Hvor mye koster et godt liv?

Går det an å halvere inntektene og fortsatt leve et godt liv, uten å mangle noe? Overraskende lett, mener Nanna Hyldgaard Hansen.

Nanna Hyldgaard Hansen laget en liste over ting hun likte å gjøre og ville bruke tid på. Mye på listen viste seg å være helt gratis. Som å bade i sjøen.
  • Kine Hult
    Journalist
  • Finn E. Våga
    Journalist
Publisert: Publisert:

Nanna Hyldgaard Hansen gjemmer seg innenfor inngangsdøra. På utsiden støtter den gamle damen seg til rullatoren mens hun med langsomme skritt tar seg fram til sitt eget hus. Så snart hun har lukket døra bak seg, smetter Nanna ut.

– Jeg er ikke et dårlig menneske. Men noen ganger oppførte jeg meg som det. Jeg gjemte meg for naboen i tilfelle hun skulle trenge hjelp – for jeg hadde ikke tid eller overskudd til å hjelpe henne.

Når man kommer inn i rekkehuset hvor Nanna Hyldgaard Hansen bor sammen med sin mann Lasse og parets to barn på seks og ni år, blir man møtt av en rolig stemning. Det kan selvsagt hende at hele familien er utmerkede skuespillere, men det er vanskelig å se for seg at det skjuler seg noe annet enn ro og vennlighet under overflaten. Huset er nesten mistenkelig ryddig, men uten å virke striglet som i en boligannonse. Det føles fortsatt i aller høyeste grad som et hjem, med halvferdige puslespill på gulvet, godt brukte bøker i hyllene og familiebilder på veggene.

To år tidligere var situasjonen en annen. Det vil si, huset og folkene var de samme. På sett og vis, i hvert fall. Som så mange andre småbarnsforeldre med travle jobber hadde Nanna og Lasse store problemer med å få hverdagen til å henge i hop. Barna var ofte syke og de voksne byttet på å være hjemme med dem, kombinert med ulike former for hjemmekontor. Ingen av foreldrene deres bodde i nærheten og kunne avlaste dem. En dag sa det bare stopp for Lasse. Han gikk ned for telling og måtte sykemeldes. Diagnose: Stress. Et halvt år senere var Nanna kommet til samme sted. Hun var så sliten at hun ved en anledning var ute og kjørte bil og ble usikker på hvilken side av veien man kjører på. Pulsen var så høy at det var umulig å sovne da hun la seg om kvelden, til tross for at hun var dødstrøtt.

Stresset kom tilbake

Det var helt åpenbart at noe måtte gjøres. Men hva? Etter en tids sykemelding begynte hun å jobbe igjen, men det var lite som hadde endret seg. Jobben som kommunikasjonssjef i en stor interesseorganisasjon krevde fortsatt like mye. Det var en daglig kamp å rekke og hente og levere i barnehage og på SFO. Ungene ble fortsatt smittet av mange forkjølelser i løpet av vintersesongen, og foreldrene måtte prøve å ta igjen tapt arbeidstid i kvelder og helger. Om kveldene var det ofte en eller annen sosial tilstelning eller aktivitet som skulle rekkes. Stressymptomene begynte å komme tilbake. Det kunne ikke fortsette slik. Det føltes som om de hadde det så travelt at de hadde mistet oversikten. Også over hva det var viktigst å prioritere.

Nanna er glad i å være ute i naturen. Her finner hun også roen til å tenke klart, og jobber gjerne utendørs når været tillater det.

Nanna satte seg ned og forfattet en liste over ting hun likte å gjøre: Være sammen med barna, mannen, foreldrene, besteforeldrene, vennene.

Være ute i naturen.

Bade.

Gå tur.

Lese.

Skrive.

Reise.

Se film og lytte til musikk.

Hun oppdaget at ingenting på listen trengte å koste mye penger. Paradoksalt nok brukte de så mye tid og energi på å tjene penger at de ofte ikke hadde tid til å gjøre det de egentlig hadde lyst til.

I dag har Nanna hjemmekontor. Hun har blitt mye intervjuet i danske medier om familiens prosjekt.

Gikk drastisk til verks

Nanna fikk en radikal idé. Kunne familien halvere alle utgiftene sine, slik at både hun og Lasse kunne gå ned i 50 prosent stilling? Hvor begynner man, i så fall?

Svaret var å bruke den ganske kjedelige oppskriften som rådgivere innenfor personlig økonomi alltid kommer med: Få oversikten. Lag et budsjett. Så enkelt, så vanskelig. Nanna fant ut at nettbanken ga en grei oversikt over hvor pengene gikk. De var for øvrig enige om at det var en del ting det ikke var aktuelt å kutte ut. Hjemmet deres, for eksempel, et rekkehus i landlige omgivelser like ved stranden utenfor Aarhus.

