Hvorfor havner Gunnveig Grødeland i klinsj med dem som mener vi skal ha strenge tiltak?

Én ting er viktig for vaksineforskeren som overøses av spørsmål fra journalister og romantiske tilbud fra menn: Frihet.

Publisert: Publisert:

Det var en gang i en fjern fortid, der korona var øl og delta et flyselskap, at Gunnveig Grødeland satt og fortalte meg om pandemier. Året var 2018. Anledningen var en artikkel om influensavaksiner.

Hun snakket om den nye typen vaksiner hun forsket på, en som kunne få en nøkkelrolle i fremtidige pandemier. Hun nevnte svineinfluensaen fra 2009, som tok livet av rundt 30 nordmenn, og understreket: Det finnes langt verre virus vi bør forberede oss på.

Artikkelen var én av åtte ganger Grødeland ble nevnt i norske aviser og magasiner det året.

I fjor var tallet 1248.

Da fremmede begynte å ringe henne, delte de seg i to grupper. – Den ene halvdelen var folk som lurte på ting rundt vaksinen, og den andre delen var menn som prøvde å sjekke meg opp, sier Grødeland.

Bildet av henne i hvit frakk på laboratoriet er blitt så vanlig å finne i mediene at hun like gjerne kunne hatt spalten «Spør Gunnveig!» – med råd og svar til journalister som spør om omikron og doser og boostere.

– Jeg hadde ikke regnet med at folk kom til å kjenne meg igjen. Jeg tenkte at man ser en eller annen kjedelig, nerdete forsker, og så hører man hva hun sier, og så husker man liksom ikke meg etterpå. Der bommet jeg litt, sier hun.

For pandemien har ført med seg langt flere endringer enn masker og avstand for den 43 år gamle immunologen. Hun har fått lengre dager, hemmelig nummer, skjult adresse. Og en haug av henvendelser fra fremmede menn med romantiske hensikter.

Les hele saken med abonnement