Idealist - eller brikke i et storpolitisk spill?

Solamannen fikk rundt 140 millioner kroner inn på kontoer i SR-Bank. Loai Deeb og organisasjonen hans i Hillevåg jobbet tilsynelatende for å gjøre verden til et bedre sted. Men hvor kom pengene fra? Og hvem sto bak?

Publisert: Publisert:

Ikke lenge før Økokrim hvitvaskingsaksjonerte mot lokalene til GNRD i Hillevåg møtte Loai Deeb forfatteren av politilæreboken «Money Laundering», John Madinger. Loai Deeb fikk en personlig hilsen fra forfatteren. Foto: Thomas Bechmann

Svarene er som en røverroman om en mulig iransk spion i Stavanger, palestinsk etterretning, storpolitikk med fredsmeklere, presidenter, styrtrike forretningsfolk og en arabisk kronprins. Og politiets frykt for en leiemorder i Stavangers gater.

Stavanger, 17. desember 2017

– Vet du hvorfor noen ville gi Deeb så mye penger til å starte en menneskerettighetsorganisasjon?

Den palestinske mannen i den andre enden av telefonsamtalen blir stille. Doktor Nidal Salim var tidligere direktør for vannverket til de palestinske selvstyremyndighetene, men har nå vært bosatt i Genève i Sveits i mange år.

Salim satt i styret til GNRD fra organisasjonen ble registrert i 2010 til våren 2013. Da - like før millionene fra Midtøsten begynte å strømme inn på kontoen til menneskerettighetsorganisasjonen i Kvalebergveien i Hillevåg - røk han uklar med president Loai Deeb. Nå tenker Salim seg grundig om før han svarer.

– Deeb har en dirty agenda. Alle pengene går til en dirty agenda, sier han til slutt.

– Kan du si litt mer om det?

– Nei. Det er en dirty organisasjon med en dirty agenda. Det er skrevet mye om denne saken, og 80 prosent er sikkert sant. Men det er også mye som ikke er fortalt. Det er det som er det store. Noe som er mye større er ikke sagt.

– Men du vil ikke si hva dette er?

– Nei.

Pengene strømmer inn til kontoer i SR-Bank, og organisasjonen med hovedkontor i Hillevåg vokser i rekordfart: Snart er det 140 ansatte i mange land. Men politiet blir nysgjerrige, Økokrim rykker inn.

Oslo, sommeren 2014

Sommeren 2014 gikk alarmen hos etterforskerne i Enheten for finansiell etterretning hos Økokrim. Politifolkene som skal forebygge hvitvasking og terrorfinansiering, hadde de siste månedene oppdaget flere mistenkelige transaksjoner knyttet til en menneskerettighetsorganisasjon i Stavanger.

Global Network for Rights and Development (GNRD) hadde opprettet konto i SR-Bank i mars 2012. I 2013 begynte det å renne inn penger til den veldedige organisasjonen. I løpet av et drøyt år ble det overført mer enn 50 millioner kroner. Mesteparten av pengene kom fra to bedrifter i De forente arabiske emirater.

Det som virkelig gjorde etterforskerne nysgjerrige var at det også forsvant enormt mye ut fra kontoene igjen. Millioner av kroner ble overført til betalingsformidlingstjenester som først og fremst er knyttet til gambling. Det virket ikke særlig forenlig med formålet GNRD oppga for sin virksomhet - å jobbe for «politiske, økonomiske og sivile rettigheter» i hele verden.

Bare én mann hadde disposisjonsrett over kontoene til menneskerettighetsorganisasjonen. Det var en mann som en januardag fem år tidligere for siste gang hadde tatt av seg Securitas-uniformen som viste at han var vekter på Stavanger Lufthavn. Loai Mohammed Deeb hadde større ambisjoner enn å sjekke passasjerer og bagasjen deres på en liten flyplass i et lite land i Skandinavia.

Småbarnsfaren fra Sola ville ha sin egen menneskerettighetsorganisasjon, og noen var åpenbart veldig interesserte i å hjelpe den tidligere vekteren med å nå målet. Hvorfor det, egentlig?

Millionene kommer

Politiet ble ikke mindre mistenksomme over at Deeb i samme periode selv ble en meget velstående mann. Helt frem til 2013 hadde han tilsynelatende stort sett levd på NAV-støtte etter at han sluttet som sikkerhetskontrollør på flyplassen. Men i juli 2014 etterrapporterte han til skattemyndighetene at han hadde en inntekt på drøyt 6,2 millioner kroner i 2013. I den opprinnelige selvangivelsen het det at han hadde tjent drøyt 363.000 kroner. Angivelig hadde han startet et konsulentfirma i Dubai som gikk så det suste.

Etterforskerne i Enhet for finansiell etterretning ble stadig mer skeptiske til Deeb og menneskerettighetsorganisasjonen hans jo mer de undersøkte. I august 2014 hadde de funnet så mye mistenkelig at de laget en formell anmeldelse.

Økokrim aksjonerte mot GNRDs hovedkvarter i Kvalebergveien i Hillevåg 27. mai 2015. Både menneskerettighetsorganisasjonen og president Loai Deeb ble siktet for hvitvasking av pengene som ble overført fra Emiratene.

Da politiet slo til, hadde de funnet ut at GNRD alene var tilført 114 millioner kroner i rene donasjoner i løpet av et par år. I tillegg hadde det kommet flere titalls millioner til Deebs private konto, eller andre kontoer som var kontrollert av den tidligere flyplassvekteren.

En stor del av pengene hadde gått med til å bygge opp en veldedig organisasjon i rekordfart. I tillegg til hovedkontoret i Norge, hadde GNRD avdelinger både i Genève, Brussel, Valencia, London og i De forente arabiske emirater. Mer enn 140 mennesker var ansatt i menneskerettighetsorganisasjonen. GNRD hadde dessuten fått en spesiell konsultativ status i FN, lobbyprivilegier i EU og en samarbeidsavtale med Den afrikanske union.

Men hvor pengene kom fra, og hvorfor noen i Emiratene ville bygge opp en menneskerettighetsorganisasjon i Norge, var et stort mysterium for etterforskerne. Særlig fordi det fremsto som om donorene hadde gjort alt de kunne for å skjule millionenes opphav.

Loai Deeb fikk en personlig hilsen fra forfatteren av boka. Foto: Thomas Bechmann

Pengestrømmen avtar

Det ble ikke mindre påfallende at de emiratiske selskapene som overførte millionene til Norge, avsluttet sin virksomhet etter politirazziaen. Dermed stanset også pengestrømmen. Sommeren 2016 gikk en ansatt til Stavanger tingrett fordi han ikke hadde fått lønn på flere måneder. Det ble slutten på Global Network for Rights and Development. Like etter ble menneskerettighetsorganisasjonen slått konkurs.

Økokrim avsluttet sin etterforskning i april i år. Politiet mener GNRD var bygget opp for å hvitvaske penger fra Midtøsten, men de ga opp å finne ut hvorfor.

Men menneskerettighetsorganisasjonens president ble tiltalt. Fembarnsfaren Loai Deeb (43) risikerer 12 års fengsel for flere økonomiske lovbrudd, dokumentforfalskning og menneskesmugling. Selv bedyrer Deeb at han bare er en idealist som vil gjøre verden til et bedre sted, og at velmenende forretningsmenn i Emiratene som deler hans drøm har brukt ærlig tjente penger på å hjelpe ham.

– Jeg har tre problemer. Det er Qatar, Israel og Det muslimske brorskap. Det er disse som står bak alle mine problemer, hevder Deeb selv.

Aftenbladet har ettergått den mystiske menneskerettighetsforkjemperen Loai Deeb fra Sola og organisasjonen hans. Underveis har vi fått høre historier om kriminalitet og politiets bekymring for en leiemorder i Stavangers gater, spionasje og etterretningstjenester, internasjonale konflikter, fredsforhandlingene i Syria og rivalisering helt til topps i det politiske, palestinske hierarkiet.