– Vi leier huset vårt, og det er langt fra billig. Men vi trives så godt her, barna er knyttet til stedet, har venner og fritidsaktiviteter i nærområdet, så akkurat den utgiften måtte vi beholde. Heldigvis klarte vi å kutte ned på nok annet til at vi klarte å nå målet med å kutte forbruket med 50 prosent. På flere områder kunne vi skjære ned veldig mye uten at vi merket spesielt mye til det, sier Nanna.

Huset var altså ikke oppe for diskusjon. De valgte også å ikke kutte i utgiftene til barnas organiserte fritidsaktiviteter.

Mer tid til lek, mindre tid til arbeid.

Mye å spare på mat

En del andre ting var også viktige da familien skulle endre livsstil. De var for eksempel opptatt av bærekraft, av å leve mest mulig miljøvennlig. Heldigvis viste det seg raskt at disse to målene var helt i harmoni med hverandre. Familien spiste hovedsakelig økologisk mat og ønsket å fortsette med det, selv om den er dyrere enn konvensjonelt framstilte produkter. Men de kuttet ut dyre matkasser og daglige turer til butikken uten handleliste, og begynte i stedet å planlegge måltider og innkjøp nøye, en dag i uka. De vendte seg til å bruke restene bedre og til å ikke fortvile om det var litt skrint i påleggsskuffen når det nærmet seg dagen de handlet inn til uka. I tillegg begynte de å spise seg helt ut av fryseren og tørrvareskapene et par ganger i året, slik at de fikk brukt alt de kjøpte inn.

Resultat: Et matbudsjett redusert med 30 prosent og 28.000 kroner i årlig besparelse. Samt langt mindre matsvinn og dermed bedre samvittighet.

Langt de fleste tiltakene viste seg å være positive både for miljøet og for lommebøkene, akkurat slik målet var. Familien solgte ting de ikke trengte, og satte pengene i aksjer. Sammen med naboene fikk de etablert et gjenbruksrom i nabolaget, hvor alle kunne sette fra seg klær, sko, kjøkkenutstyr og andre ting de ikke trengte. En slags ubetjent byttebod, altså. For hver måned noterte de ned hva de hadde spart på å tenke nøyere igjennom hva de egentlig brukte pengene på, og om det var nødvendig.

Etter at året var omme hadde de klart å skjære ned betraktelig på mange felt. Noen steder bare noen hundrelapper, andre steder var det snakk om mer enn en halvering. De sa opp abonnementer på diverse apper og strømmetjenester, og ble flinkere til å bruke biblioteket. De sørget for å lage gode matpakker og å ha med kakao på termos til familieutflukter i stedet for å kjøpe dyre kioskvarer. Venninneturer på restaurant ble erstattet av spaserturer og grilling på stranden. Mange små og mellomstore utgifter som sammenlagt utgjorde en stor post i et årsbudsjett, viste det seg.

Tidligere var morgenene på skoledager forbundet med stress og kav. Nå har familien funnet den roen de manglet.

Billig ferie

Men noen ting gjør større innhogg i privatøkonomien. Ferie er et godt eksempel på noe mange av oss bruker betydelige summer på. Her fant Nanna ut at det var mye å spare. I stedet for å dra på chartertur til Hellas, slik de pleide, registrerte familien seg i en nettjeneste hvor man kan låne hverandres hus. De siste årene har de byttet hus med tyske og franske familier, og regnet ut at de har spart omkring 30.000 kroner årlig, og fått opplevelser på kjøpet som de neppe ville funnet på en chartertur til Syden. De har reist med tog i stedet for fly, og dermed fått god samvittighet for at de har minimert klimautslippene. Langhelger med fly til ulike storbyer har de kuttet helt ut.

Nanna finner også statistikk som viser at 74 prosent av alle klærne folk eier ikke har vært i bruk det siste året. Og at hver danske i gjennomsnitt kjøper 16 kilo klær hvert år. Klær som i stor grad aldri blir brukt, altså. Hun har sluttet helt å kjøpe klær til seg selv, avtaler bytting og arving av barneklær med venner og familiemedlemmer, og nøyer seg med å kjøpe undertøy og strømper når det trengs. Den årlige besparelsen er 15.000 kroner.

– En av ulempene med å ha det så travelt som vi hadde, er at man mister oversikten. Da blir det fort sånn at man kjøper nye ting i stedet for å sjekke hva man allerede har først. Vår generasjon har blitt vant til å kaste i stedet for å reparere. Da våre besteforeldre var unge, kjøpte man en sykkel med en forventning om at den skulle vare livet ut. Jeg tror vi må finne tilbake til denne tankegangen, og jeg finner en tilfredsstillelse i å reparere i stedet for å kaste, sier Nanna.

