jeg er usikker på noen av hennes tidligere partnere. Jeg kan også bli sur og bitter og trekke frem enkelte episoder, hvor jeg føler hun har sviktet meg. Dette er egentlig episoder som vi er ferdige med, og som jeg vanligvis ikke tenker på. Men når vi begynner å krangle, kommer de tilbake igjen med full styrke.

Jeg føler meg også fort overkjørt og nedvurdert. Slike følelser kjenner jeg aldri på ellers, hverken når jeg er sammen med henne eller med noen andre. Hun får frem noen følelser hos meg, som jeg kjenner meg ganske fremmed i. Det er liksom ikke min stil å reagere slik. Dette gjør meg forvirret og usikker på meg selv, men også i tvil om forholdet er bra for meg. Og hvis det ikke er det, bør jeg kanskje heller avslutte det enn å flytte sammen med henne.

Matcher på alle områder ellers

Samtidig har vi det veldig bra når vi ikke krangler. Jeg har aldri tidligere hatt en kjæreste som matcher meg så godt på alle mulige områder – både når det gjelder interesser, holdninger og verdier, humor og personlighet. Jeg opplever vel på mange måter at vi er sjelevenner, samtidig som vi også er sterk erotisk tiltrukket av hverandre. Hadde det ikke vært for alle kranglene våre, ville jeg sagt at dette er et perfekt parforhold.

Apropos kranglene, så skulle man kanskje tro at de ville avta etter hvert som vi ble tryggere på hverandre. Men det er det motsatte som har skjedd, nå har vi noe som minner om en krangel nesten ukentlig. Og for hver gang det skjer, blir jeg stadig mer betenkt med hensyn til om vi bør flytte sammen.

I den senere tid har jeg dessuten begynt å lure på om dette er typisk for lesbiske parforhold. Jeg har i alle fall lest at slike forhold har en tendens til å ende i et brudd før eller siden, og mye oftere enn forhold bestående av en mann og en kvinne. Hva tenker du om dette, og har du noen råd og tips om hva jeg bør gjøre? Takknemlig for innspill.

Hør Aftenpostens podkast-serie om samliv med Frode Thuen.
Nye episoder kommer hver onsdag, og podkasten kan lyttes til på ap.no/snakke eller i PodMe-appen. Hør siste episode her:

Psykolog Frode Thuen svarer:

Les hele saken med abonnement