Hva er sannheten om gåten Global Network for Rights and Development? Hvem er egentlig Loai Mohammed Deeb, og hvem sine rettigheter var det egentlig han jobbet for? Noe av svaret ligger i Deebs egen historie, i Gaza, i Israels skygge.

Kampen mot Israel preget Loai Deeb som forlot Gaza tidlig på 2000-tallet. I Norge fant han politiske meningsfeller blant norske advokater - og gikk inn i lokalpolitikken. Men var han egentlig advokat? Eller professor? Eller doktor?

Gaza, desember 2008

Klokken halv tolv om formiddagen lørdag 27. desember 2008 kom den første bølgen med jagerfly og angrepshelikoptre inn over Gaza-stripen. Ikke lenge etter lød de første drønnene fra raketter som slo ned i bygninger på bakken. Resultatet var flammer, ødeleggelser og død i en skala få var forberedt på.

Etter dager med massiv bombing, fulgte en bakkeoperasjon fra den israelske hæren. Da «Operasjon Cast Lead» ble avsluttet tre uker senere, var langt over tusen palestinske liv gått tapt. 13 israelere døde før det ble inngått våpenhvile 18. januar 2009, men fire av disse ble drept av ildgivning fra egne kolleger. Israels massive militæraksjon i Gaza vakte sterke reaksjoner internasjonalt.

Advokater i Stavanger

Også i Norge reagerte mange. Blant dem som allerede i lang tid hadde vært opptatt av palestinernes sak, var to velrespekterte advokater i Stavanger. Kjell Brygfjeld og Bent Endresen hadde i flere tiår markert seg med sterkt politisk engasjement.

En dag tidlig i 2009 ble Brygfjeld og Endresen kontaktet av en mann fra Gaza. Han presenterte seg som Loai Deeb og ga uttrykk for at han var advokat med spesiell interesse for internasjonal lovgivning og menneskerettigheter. Nå jobbet han med et internasjonalt juristprosjekt som ville rettsforfølge Israels fremste politikere og den militære ledelsen for krigsforbrytelser i forbindelse med «Operasjon Cast Lead». Deeb ville gjerne samarbeide med noen norske advokater.

Ikke lenge etter leverte han inn uniformen som viste at han var Securitas-vekter på Stavanger Sola for godt. Han så seg aldri tilbake.

Deebs verden hadde forandret seg kraftig siden han kom til Norge som asylsøker med to tomme hender i 2002. Til norske utlendingsmyndigheter oppga den unge mannen å være statsløs palestiner født i Israel.

Loai Deebs barndomshjem ligger sentralt i Rafah. I dag er det butikk i første etasje i den tre etasjer høye bygningen. Foto: Jarle Aasland

Flyktet fra kaotisk Gaza

Deeb hadde sett seg nødt til å forlate kone og tre barn i hjembyen Rafah. Gaza var i kaos. Et par år tidligere hadde et nytt opprør - al-Aqsa-intifadaen - startet i de palestinske selvstyreområdene. Men palestinerne slåss ikke bare med israelerne. Store deler av befolkningen i Gaza og på Vestbredden var også misfornøyde med egne myndigheter etter år med stadig nye avsløringer om korrupsjon, maktmisbruk og sløsing.

Den interne maktkampen gjorde seg særlig gjeldende i Gaza. Der hadde islamistene i Hamas blitt stadig sterkere på bekostning av de palestinske selvstyremyndighetene under Yasser Arafats ledelse.

Midt i 20-årene var Loai Mohammed Deeb klar for å forsøke å bygge et nytt liv langt unna uroen i hjembyen. Han fortalte norske myndigheter at han hadde vært politisk aktiv helt siden ungdommen. Det hadde angivelig ført til at han allerede tidlig i tenårene ble pågrepet av israelerne. Ifølge Loai Deebs egne opplysninger har han tilbrakt flere ungdomsår i fengsel som følge av sitt engasjement.

Arafat International. Flyplassen på Gaza-stripen var Loai Deebs arbeidsplass før han kom til Norge. Den ble lagt ned i 2004. I dag er den en ruin. Foto: Ahmed Dalloul

Taus om fortiden

Da han forlot Gaza skjedde det brått og plutselig. I et intervju med Aftenbladet fra august 2008 oppga han at han hadde jobbet i staben til Yasser Arafat i seks år før han dro. Han hevdet at han hadde ansvaret for sikkerheten rundt presidentflyet og president-terminalen ved flyplassen i Gaza, og at han nærmest daglig traff den palestinske presidenten.

I dag sier han til Aftenbladet at han var «Flight bakke operasjonsoffiser i palestinsk sivil luftfart», men gjentar at han traff Arafat nærmest daglig. Han forteller at han var på jobb på flyplassen helt frem til dagen før han forlot Palestina.

Deeb ønsker ikke å prate med Aftenbladet om livet sitt i Rafah. Han vil heller ikke fortelle om flukten, eller hvorfor han valgte å reise fra familie og venner i Gaza.

I juli 2008 ble Loai Deeb og hans ektefelle intervjuet av Aftenbladet i stuen hjemme i Sola. Den daværende Securitas-vekteren ble sitert på at han hadde tatt en doktorgrad i menneskerettigheter ved det prestisjetunge universitetet i Oxford. Han var da i gang med å etablere et helt nettverk av organisasjoner som tilsynelatende skulle jobbe til beste for menneskeheten. Hans kone er innført i offentlige registre med ledende stillinger i flere av disse organisasjonene. Foto: Jonas Haarr Friestad

– Det er private forhold. Jeg hadde problemer med Israel. Noe skjedde, og jeg måtte rømme. Det var best, er alt han vil si.

Deeb bodde først i et flyktningmottak i Stokke i Vestfold da han ankom Norge. Etter at kona og de tre barna fikk familiegjenforening i 2003, flyttet familien til Sola.

Den unge palestineren var driftig. Han er oppført med flere jobber i det norske arbeidstakerregisteret. Blant annet har han hatt ansettelser som bud, lagerarbeider og ved asylmottaket på Dale. Han ble også registrert i Brønnøysundregisteret som daglig leder og medeier av gatekjøkkenet «Don Corleone» i Sandnes i slutten av 2005.

GNRD-sjefen Loai Deeb kom fra Gaza til Norge tidlig på 2000-tallet. Foto: Jarle Aasland

Store planer, stort engasjement

Dette er første spor etter Deeb i det norske virksomhetsregisteret, men det skulle snart bli mye mer. For den unge mannen fra Gaza hadde både engasjement og store planer.

I tillegg til å påta seg verv som leder i både Rogaland Innvandrerråd og i Den palestinske forening i Rogaland, meldte han seg også inn i Sola Arbeiderparti. Ved valget i 2007 - året etter at han ble innvilget norsk statsborgerskap - ble Deeb valgt inn i kommunestyret. Mannen fra Gaza stod langt unna sikker plass på valglisten, men så mange velgere flyttet Deeb oppover at han endte som en av seks Ap-representanter i Sola kommunestyre de neste fire årene.

Men dette var ikke nok for den energiske småbarnsfaren. Mellom stadig skiftende jobber og politiske oppgaver i kommunestyret hevder han å ha fullført en doktorgrad i internasjonal rett.

Palestinerne på Gaza-stripen er i stadig konflikt med naboen Israel. Loai Deeb oppgir at han flyktet til Norge fordi israelerne var ute etter ham. Foto: Jarle Aasland

Advokat? Professor? Doktor?