Nanna og Lasse brukte så mye tid på å jobbe, at de sjelden klarte å kose seg sammen uten at en eller annen oppgave hang over dem. Slik er det ikke lenger.

Hun og Lasse har blitt enige om at de først skal diskutere seg imellom om det egentlig trengs før de kjøper noe nytt. Oftere enn de hadde sett for seg har svaret blitt nei. Det handler i stor grad om en mentalitetsendring, og paret hevder at de slett ikke savner noe etter å ha lyktes med å halvere utgiftene.

– Men blir det ikke fort sånn at man går og tenker på penger hele tiden hvis man skal leve på denne måten?

– De månedene vi tok stilling og gikk i gang, var det nok litt sånn. Nå tenker jeg omtrent aldri på det, det er blitt en vane. Det ligger en god ro i å ikke skulle kjøpe ting hele tiden. Men vi har ikke blitt fanatiske. Hvis barna spør om å få en is når vi er ute på noe, får de noen ganger det. Hvis jeg trenger ny vinterjakke, kjøper jeg det. Det er ikke sånn at vi aldri skal sette oss på et fly igjen. Vi prøver bare, der det er mulig, å ta noen andre valg. Det som har overrasket meg, og som jeg synes er ganske tankevekkende, er hvor lett det var å kutte såpass mye fra forbruket. Vi føler ikke at vi går glipp av noe, snarere tvert imot, sier Nanna.

En persons søppel er en annens skatt. Ved å etablere et gjenbruksrom i nabolaget, har mange leker, klær og kjøkkenutstyr fått nytt liv i nye familier.

– Mange kan gjøre mye

Hun understreker at hun er fullt klar over at dette ikke er noe alle har mulighet til å gjøre.

– Det er klart det er enklere å halvere forbruket når man allerede har to gode inntekter, slik vi hadde. Ikke alle har mulighet til å kutte 50 prosent, slik vi gjorde. Men jeg tror det er mange som kan gjøre mye. Jeg håper og tror at vi kan inspirere folk til å finne løsninger som gir dem små og store besparelser og mer tid til det viktigste. Vi har alle godt av å tenke igjennom hvordan vi organiserer livene våre, og hva som betyr mest for oss, sier Nanna.

Hun har skrevet bok om prosessen: «Lev for det halve». Den har ligget på bestselgerlistene innenfor sin kategori siden den kom ut i Danmark for noen måneder siden, og var også innom topp 20-listen over alle bøker i hjemlandet.

– Boken og prosjektet kan på mange måter leses som et antikapitalistisk budskap. Hvis man skal jobbe mindre, gå mindre til frisøren, si opp vaskehjelpen og barnevakten, kjøpe mindre klær og slutte å gå på restaurant, går det jo ut over noe og noen. I tillegg ville stat og kommuner fått en betydelig reduksjon i skatteinntekter om mange fulgte samme eksempel. Hva slags tanker har du gjort deg om dette?

– Vi kan jo ikke fortsette med denne veksten, slik vi gjør nå. Hvis alle hadde levd som danskene, hadde vi brukt 4,2 jordkloders ressurser hvert år. Dette handler ikke om at vi ikke vil arbeide. Jeg har jobbet siden jeg var 13, og vi skal jobbe til vi er 74. Da synes jeg det er sykt at man skal ha det så vanvittig travelt i de årene hvor barna er små. Det er en ganske kort tid ut av et langt, langt arbeidsliv. Å oppdra barn er også et bidrag til samfunnet. Det er flere barn som får stress i Danmark, fordi også barn har det for travelt. De trenger også at vi får litt mer ro. Om foreldrene kunne jobbet litt mindre, tror jeg vi kunne unngått mange langtidssykemeldinger, og det ville være færre barn som trengte spesialoppfølging i skolen, sier Nanna.

Nanna har mer tid til barna etter å ha halvert forbruket. Til tross for redusert inntekt, føler de ikke at de mangler noe.

– Kutt ut vennegruppene

Her leverer hun også det som sikkert vil oppfattes som en brannfakkel blant enkelte. Hun vil nemlig slå et slag for å kutte ut en del av de gode tiltakene vi foreldre setter i gang med på vegne av ungene.

– Jeg har ikke i utgangspunktet noe imot vennegrupper, julefrokoster, sommeravslutninger, grillfester og spillkvelder. Men det blir ofte for mye av det gode. Noen ganger merker man at ungene er slitne og hadde hatt mer igjen for å roe seg hjemme framfor å sosialisere med andre barn etter en lang dag på skole og SFO. Jeg sier ikke at vi bør kutte alt ut, men vi kunne med fordel redusert aktivitetsnivået betraktelig.

