Psykolog Frode Thuen: Er det meg det er noe galt med?

De har et godt samliv, men likevel kjenner hun på en uro. Skyldes det ekteskapet eller henne selv?

Publisert: Publisert:

Mannen min er snill og omtenksom, ser kjekk ut, og er på mange måter min beste venn. Vi kan snakke om det meste. Vi har dessuten, selv etter snart 20 års samliv, et godt og lidenskapelig sexliv. Om ikke det var nok, er han også en veldig nær og tilstedeværende far for våre to tenåringsbarn, og vi samarbeider veldig godt om alt som har med barna å gjøre.

Egentlig kunne jeg ikke hatt en bedre mann. Men likevel føler jeg at noe mangler mellom oss.

Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva det er. Vi krangler riktignok av og til, men mest om bagateller, og det går som regel fort over. Han kan ellers være dominerende og påståelig i enkelte situasjoner. Og han er irriterende upraktisk og rotete. Jeg tenker likevel ikke at dette er noe stort problem. Men jeg vet jo ikke – kanskje kan selv små stressfaktorer og irritasjonsmomenter slite på forholdet i lengden. Hva tenker du om det?

Eller kan det være at jeg bare leter etter årsaker til den uroen som jeg så ofte kjenner på? En uro som jeg ikke klarer å sette ord på. Det føles som en slags tomhet eller lengsel eller et savn, men jeg er usikker på om det er helt dekkende. Jeg får liksom ikke helt tak i hva det er jeg egentlig føler. I den senere tid har jeg for øvrig begynt å lure på om det handler mer om meg enn om oss, at det er meg det er noe galt med og ikke forholdet vårt.

  • Les Frode Thuens svar lenger ned:

En rød trå gjennom mitt liv

For jeg tror denne uroen bestandig har vært der, selv om jeg ikke alltid har vært like oppmerksom på den, og selv om den ikke har vært like tydelig til enhver tid. Og når jeg nå ser det på denne måten, fremstår mange ting i et litt nytt lys, både i mitt nåværende og i mitt forrige samliv.

Jeg hadde en samboer da jeg var i tjueårene, før jeg traff min nåværende mann. Vi hadde det egentlig veldig bra sammen, men likevel valgte jeg å forlate ham etter noen år. Jeg følte at det var ett eller annet som ikke stemte, uten at jeg hadde klart for meg hva som var galt. Men etter noen måneder innså jeg at bruddet var et stort feilgrep, og ville at vi skulle komme sammen igjen. Men da var det for sent, han hadde truffet en ny.

Jeg er ikke redd for at jeg skal gjenta den samme feilen. Men det bekymrer meg at jeg har så mye av den samme uroen i mitt nåværende forhold. Den gangen handlet problemene mine egentlig om at jeg var usikker på meg selv, og det var denne usikkerheten som til slutt ødela forholdet vårt. For det var aldri noe galt med samboeren min eller det livet vi hadde sammen.

Og jeg lurer på om det er på samme måte nå, eller om det er noe med ekteskapet vårt som ikke er så bra som det burde? Kjenner jeg på en uro fordi det er noe grunnleggende som mangler i forholdet? Eller er det mest av alt meg det er noe galt med, også denne gangen? Dette grubler jeg mye på for tiden, og jeg håper du kan gi meg noen innspill. Jeg forventer ikke at du kan gi meg svaret, men kanskje du kan gjøre deg noen refleksjoner ut fra det jeg har beskrevet?

Psykolog Frode Thuen svarer:

Les hele saken med abonnement