Han har imidlertid aldri dokumentert denne utdannelsen med papirer. I flere sammenhenger har det kommet motstridende opplysninger om hvilket universitet han gikk på og når han eventuelt fullførte doktorgraden. Da han ble intervjuet i Aftenbladet i 2008, ble han sitert på at han hadde utdannet seg ved prestisjetunge Oxford. Dette hevder han i dag skyldes en språklig misforståelse. Han har også i noen sammenhenger hevdet at han utdannet seg i Sudan, og at han har rett til å praktisere som advokat i alle arabiske land.

Aftenbladet har funnet flere omtaler av Loai Deeb fra tiden etter 2008 der han har oppgitt å være advokat. I et stiftelsesdokument fra Brønnysundregisteret som er datert sommeren 2008, og som Deeb selv har undertegnet, står han oppført som professor. Og fra senest sommeren 2011 begynte han å omtale seg selv som doktor Loai Deeb.

Deeb selv ønsker ikke å svare på spørsmål om sin utdannelse før «tidspunktet passer».

Aftenbladet har pratet med en rekke mennesker som har hatt tett kontakt med Deeb de siste årene. Ingen av dem har noen gang sett papirer som bekrefter at han har en doktorgrad eller at han har tatt noen juristutdannelse. De fleste tviler på at han i det hele tatt har en universitetsgrad.

Akademisk trøbbel

Den angivelige doktorgraden er ikke den eneste gangen den senere GNRD-presidenten har havnet i akademisk trøbbel. To måneder før han ble valgt inn i Sola kommunestyre, gjorde han en ny registrering i Brønnøysundregisteret. Deeb ville starte sitt eget universitet.

The Scandinavian University skulle ifølge selskapets statutter drive internettbasert undervisning for «studenter med sete i Midtøsten-området». Men så enkelt er det ikke å starte et universitet i Norge. Da norske myndigheter ble klar over virksomheten, påla Kunnskapsdepartementet ham å endre navn på virksomheten.

Men styrelederen i The Scandinavian University ga seg ikke så lett. I et brev til departementet i mars 2010 hevdet Deeb at «universitetet» allerede hadde knyttet til seg 175 professorer og 275 ansatte med doktorgrad. I tillegg jobbet angivelig 300 andre forelesere for universitetet med adresse på Grannes.

Først etter at saken fikk omfattende medieomtale og kunnskapsdepartementet i november truet med politianmeldelse, endret universitet navn. Men luften hadde gått ut av ballongen. The Scandinavian University ble aldri mer enn et luftslott.

Saken om The Scandinavian University skulle også bli slutten på Deebs politiske karriere.

Omstridt i lokalpolitikken

Aftenbladet har pratet med flere lokale Ap-politikere. Deeb skal ha vært omstridt blant partifellene i Sola omtrent fra han ble valgt inn i kommunestyret. Det ble sagt at han hadde kuppet seg inn ved å frakte andre palestinere til stemmelokalene. Der skal han ha instruert dem i hvordan de skulle gå frem for å få ham valgt.

Verre var det at flere av de andre kommunestyrerepresentantene oppfattet ham som lite troverdig. Han fortalte historier de visste ikke kunne være riktige. I tillegg ble det stilt spørsmål ved utdannelsen han påberopte seg.

Spetakkelet rundt The Scandinavian University ble dråpen. Så ille ble misnøyen at Sola Ap valgte å koble inn partiets generalsekretær Raymond Johansen i Oslo for å få hjelp til å håndtere situasjonen.

– Jeg kan bekrefte at partiledelsen sentralt var involvert. Jeg vil ikke gå i detaljer på hva som skjedde, men det er riktig at det var skepsis til at han skulle få en ny periode i kommunestyret, sier gruppeleder i Sola Ap, Siv-Len Strandskog.

Odd Kristian «Kian» Reme har vært engasjert i palestinernes kamp siden 1970-tallet. Han ble, uten å vite det selv, ført opp som medlem i det øverste akademiske råd for Universal Studies Academy. Foto: Jarle Aasland

Æresdoktor Reme

Også Arbeiderpartiets gruppeleder i Stavanger, Odd Kristian «Kian» Reme, møtte Loai Deeb fra midt på 2000-tallet. Reme har brent for palestinernes sak siden han var ung. Den lokale Ap-toppen, som også satt i partiets sentralstyre i 11 år, ble kjent med Deeb både gjennom den palestinske foreningen i Rogaland og i partisammenheng.

En dag - mens Deeb fortsatt arbeidet med å etablere et universitet på Grannes - kontaktet Deeb ham for å fortelle at Reme skulle hedres med en æresutnevnelse fra et lærested på Gaza.

– Ja, det stemmer. Jeg fikk et æresdoktorat for noen år siden. Jeg tror det var en påskjønnelse for mitt engasjement i Palestina-saken. Loai Deeb og noen andre kom til kontoret mitt i rådhuset for å overrekke et diplom. Dette kan vel ha vært i 2007 eller 2008, mener Reme.

Det er bare et problem. Lite tyder på at Universal Studies Academy på Gaza-stripen i det hele tatt eksisterer. Akademiets hjemmeside fremstiller akademiet som en internasjonal utdanningsinstitusjon. Blant annet oppgis lærerkrefter fra flere land. Fra Norge er det det to: Den ene er doktor Loai Deeb. Den andre er Odd Kristian Reme - med doktorgrad i politikk og internasjonale relasjoner.

Reme er sågar oppført som medlem av lærestedets øverste akademiske råd.

– Nei, nei, nei. Dette ante jeg ingenting om. Ikke har jeg doktorgrad, og ikke har jeg sittet i noe akademisk råd. Jeg har bare tatt i mot en utmerkelse, sier Reme når Aftenbladet spør om han er kjent med opplysningene fra Universal Studies Academys nettsted.

Ifølge hjemmesiden til Universal Studies Academy i Gaza, jobber det lærere fra flere land ved den palestinske høyskolen. Fra Norge er det det to: Den ene er doktor Loai Deeb. Den andre er Odd Kristian Reme - med doktorgrad i politikk og internasjonale relasjoner. Reme er også oppført som et av fire medlemmer av lærestedets øverste akademiske råd, uten å vite det selv. Foto: Hans Petter Aass

Lønnsom bransje

Deeb sier selv at han ikke husker at han ga Reme en utmerkelse fra Universal Studies Academy, men avviser at han har jobbet for lærestedet.

– Men jeg har studert hos dem som internettstudent tidligere.

Aftenbladet har i lang tid forsøkt å få kontakt med Universal Studies Academy uten å lykkes.

Akademiet i Gaza står på en liste over læresteder for høyere utdanning som er godkjent av det nå nedlagte amerikanske selskapet World Association of Universities and Colleges (WAUC). WAUC ble opprettet for å gi ikke-akkrediterte universiteter og såkalte diplommøller - som utsteder postordrevitnemål til studenter mot betaling - et skinn av seriøsitet. I 2015 anslo FBI at denne bransjen omsatte for ti milliarder kroner i året.

Var det dette Loai Deeb hadde i tankene da han i mars 2010 var med på å etablere noe som ble kalt European Association for Private School Accreditation (EAPSA) i det norske Brønnøysund-registeret? EAPSA, med Deeb som daglig leder, ser imidlertid aldri ut til å ha vært aktivt. Det ble slettet i virksomhetsregisteret allerede i desember samme år, like etter at Deeb ga opp kampen om å beholde navnet «The Scandinavian University».

Ny arena: Verden

I løpet av de første årene etter at han kom til Rogaland, hadde Loai Deeb markert seg som en samfunnsengasjert mann. Ikke bare hadde han meldt seg til tjeneste i norsk lokalpolitikk og i organisasjoner som jobbet for innvandreres rettigheter i Norge. I Brønnøysund lå også dokumenter som viste at han hadde begynt å jobbe for å fremme menneskerettigheter i hele verden.

Riktignok hadde det vært episoder som hadde fått noen i omgivelsene til å reagere. Særlig universitetssaken hadde vært uheldig for ham. At han påsto at han var advokat med doktorgrad i internasjonal rett, hadde heller ikke virket overbevisende på alle som fikk høre om det.