Er det en ting hun angrer på, er det at de ikke satte prosjektet sitt ut i livet tidligere.

– Nå begynner barna å bli større og ting går lettere. Jeg ser ikke for meg at vi skal jobbe deltid resten av livet. Etter hvert som barna vokser og trenger mindre oppfølging, vil vi nok tilbake til å jobbe fullt igjen. Men tanken om å leve mer miljøvennlig er der like fullt, og dette er noe som har blitt viktigere for oss etter at vi fikk barn. Det er en ganske innlysende ting, at det skal være en verden igjen for barna å arve.

Stor effekt på klimaet

Leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender mener det ville hatt stor effekt på klimaet om alle hadde gjort samme valg som Nannas familie.

– Dette er et perfekt eksempel på at man kan kutte ganske drastisk i forbruket uten at det går ut over lykkefølelsen eller levestandarden, og at man blir mindre stresset og får mer tid til familie og aktiviteter man er glad i, sier Riise.

Hun forteller at nordmenn i dag har det nest høyeste personlige forbruket i Europa, og at privat forbruk står for over halvparten av de menneskeskapte klimagassutslippene.

– Men det er viktig å legge til at det ikke bare er forbrukerens ansvar å få ned utslippene globalt. Skal vi nå FNs mål om halvering av utslippene innen 2030, må vi som forbrukere kutte i forbruket vårt, men da er det viktig at vi har politikere som legger til rette for at dette skal være enklest mulig, og politikere som tør å ta tak i andre sektorer i samfunnet, sier Riise.

Nanna Hyldgaard Hansen viser til danske tall, men ifølge Riise er ikke de norske spesielt annerledes.

– Vi kjøper i dag dobbelt så mye klær som for nesten 30 år siden, og i løpet av vår levetid vil hver av oss kjøpe 1200 kilo klær. Det utgjør grovt anslått om lag 2500 klesplagg. Det skal noe til å slite ut alt det. Vi kaster over 40 kilo matavfall per innbygger i året. Og maten vi nordmenn kaster mest av er restemat, altså mat som kunne vært spist. Siden verdens matproduksjon står for omtrent 30 prosent av de globale klimagassutslippene, er kutting av matsvinn ikke bare bra for lommeboka, men det har også en stor effekt på klimaet, sier Riise.

Kan bli vanskelig å opprettholde velferden

Men ikke alle synes nødvendigvis at det er en god idé å redusere arbeidstiden i en periode. Forskerne Trine E. Vattø og Thor Olav Thoresen i Statistisk sentralbyrå har blant annet forsket på familieøkonomi og effekter av inntektsskatt, og har følgende kommentarer til Nanna Hyldgaard Hansens prosjekt:

«Det er ganske sikkert at vi må endre på aktivitetene våre i årene fremover av miljøhensyn, men det er kanskje andre mer nærliggende tiltak enn det å trekke mannskap ut av arbeidsmarkedet. Det er for eksempel ikke nødvendigvis noen motsetning mellom å være i fullt arbeid og samtidig leve miljøvennlig.

For noen familier kan det bety mer stress å ha en trangere privatøkonomi – for andre kan det være befriende med mer tid og mindre penger. Hvorvidt man velger å bruke tid på å lage mat selv eller bruker penger på å få mat levert på døra er en prioriteringssak der ulike familier kan komme til ulike konklusjoner om hva som er best for dem.

Det offentliges oppgave bør likevel være å legge til rette for at folk skal delta i yrkeslivet, det vil si at barn ikke representerer en barriere mot å delta i yrkeslivet. Det å ha et visst inntektsnivå er viktig for både foreldre og barn. Samfunnet bør derfor legge til rette for et familievennlig og fleksibelt arbeidsliv, slik at foreldre kan kombinere yrkesaktivitet og omsorg for barn. Dagens politikk er i stor grad innrettet på dette, for eksempel gjennom subsidierte barnehager.

Inntekt representerer også et skattegrunnlag som betyr at vi finansierer viktige velferdsgoder ved folks arbeidsinnsats. Dersom en stor andel av arbeidstakerne følger Nannas eksempel kan det bli vanskelig å opprettholde de velferdsordningene vi har i dag, dersom en ikke er villig til å øke andre skatter. »

Publisert:
  1. Barn
  2. Familie
  3. Forbruket
  4. Stress
  5. Forbruker

Mest lest

  1. For 30 år siden skremte denne gjengen vannet av foreldre og rektorer i Sandnes

  2. Slik så det ut ved Vålandstårnet i kveld

  3. Avhørte vitner kan ha husket feil

  4. Stor test av 15 brød: To får toppkarakter