En hvit rompe mot fremmedhat

Høyreekstreme ropte i Berlins gater forrige helg. De var ikke så mange. Men den tyske høyreekstremismen vokser og har gått fra ord til handling.

Foto: Colourbox

  • Ingeborg Eliassen
Publisert: Publisert:

Mannen sto med dommerfløyte i munnen på motsatt side av elva Spree. Sykkelen lå slengt ved siden av ham. Han blåste kort og hissig i fløyta. Så trakk han buksa ned på knærne, snudde seg og flashet en blek rompe i retning andre siden. Først én gang. Så en gang til. Han blåste i fløyta, hyttet med neven og trakk buksa ned enda en gang.

Så kledte han på seg og syklet videre.

Foto: THOMAS KIENZLE / TT / NTB Scanpix

Jeg er ikke sikker på at de som skulle se denne énmannsprotesten, fikk den med seg. De høyreradikale var opptatt av seg selv der de toget under vaiende flagg, plakater med gotisk skrift og brede bannere med «Merkel må vekk!», «Sharia blir øverste lov!!!», og «Wir sind das Volk!». Noen kvinner, flere menn. Mange hverdagsmennesker med bleke innefjes. Andre snauklipte med dødningskalle på ryggen.

Punkt-markeringen med rompe fant sted akkurat i det toget rundet et hjørne. Der sto politiet som en vegg mellom demonstranter og motdemonstranter. I brølet fra begge druknet lyden av en enslig sint dommerfløyte på motsatt side av elva.

Bak demonstrasjonen forrige helg sto «Hooligans mot salafister». I fjor undervurderte politiet frammøtet til marsjen; da kom 3000. I år ville de åpenbart ikke ta sjanser. 800 politifolk hadde forberedt seg som til gatekrig, mange med hjelmer og splintvest. De dannet en uniformert ring rundt marsjruten og tilstøtende gater for å holde demonstranter og motdemonstranter minst 30 meter fra hverandre.

Men flokken som gikk fra hovedjernbanestasjonen under faner om «Tyskland for tyskere» og om at de er «Folket», talte knapt 500, ifølge politiet. Motdemonstrantene, fra politiske partier, fagforbund og venstreorienterte grupper, var over dobbelt så mange. Tyskland har 80 millioner innbyggere. I det lyset blir noen hundre høyreekstremister smått.

Foto: NTB Scanpix

Men høyreekstreme krefter er på frammarsj i Tyskland. 2545 innvandrere som ble utsatt for såkalt hatkriminalitet i fjor, vet hva dét innebærer. 560 mennesker, 43 av dem barn, ble skadet i slike aksjoner. Hver dag i 2016 angrep høyreekstreme statistisk nesten 10 ganger – asylmottak, individuelle asylsøkere, flyktninger eller andre innvandrere, viste tall fra innenriksdepartementet nylig.

Myndighetene regner med en hard kjerne på 23.000 personer i Tysklands høyreekstreme kretser, 500 flere enn i fjor. Det nye landskapet er mye mer kupert enn før; det myldrer av grupper og organisasjoner.

Tysklands nye nasjonalistiske parti, Alternative für Deutschland, er blitt stuereint for mellom 8 og 16 prosent av befolkningen. Men disse regnes ikke i tallet over kjernetropper.

I toget gikk tilhengere av det nasjonalsosialistiske NPD, som balanserer på kanten av forbud. Reichsbürger-bevegelsen, som ikke anerkjenner den moderne tyske staten, og Identitær-bevegelsen, som en tysk kritiker kaller «hipster-nynazister», er også del av den høyreekstreme topografien.

Journalist Ingeborg Eliassen er bosatt i Berlin og skriver i Aftenbladet hver uke. Foto: Jarle Aasland

I bydelen Neukölln i det tolerante Berlin kimser folk heller ikke lenger av høyreekstremister.

En torsdagsnatt nylig merket Claudia von Gélieu et blafrende lys utenfor soveromsvinduet. Hun sto opp, kikket ut – og så sin egen bil stå i flammer. Gélieu og hennes mann driver et galleri med utstillinger om nazisme og jødehat, migrasjon og menneskerettigheter.

Angrepet på bilen deres er et av over 80 tilfeller av personskading, trusler og brannstiftelser siden i fjor sommer.

Det skremmer folk i Neukölln, en arbeiderbydel med mange innvandrere og kunstnere.

Angrepene rammer bokhandlere, politikere og privatpersoner som har engasjert seg mot høyreekstremisme, ifølge avisen Tagesspiegel, som brettet ut historien forleden:

En nabo av Gélieu-familien har sett en svart SUV stå i gaten med motoren i gang. En annen har undret seg over en mann som gikk fra postkasse til postkasse og leste navneskilt. Mange vet at en straffedømt nynazist er sluppet ut av fengselet og nå tilhører en gruppe som vil «rense» bydelen for «fedrelandshatere». Gruppen har lagt ut mulige angrepsmål på sosiale medier, med kart, så «alle vet hvor fienden bor».

Foto: NTB Scanpix

Jødiske adresser, kontoret til partiet De Grønne og en politiker fra sosialdemokratene er markert. Sosialdemokratens bil er blitt påtent. Partisekretæren i De Grønne har fått anonyme telefontrusler i flere måneder: Hun bør henges i et tre. Hun kan få strupen skåret over. Da hun sto på valgkamp-stand i fjor sommer, la nynazister ut bilde av henne på nett med tid, sted og oppfordring om å «ta ut raseri på folkeforræderen».

Situasjonen må ikke bagatelliseres, mener Neuköllns sosialdemokratiske ordfører. Hun kaller den «en kamp om gatene».

Foto: NTB Scanpix

Ikke alle lokalpolitikerne er like bekymret. I en debatt om angrepene mente representanter for Alternative für Deutschland at det ikke er sikkert at høyreekstreme står bak, for bilbranner er tradisjonelt et venstreekstremt uttrykk i Tyskland. Da en representant for venstrepartiet Die Linke gikk på talerstolen og sa at også hun mottar drapstrusler, lo AfDs fraksjonsleder høyt, ifølge Tagesspiegel.

Politiet sier de etterforsker. I fjor la de ned en etterforskergruppe på tre politifolk som holdt områdets høyreekstreme under nøye oppsikt. Da startet voldsbølgen. Nå blir gruppen gjenopprettet. Mange i lokalsamfunnet stilte også nylig opp til en markering for å vise samhold med Claudia von Gélieu og andre som har fått tryggheten knust.

Men like bortenfor sto to menn og tok bilder av dem. Kanskje til en nettside med adresser til folk som kan vente seg besøk.

Publisert:

Mest lest

  1. Det nye sykehuset på Ullandhaug skulle stå ferdig i 2023 - slik blir det ikke

  2. Lastebil sto fast under bro i Sandnes

  3. 30 smittetilfeller knyttes til én barnehage

  4. Tina Bru sitt nye hus på Stokka må ligne på et uthus

  1. Tyskland
  2. Jødehat
  3. Ingeborg Eliassen