Men utenfor Norges grenser var det noe annet.

Deeb hadde internasjonale kontakter.

Midt på 2000-tallet hadde Loai Deeb truffet en syrisk aktivist med et stort navn i den arabiske verden.

Navnet hans skulle senere dukke opp i det meste Loai Deeb foretok seg.

Han er en mektig bakspiller i Syria-konflikten. Han er nevnt som en mulig neste statsminister i det borgerkrigsherjede landet. Han er en av Russlands favoritter. Haytham Manna er Loai Deebs mentor og nære samarbeidspartner. Og han liker ikke kritiske spørsmål.

Genève, desember 2017

– Dette er fake news, sier den opprørte mannen i Genève.

Haytham Manna er blitt lansert som en mulig statsminister i en overgangsregjering i Syria.

Nå har Aftenbladet ringt ham for å fortelle at sveitsisk politi i en mail har bekreftet at både han og Loai Deeb er under etterforskning i Sveits. Det faller ikke i god jord. Manna synes i hvert fall ikke om at saken skal omtales offentlig.

– Dersom det blir nødvendig, vil jeg forsvare organisasjonens ære med advokater, sier Manna.

Stemningen var en helt annen fem måneder tidligere. I midten av desember møtte vi ham i lokalene til Scandinavian Institute for Human Rights/Foundation Haytham Manna, ikke langt unna FN-bygningen The Palais des Nations i Genève, Sveits.

– Dette er ikke et intervju, smilte den slanke 67-åringen mens han skjenket kaffe i små kopper.

Skryter av Deeb

Haytham Manna har vært engasjert for å få slutt på blodbadet i hjemlandet Syria siden krigen brøt ut i 2011. Han la ikke skjul på at han egentlig ikke hadde tid og anledning til å prate med journalister. Men for Loai Deeb fra Sola var Manna villig til å gjøre et unntak.

– Som følge av situasjonen i Syria har jeg ikke gitt et intervju på syv måneder. Jeg vil ikke siteres. Da kommer det andre journalister og vil prate med meg også. Blir jeg sitert på noe om Loai, vil det også komme spørsmål om Syria. Det ønsker jeg ikke nå.

I løpet av to travle førjulsdager brukte han likevel til sammen fem timer på å framsnakke sin venn fra Sola i Norge. Manna innvilget audiens fordi Loai Deeb og hans forsvarere hadde åpnet dørene inn til ham.

Haytham Manna er ingen hvem som helst i fredsprosessen i Syria. Navnet hans dukker jevnlig opp i internasjonale medier i forskjellige sammenhenger. BBC har presentert ham som en av de sentrale aktørene for å få slutt på krigen i hjemlandet. New York Times har flere ganger omtalt ham som en prominent aktør i fredsprosessen.

Loai Deeb og den profilerte syriske aktivisten Haytham Manna under en menneskerettighetskonferanse i Genève i oktober 2015. Foto: GNRD

Russiske kontakter

Særlig russerne ser ut til å være begeistret for den kjederøykende legen fra Daraa sør i Syria. Begeistringen er gjensidig. Flere ganger har Manna møtt Russlands utenriksminister Sergej Lavrov til samtaler.

På det russiske utenriksdepartementets hjemmeside ligger fortsatt Lavrovs rosende omtale av Manna i forbindelse med et av deres møter i Moskva. Så sent som i januar i år la det samme departementet ut et intervju med Lavrov der Manna er nevnt som del av en ny gruppe som jobber annerledes for å stanse krigshandlingene.

Selv om Manna ble drevet i eksil på grunn av sitt venstreradikale engasjement allerede for snart tre tiår siden, og flere familiemedlemmer skal være drept av Assad-regimet, er han omstridt i opposisjonelle kretser. Han blir beskyldt for å være ettergivende i forhold til myndighetene i Syria.

Noen har hevdet at han har vært mer opptatt av å bekjempe amerikanske og europeiske fredsinitiativ, samt opprørsgrupper med utspring fra Det muslimske brorskap og andre islamistiske grupper, enn å bli kvitt president Bashar al-Assad. Andre har kritisert ham for å være for velvillig til innstilt overfor Russland og Iran - de to viktigste garantistene for det sittende regimet i Syria.

Den kritikken fnyser Manna av. Han viser til alle slektningene han har mistet i Syria, og at han selv har levd i eksil i Frankrike og Sveits i flere tiår.

Første møte

Ifølge både Deeb og Manna møttes de to første gang i Paris. Den syriske fredsforhandleren mener dette skjedde i 2004. Haytham Manna var allerede den gang en kjent menneskerettighetsaktivist. Kursene den syriske legen og antropologen arrangerte i den franske hovedstaden tiltrakk seg studenter fra en rekke land.

En av dem som ville lære mer om hvordan han kunne gjøre verden til et bedre sted, hadde akkurat flyttet til Sola kommune med sin familie. Loai Deeb introduserte seg som menneskerettighetsaktivist, og fortalte angivelig at han hadde studert jus. Haytham Manna ble umiddelbart svært imponert av arbeidskapasiteten og engasjementet til sin unge student. Menneskerettighetskurset i Paris ble starten på et langt samarbeid mellom de to.

Manna var allerede sentral i en annen menneskerettsorganisasjon han hadde vært med på å etablere i Paris i 1998. Som talsmann for Arab Commission for Human Rights hadde han engasjert seg i en rekke forhold i Midtøsten. Ikke unaturlig for en arabisk menneskerettighetsforkjemper var han ofte svært opptatt av palestinernes sak.

Internasjonal oppmerksomhet

I januar 2009 fortalte Manna til nyhetsbyrået AFP at en internasjonal gruppe av advokater og jurister ville bringe Israels krigføring under «Operasjon Cast Lead» inn for den internasjonale domstolen i Haag. Det skjedde omtrent samtidig som en mann fra Gaza dukket opp hos høyesterettsadvokatene Kjell Brygfjeld og Bent Endresen i Stavanger. Allerede et par uker senere reiste Deeb og advokat Pål Hadler fra Stavanger, en tidligere jurist i oljeselskapet Elf, til Gaza for å dokumentere israelske krigsforbrytelser. Regningen skal Mannas organisasjon ACHR ha tatt.

Ikke lenge etter ble Loai Deeb omtalt i internasjonale medier. I februar ble han intervjuet som advokat med ekspertise på internasjonale domstoler, og som et av to norske medlemmer i advokatkommisjonen som skulle dokumentere krigsforbrytelser i Gaza.

I april registrerte kommunestyrerepresentanten fra Sola Den internasjonale koalisjonen mot krigsforbrytere (ICAWC) i Brønnøysundregisteret. Som direktør og styreleder skulle Loai Deeb bekjempe brudd på krigens lover over hele kloden. Når ICAWC senere omtales i mediene, er Haytham Manna referert til som organisasjonens sjefskoordinator.

Faksimile fra Aftenbladet 4. november 2009.

To uker senere tok det virkelig av internasjonalt. Det ble verdensnyheter når seks norske advokater politianmeldte 11 israelske toppolitikere og militærtopper for å ha begått krigsforbrytelser under den siste Gaza-krigen. Kjell Brygfjeld, Bent Endresen, Pål Hadler fra Stavanger, Geir Høin i Trondheim og kjendisadvokaten Harald Stabell i Oslo ville ha Det nasjonale statsadvokatembetet til å etterforske den israelske ledelsen med statsminister Ehud Olmert i spissen med tanke på straffeforfølgning i Norge.

Men første navn i oversikten over anmelderne var advokat Loai Deeb. Hverken i Norge eller i utlandet stilte mediene spørsmål rundt Sola-mannens formelle utdannelse. De respekterte juristene han jobbet med ble en garanti for Deebs troverdighet.

Nettverket bygges

I juni det året fikk flere av de norske advokatene treffe Haytham Manna. Det skjedde under en reise til Gaza i regi av Loai Deeb. Den innflytelsesrike menneskerettighetsforkjemperen fra Syria ble tatt imot som en popstjerne på den smale landstripen Deeb hadde flyktet fra bare noen år i forveien. Haytham Mannas kontaktnett medførte blant annet at delegasjonen fikk møte Hamas’ øverste leder Ismail Haniyeh.

Deeb var mye på reise. I mai hadde han og Manna holdt foredrag på et internasjonalt symposium om Palestina i Istanbul. På samme tid skal Deeb - ifølge en uttalelse som ble lagt ut på ICAWCs hjemmeside - ha møtt FNs Høykommisær for menneskerettigheter. Han tilbød angivelig å stille alle ICAWCs ressurser til rådighet for høykommisæren.

De norske advokatenes Israel-anmeldelse ble henlagt av norsk påtalemyndighet noen måneder senere, men Deeb og Manna var allerede i gang med nye prosjekter.

I oktober 2009 ble Scandinavian Institute for Human Rights (SIHR) registrert i Brønnøysundregisteret med Deeb som daglig leder og styreleder. Dette er forløperen til organisasjonen Manna i dag driver fra Genève.

Manna og Deeb har i tillegg gjennomført en rekke prosjekter og reiser sammen. I 2011 var begge en del av en delegasjon som reiste til Haag for å anmelde femti medlemmer av regimet i Bahrain til krigsforbryterdomstolen. Dette skjedde i regi av et omstridt tidligere medlem av parlamentet i Kuwait, som svært åpent har støttet regimet i Syria og Assad-støttespillerne Hizbollah i Libanon.

Etter at Loai Deeb var med på å starte opp Global Network for Rights and Development, har Manna også i noen sammenhenger opptrådt på organisasjonens arrangementer. En sentral person i Manna-organisasjonen Arab Commission for Human Rights (ACHR) også var med i det første styret til GNRD. Et senere styremedlem i GNRD satt også sammen med Manna i direktørstaben i ACHR.

Manna og Deeb kjenner hverandre åpenbart godt. Og da Aftenbladet møtte den syriske legen i Genève i desember, kunne han ikke få fullrost fembarnsfaren fra Sola nok.

Saken fortsetter under grafikken.

Sentrale aktører

Stemningen snur

Fullt så fornøyd ble han ikke da vi på telefonen fem måneder senere kunne fortelle at at Loai Deeb hadde kommet med en oppsiktsvekkende uttalelse.

– Det er de samme hovedsponsorene som støttet GNRD som også har finansiert Scandinavian Institute for Human Rights, hevder Deeb.

Er det de mystiske bakmennene som har gjort alt de kunne for å skjule pengenes opphav i forbindelse med overføringene til GNRD i Stavanger som også har sponset organisasjonen som ledes av den prominente fredsmegleren fra Syria?

Haytham Manna blånekter. Men det gjorde han også da han ble konfrontert med mailen fra sveitsisk påtalemyndighet som fortalte at han og organisasjonen Scandinavian Institute for Human Rights/Foundation Haytham Manna var under etterforskning.

Det er på tide å se nærmere på Global Network for Rights and Development.

Er organisasjonen med hovedkontor i fredelige Stavanger egentlig en del av den palestinske etterretningstjenesten? Et hemmeligstemplet dokument tyder på det.

Gaza, november 2017

På luksushotellet al-Mashtal driver vannpiperøyken tett mellom bordene på den poshe uteserveringen ved strandpromenaden. Strømmen er gått i Gaza by nå, den gjør seg vanligvis ikke gjeldende i mer enn fire timer i slengen, men på al-Mashtal har et ukjent antall aggregater slått inn.

Her er lys i taket og kulde i fruktdisken. Her suser heisene som vanlig opp og ned mellom etasjene, mens de lutfattige flyktningene i Beach camp, halvannen kilometer unna, sitter i stummende mørke og må koke dagens middag på et gassbluss, om de er så heldige å ha noe å spise.

Hvitkledde kelnere svever mellom bordene med helstekte lam og store fat med mixed grill til politikere fra Ramallah og diplomater fra fjern og nær. Det summer i arabisk over bordene, nå og da bryter et selskap ut i latter. En rank palmerad speiler seg majestetisk i det store bassenget, mens årvåkne livvakter følger med på hver minste bevegelse.

På vårt bord sitter en mann som ikke har de luksuriøse omgivelsene i tankene.

– Oh, shit!

Den palestinske journalisten setter nesten limonaden i halsen når han ser dokumentet Aftenbladet har med.

– Oh, shit, utbryter han på ny.

«The Striking Arm»

Det han har fått i hendene, der han sitter omgitt av væpnede vakter og myndighetspersoner på hotellet i Hamas-kontrollerte Gaza by, er et dokument som forteller hvordan en menneskerettighetsorganisasjon ledet av en norsk statsborger i realiteten er en del av den palestinske selvstyremyndighetens etterretningstjeneste.

Dokumenter som skal stamme fra den palestinske etterretningstjenesten viser at GNRD skulle brukes til etterretning og påvirkning av verdensopinionen. Foto: Rune Vandvik

Dokumentet beskriver etterretningsoperasjonen «The Striking Arm» Global Network for Rights and Development skulle ifølge dokumentet både være en spionorganisasjon som samlet inn informasjon for palestinernes hemmelige tjenester, men også til påvirkning av meningsbærere i den vestlige verden.

– Oh, shit, sier den palestinske journalisten igjen.

– De folkene som står oppført her, leder den palestinske etterretningen i dag. De er storkarer. De kan være farlige.

Grossist i organisasjoner

Sommeren 2010 drev Loai Deeb allerede en rekke ideelle organisasjoner i Norge. Kommunestyrerepresentanten fra Sola var styreleder i The Scandinavian University, daglig leder i The Scandinavian Institute for Human Rights, direktør og styreleder i Den internasjonale koalisjonen mot krigsforbrytelser og direktør i Europan Association for Private School Accreditation. Med unntak av det private universitetet på Grannes, var organisasjonene etablert i løpet av noen måneder etter at han sluttet i vekterjobben på Stavanger Lufthavn, Sola.

Men Deeb var ikke fornøyd. Global Network for Rights and Development ble i juni 2010 registrert i Brønnøysundregisteret under organisasjonsformen «Forening/lag/innretning».

Men i dokumentene Loai Deeb sendte til Brønnøysund heter det at GNRD ble stiftet under et møte i Genève allerede sommeren to år tidligere. Da hadde angivelig seks menn som alle var av arabisk opprinnelse samlet seg for å etablere en organisasjon som skulle jobbe for fred og velstand i hele verden.

FN-bygningen i Genève. Foto: Jarle Aasland

Strid om opphavet til GNRD

Genève-bosatte Nidal Salim, en tidligere vannverksdirektør i de palestinske selvstyreområdene som var med på å stifte organisasjonen, hevder at det ikke er sant at Global Network for Rights and Development ble stiftet i 2008.

– Jeg ble introdusert for Loai Deeb i FN-bygningen i Genève i 2010. Jeg hadde aldri møtt ham før. Jeg hadde allerede planene klare for en organisasjon som skulle være et nettverk for utviklingsarbeid. Så foreslo han at vi skulle slå sammen arbeid med menneskerettigheter i samme organisasjon. Vi stiftet Global Network for Rights and Development samme kveld som jeg møtte ham for første gang. Det skjedde på mitt kontor i Genève, sier Nidal Salim.

Han forteller at det aldri var meningen at GNRD skulle ha hovedkontoret sitt i Stavanger, selv om Loai Deeb på stiftelsesmøtet ble utnevnt til president i den nye organisasjonen. Dette fremgår også av stiftelsesdokumentet som altså angivelig er fra 2008, men som ble sendt til Brønnøysundregisteret i 2010. Der står det at hovedkvarteret til den internasjonale avdelingen skal ligge i Genève. I tillegg ble det registrert en norsk avdeling med et eget styre i Norge.

Sikter mot FN

Men i de første par årene var det tilsynelatende liten aktivitet i GNRD. Deeb ser ut til å ha brukt mer tid på andre organisasjoner han var engasjert i. Han arbeidet fortsatt med universitetet sitt, han holdt innlegg om Libya i FNs menneskerettighetsråd i Genève i navnet til den afrikanske organisasjonen Maarij, og han jobbet med en annen organisasjon ledet av en omstridt kuwaiter med å anmelde regimet i Bahrain til krigsforbryterdomstolen i Haag

Men i én sammenheng dukket navnet til Deebs siste menneskerettighetsorganisasjon opp. Ved inngangen til 2012 hadde GNRD søkt om såkalt konsultativ status i FNs Økonomiske og sosiale råd (ECOSOC). En slik status gir en ikke-statlig organisasjon rett til å delta i arbeidet til FN, for eksempel gjennom rett til å delta på møter og fremføre sine synspunkter.

Også Deeb-organisasjonene Scandinavian Institute for Human Rights og Den internasjonale Koalisjonen mot Krigsforbrytelser sto på søkerlisten da FN-utvalget som skulle behandle søknadene møttes i Genève i februar. Israels representant var svært skeptisk til at det var Loai Deeb som besvarte spørsmål fra alle tre organisasjonene. Han lurte på hvordan det kunne ha seg at én person var så sentral i tre organisasjoner. I tillegg undret både USAs og Sudans medlemmer i utvalget seg over finansieringen av de tre organisasjonene.

Hverken GNRD, SIHR eller ICAWC fikk konsultativ status. Aftenbladet har bedt ECOSOC om innsyn i de tre organisasjonenes søknader, men FN-organet oppgir at disse dokumentene er konfidensielle.

Maktkamper fører ofte til at nære allierte blir bitre fiender. Her er palestinernes president Mahmoud Abbas og hans nære rådgiver, men også mektige rival, Mohammed Dahlan. Dahlan ble senere anklaget for korrupsjon, og dro til De forente arabiske emirater. Han er fortsatt en mektig spiller i Midtøsten. Foto: Kevin Frayer

Palestinsk maktkamp

Styret i GNRD skulle imidlertid snart få annet å bekymre seg over, enn at de ikke fikk rett til å delta på møter i FN-regi.

Helt siden palestinernes ubestridte leder Yasser Arafat døde under mystiske omstendigheter i 2004, hadde det vært sterk rivalisering innad i det ledende Fatah-partiet. Mahmoud Abbas ble valgt til president året etter, men særlig én rival gjorde livet surt for ham - Gaza-fødte Mohammed Dahlan.

Selv om Abbas først forsøkte å holde Dahlan i folden ved å gi ham viktige stillinger i den palestinske selvstyremyndigheten, gikk det ikke bra. Krangelen mellom de to palestinske toppene tok helt av sent i 2010, da Dahlan ble ekskludert fra Fatahs sentralkomité etter å ha blitt beskyldt for å ha forsøkt å bygge opp en egen privat hær. Maktpolitikeren fra Gaza ble også beskyldt for omfattende korrupsjon og for å ha medvirket til å ta Yasser Arafat av dage.

I juni 2011 ble det så utrygt for Mohammed Dahlan å oppholde seg i de palestinske selvstyreområdene at han valgte å søke tilflukt i De forente arabiske emirater. Ikke lenge etterpå slapp Fatah-ledelsen en rapport som hevder at Dahlan også var involvert i planleggingen av drap på flere palestinske ledere, og at han var i ferd med å forberede et kupp på Vestbredden.

Men Dahlan hadde fortsatt mange støttespillere blant palestinerne. Noen av disse satt i maktposisjoner i de selvstyrte områdene. Andre drev medier som var svært kritiske til president Abbas. Tidlig i 2012 begynte det å komme interessante lekkasjer om de palestinske myndighetenes etterretningsvirksomhet.

Hemmelig organisasjon

Først skrev en avis at diplomater ved den palestinske ambassaden i Paris hadde rekruttert arabiske studenter til å spionere på islamstiske grupper i Paris. Artikkelen vakte så stor harme hos selvstyremyndighetene at journalisten ble arrestert.

Så - tidlig i april 2012 - lakk et etterretningsdokument ut til et nettsted som var kjent for å støtte Mohammed Dahlan. Den strengt fortrolige rapporten bar navnet «The Striking Arm». På norsk: «Armen som slår».

Helt sentral i den hemmelige operasjonen beskrevet i dokumentet, var en mann bosatt mer enn 5000 kilometer fra selvstyremyndighetene i den palestinske hovedstaden Ramallah på Vestbredden. Ifølge dokumentet laget Loai Deeb planene for «The Striking Arm» sammen med en offiser i den palestinske etterretningstjenesten. Også Deeb er oppført med en militær grad. Men angivelig var også Majid Faraj, den øverste lederen av den palestinske etterretningstjenesten, involvert i arbeidet. Faraj er regnet som en av president Abbas nærmeste fortrolige.

Dokumentet viser til at ikke-statlige organisasjoner under humanitære flagg er en nøkkel til å påvirke internasjonale beslutninger. Samtidig vil slike virksomheter ha grønt lys til å reise og jobbe overalt i hele verden. Slik vil en organisasjon som Global Network for Rights and Development kunne bli en hardtslående palestinsk arm «med stor innflytelse».

Dokumentet hevder at både England, Frankrike og USA bruker humanitære organisasjoner i sin etterretningsvirksomhet. GNRD skulle jobbe over hele verden. Kartet som er brukt i den hemmeligstemplede rapporten er det samme som Deeb brukte i stiftelsesdokumentet som ble sendt til Brønnøysundregisteret i 2010.

Menneskeretter - og spionasje?

I begynnelsen av februar 2012 hadde president Loai Deeb, Nidal Salim og tre andre også sørget for å registrere GNRD i firmaregisteret i Sveits. Ifølge etterretningsdokumentet skulle GNRD ha hovedkvarter i Genève. Planen var å jobbe på to nivåer. Virksomheten skulle være en menneskerettighetsorganisasjon med palestinsk ledelse og vestlige ansatte som jobbet åpent. Men den skulle også ha en hemmelig agenda som bare noen få innvidde kjente til. GNRD skulle brukes i etterretningsarbeid.

Under mellomtittelen «Skyggearbeidet» i det 25 sider lange dokumentet heter det i et kort avsnitt at GNRD skal være et uformelt etterretningsapparat. Hvordan dette konkret skal finne sted, er i følge dokumentet så konfidensielt at det ikke kan omtales i «Striking Arm-dokumentet». Opplysninger om dette arbeidet skal i størst mulig grad overføres muntlig, eller i dokumenter ment for et svært begrenset antall personer.

Den eneste praktiske opplysningen dokumentet gir, er at GNRD skal ha en egen leder som er ansvarlig for skyggeoperasjonene. Denne personen skal rapportere til presidenten, som ifølge et organisasjonskart i dokumentet er direkte underlagt ledelsen i den palestinske etterretningstjenesten.

Like etter «Striking Arm»-lekkasjen bestemte palestinernes president Abbas seg for å forsøke blokkere nettsteder som ble knyttet til hans erkerival Dahlan og andre medier som skrev kritisk om den palestinske ledelsen. Men i forhold til GNRD var nyheten allerede i ferd med å bli spredt.

28. mai skrev den israelske storavisen Jerusalem Post en artikkel basert på lekkasjene til palestinske medier. Avisen gjengir anklager om at det var Mohammed Dahlan som stod bak lekkasjen om den planlagte menneskerettighetsorganisasjonen som egentlig skulle være et spionbyrå.

Skulle kartlegge islamister

Den libanesiske avisen al-Mustaqbal har referert palestinske kilder på at Deeb i begynnelsen av 2011 kontaktet den palestinske etterretningstjenesten. Angivelig foreslo Sola-mannen at GNRD kunne brukes til hemmelige operasjoner. Al-Mustaqbal navngir de to toppene i palestinsk etterretningstjeneste som involvert i arbeidet med å få virkeliggjort planene. Både general Mamoun Haroun Rashid og etterretningssjef Majed Faraj står oppført i «Striking Arm»-dokumentet Aftenbladet er i besittelse av.

Ifølge den libanesiske avisens kilder skulle Global Network for Rights and Development blant annet brukes til å samle informasjon om islamistiske organisasjoner rundt om i verden.

I begynnelsen av september i år uttalte en anonym, palestinsk etterretningskilde til NRK at palestinsk etterretning faktisk var involvert i GNRD i en periode fra 2011. Statskanalen kunne også avsløre at Deeb i denne forbindelse noe senere hadde fått et diplomatpass utstedt fra selvstyremyndighetene. Noen i de palestinske myndighetene skal ha sendt rundt 800.000 kroner til GNRDs konto i Sveits. NRK hevder at dokumenter tyder på at en høytstående etterretningsoffiser også var plassert i organisasjonens hovedstyre i alpelandet.

– Vi gjorde det for å kjempe mot den israelske okkupasjonen av Palestina. Vi trengte en stemme og en stor organisasjon som kunne gi oss makt i FN og på den internasjonale arenaen, sier etterretningskilden til NRK.

Medieomtalen rundt etteretningsryktene i 2012 skapte betydelig uro i GNRDs styre. I løpet av de neste ukene trakk den norske medgründeren seg fra alle verv i GNRD. Han oppga konflikt med Loai Deeb som årsak.

Loai Deeb hevder overfor Aftenbladet at «Striking Arm»-dokumentet ikke er ekte.

– Dette er bare fantasi. Hadde jeg gjort noe slikt, ville jeg sagt det. Etter at den israelske avisen omtalte saken, spredte dette ryktet seg som sopp. Qatar og det muslimske brorskapet medvirket til dette. Den palestinske etterretningstjenesten har ikke budsjetter til å finansiere en slik operasjon, sier Deeb.

Kveldsstemning på Gazastripen ved Middelhavet. Foto: Jarle Aasland

Taust om dokumentet

Det er en varm og travel kveld. Et altomsluttende mørke har lagt seg over Gaza-stripen, men Osama Qawasmi aner et lysglimt. Talsmannen for regjeringspartiet Fatah er en nær medarbeider til president Mahmoud Abbas. Når vi treffer ham i november 2017 er han med i en Fatah-delegasjon som forhandler med Hamas. Det er bevegelse mellom partene, men det går sakte.

Vi gir ham dokumentet som viser hvordan GNRD skal være en del av den palestinske etterretningen. Han har ikke tid til å se på det nå.

Neste gang vi treffer ham, har han også dårlig tid.

– Ta kontakt med meg når jeg er tilbake på kontoret i Ramallah. Da har jeg bedre tid.

Vi ringer ham flere ganger, og han er alltid på tilbudssiden, helt til vi bringer samtalen inn på dokumentet.

– Ring meg opp igjen om ti minutter, sier han og legger på. Han svarer aldri når vi ringer opp igjen.

I GIS (General Intelligence Service), den hemmelige delen av palestinsk etterretning som jobber i utlandet, får vi kontakt med oberst Adnan Damiri. Også han får en kopi av GNRD-dokumentet. Han vil heller ikke uttale seg om saken.

Noen måneder senere ringer vi ham fra Norge, for å høre om han er blitt mer snakkesalig med tiden.

Damiri tar telefonen. Det høres ut som om han sitter i en bil. I bakgrunnen hører vi musikk. Etter noen høflighetsfraser på stotrende arabisk legger vi fram ærendet vårt på engelsk. Det blir stille i den andre enden, så skrur noen opp lyden på musikken. De skrur den høyt opp. Obersten kjefter i vei på arabisk. Så legger han på.

Pengestrømmen starter

I 2012 hadde GNRD havnet i nyhetsbildet i deler av Midtøsten. Men fortsatt var det knapt aktivitet i organisasjonen.

Dersom norske myndigheter hadde bestemt seg for å kikke nærmere på Loai Deeb det året, ville han vært en forholdsvis anonym mann. Det tidligere kommunestyremedlemmet i Sola levde på penger fra det offentlige hjelpeapparatet, men var engasjert i flere tilsynelatende samfunnsnyttige organisasjoner.

Året etter skjedde det imidlertid noe som forandret livet hans for alltid. Et eller annet sted i Midtøsten satt det noen som hadde så stor tro på fembarnsfaren fra Sola at de var villige til å pøse flere titall millioner kroner inn på kontoer han hadde full kontroll over.

Pengene flommet inn - og de ble brukt. På reiser, på konferanser, på å kjøpe så mange tilhengere på Facebook at Deeb og GNRD nesten pustet Barack Obama i nakken. Her hjemme kjøpte Deeb eiendommer - kontant.

Stavanger, 17. desember 2017

– Loai Deeb skulle egentlig få sparken som president i GNRD. I stedet kom han med alle disse pengene!

Fem år etter bruddet med partneren i Norge er Nidal Salim fortsatt tydelig opprørt over det som skjedde rundt Global Network for Rights and Development i 2013.

– Vi visste ikke om noen tilknytning til den palestinske etterretningen, slik mediene i Midtøsten skrev om. Eller problemene Deeb hadde med norske myndigheter om et universitet han ville starte opp. Vi visste ikke om disse tingene i det hele tatt. I Norge sluttet folk. Det gjorde ikke vi i det internasjonale styret. Vi ga i stedet Deeb klar beskjed om å rapportere alt som ble skrevet om ham. Men vi hørte lite fra ham, hevder Nidal Salim.

GNRD vokste i rekordfart da pengene fra Emiratene begynte å strømme inn. Våren 2015 var rundt 140 mennesker ansatt i organisasjonen som også hadde fått møtestatus i FN, lobbyprivilegier i EU og en samarbeidsavtalen med Den afrikanske union. I januar 2015 undertegnet GNRD en avtale med den afrikanske frihandelsorganisasjonen Comesa. I tillegg til Loai Deeb, nummer to fra venstre, var blant andre styremedlem Hassan Moussa, nummer to fra høyre, og Brussel-direktør Ramadan Abu Jazar, til høyre, tilstede fra GNRD. Moussa ble senere siktet for underslag i Østerrike fra en annen organisasjon i Wien. Foto: Thomas Bechmann

Den tidligere vannverkssjefen i de palestinske områdene var ikke fornøyd med partneren i Norge. Deeb var egenrådig og vanskelig å samarbeide med, mente han. Salim hevder overfor Aftenbladet at misnøyen med Deeb var så stor at det egentlig var bestemt at han skulle få sparken som president på generalforsamlingen i Genève våren 2013.

– Men i stedet hadde han skaffet til veie alle disse pengene. Slik jeg forstod det, hadde han truffet noen på et møte i Jordan tidlig i 2013. Så da ble det til at han sa opp stillingen selv, og startet opp en illegal organisasjon med samme navn som vår. Det var jo aldri meningen at GNRD skulle ha hovedkontor i Norge. Jeg spurte ham hva han holdt på med, for det fantes jo allerede en moderorganisasjon. Han svarte at han hadde penger, og at vi kunne få være med videre. Vi skulle også få penger om vi kom til ham, hevder Salim.

Flere GNRD-organisasjoner

Han sier det ikke var aktuelt å fortsette samarbeidet med partneren i Sola. I oktober 2013 registrerte Loai Deeb Global Network for Rights and Development i Sveits for andre gang. Dermed fantes det to organisasjoner med samme navn i Genève. Den opprinnelige fra tidlig i 2012, med navnet skrevet på fransk, og den nye med det engelske navnet som også står i det norske virksomhetsregisteret.

Men kanskje var Sola-mannen litt usikker på om han juridisk kunne klare å kuppe GNRD? I slutten av mars 2013 ble det registrert en ny menneskerettighetsorganisasjon i det norske virksomhetsregisteret. I styret til European Centre for Rights and Justice (ECRJ), som angivelig ble ledet av Loai Deebs ektefelle, var også to utenlandske statsborgere som snart skulle få helt sentrale posisjoner i GNRD - en russisk kvinne og en palestinsk dataekspert.

Den siste organisasjonen ble aldri tatt i bruk. Salim og de andre styremedlemmene som angivelig var misfornøyde med Deeb, kunne ikke konkurrere med pengene Deeb hadde fremskaffet.

– Visste du hvor mye penger han hadde fått?

– Ja, jeg spurte. Han sa han hadde skaffet til veie 34 millioner euro. Ingen gir så mye penger uten å få noe tilbake. Alt ved denne personen er mistenkelig. Jeg ønsker aldri å ha noe mer med ham å gjøre. Det var bare løgn, løgn, løgn!, hevder Salim.

Millionær over natten

Frem til desember 2012 bestod Loai Deebs inntekt av 3880 kroner i barnetrygd, i tillegg til bostøtte og penger fra NAV. Så begynte det å skje noe. Store innskudd - både i form av pengeoverførsler fra utlandet og kontante penger i annen valuta - begynte plutselig å strømme inn på kontoen Sola-mannen hadde opprettet for Global Network for Rights and Development i SR-Bank ni måneder tidligere. Deeb var den eneste som hadde fullmakt til å benytte GNRD-kontoen.

En del av pengene ble videreført til Deebs private kontoer i samme bank.

Av en eller annen grunn hadde noen i De forente arabiske emirater bestemt seg for at det satt en mann i Norge med en menneskerettighetsorganisasjon det var vel verdt å støtte. GNRD alene ble tilført 114 millioner kroner fra 2013 til 2015. I tillegg kom det inn titall millioner på andre kontoer Loai Deeb kontrollerte.

De to syriske brødrene Safouh Moukaid og Abdel Wahab Moukaid i De forente arabiske emirater går igjen i nesten alle selskapene som har sendt langt over hundre millioner kroner til bankkonti kontrollert av Sola-mannen Loai Deeb. Ingen av brødrene har ønsket å la seg intervjue av Aftenbladet. Foto: Privat

Ukjente givere

Men en side av pengeoverføringene var ganske påfallende. Tilsynelatende var det svært viktig å skjule pengenes egentlige opphav. Ukjente personer gikk inn i banklokaler i De forente arabiske emirater med kontanter og bankremisser for å sette store summer inn på kontoene til lokale, emiratiske bedrifter. Ifølge Økokrim var ikke disse virksomhetene annet enn tomme stråselskap som skulle forhindre at bakmennene ble avslørt.

Selskapene i Emiratene sendte pengene videre til Stavanger, til kontoer som enten tilhørte GNRD eller som ble kontrollert av organisasjonens sjef - Sola-mannen Loai Deeb.

Mesteparten av de mange titall millionene som i løpet av de neste par årene ble overført fra Emiratene ble brukt til å bygge opp en stor menneskerettighetsorganisasjon på rekordtid. I begynnelsen av 2015 hadde GNRD et stort og velmøblert hovedkontor i Kvalebergveien i Hillevåg med over 40 ansatte - nesten alle ansatt siden sommeren i forveien.

På veggene i korridorer og på møterom var det hengt opp store portretter av Loai Deeb. Som en statsleder signerte Deeb traktater på noen bilder. På andre holdt han taler i FN-bygningen i Genève.

– Haken min datt noen hakk da jeg noen måneder før politiaksjonen ble invitert til kontorene i Hillevåg. Det var så mange ansatte der ute. Da jeg spurte Loai hvordan han hadde fått dette til, sa han at fikk penger fra land og regjeringer, særlig fra Midtøsten, sier den tidligere Ap-toppen Kian Reme.

Loai Deeb har 339.000 følgere på Twitter. Foto: Twitter (skjermdump)

Kjøpte seg likes - pustet Obama i nakken

GNRD var dessuten blant verdens største, humanitære organisasjoner på sosiale medier. Menneskerettighetsorganisasjonen i Stavanger hadde flere millioner følgere på twitter og Facebook. Presidenten selv var enda mer populær. I 2015 var det bare Barack Obama blant verdens statsledere som hadde flere følgere på Facebook enn mannen som nå konsekvent kalte seg doktor Loai Deeb.

Videoen av Talen til Loai Deeb har over én million avspillinger på YouTube. De andre videoene fra samme konferanse har ikke i nærheten av like mange visninger. Foto: YouTube (skjermdump)

Men bak den flotte fasaden skjulte det seg ifølge politiet hemmeligheter som ikke tålte dagens lys. En ting var at GNRD bare i februar betalte regninger på over hundre tusen kroner på å kjøpe seg falske følgere på twitter, falske likes på Facebook og falske visninger på YouTube. Planen var tilsynelatende å bruke sosiale medier for å få menneskerettighetsorganisasjonen i Stavanger til å se gigantisk og mektig ut.

Verden rundt på første klasse

Verre var det at Økokrim mener det ble benyttet forfalskede dokumenter i stor skala både for å oppnå privilegier hos FN og andre internasjonale organisasjoner. Etter flere års iherdige forsøk hadde GNRD i januar 2015 endelig fått konsultativ status i FN. I tillegg hadde Stavanger-organisasjonen sikret seg lobbyprivilegier i EU og laget en samarbeidsavtale med Den afrikanske union.

Økokrim mener det ble gjort store anstrengelser for å skape et inntrykk av at regnskaper og papirer var i orden.

Men pengestrømmen fra Emiratene førte til at aktivitetsnivået i menneskerettighetsorganisasjonen tok helt av. GNRD deltok i valgobservasjoner i Afrika og Midtøsten. Delegasjoner ble sendt ut for å undersøke menneskerettighetssituasjonen i flere land. Organisasjonen arrangerte seminarer om blant annet Syria, Palestina og terrorisme, og knyttet til seg innflytelsesrike personer og institusjoner både i Europa, Asia og Afrika.

Samtidig laget de ansatte, hvorav mange var av vestlig bakgrunn, rapporter om menneskerettigheter og utviklingsarbeid. Loai Deeb reiste verden rundt på første klasse. Han bodde på de beste hotellene og spiste på fine restauranter. Selv Haytham Manna forteller at han snakket med GNRD-presidenten om luksusen. Deeb selv mente ifølge Manna at det var nødvendig å reise standsmessig for å få respekt fra omgivelsene.

Privat rikdom - og gambling

Og penger var tydeligvis ikke noe problem for Deeb privat heller. Selv om han i det norske arbeidstakerregisteret stod oppført som «prosjektleder for bistandsarbeid», hadde GNRD-presidenten inntekter i mangemillionersklassen. For 2015 oppga han i selvangivelsen å ha tjent nesten 7,5 million kroner.

Han og kona kjøpte i løpet av noen måneder i 2014 to hus i Sola for til sammen over tolv millioner kroner uten å ta opp lån. I 2013 hadde han i samme periode handlet en villa i det beste strøket i Jordans hovedstad Amman. Året etter kjøpte han leilighet i Kairo i Egypt.

Dessuten kjøpte han kontorbygget i Hillevåg der GNRD holdt til. Modas Investment, som var eid fullt og helt av Deeb selv, tok over som eier av lokalene. Dermed fikk Deeb også tilgang til leieinntekter i millionklassen fra menneskerettighetsorganisasjonen han drev.

I tillegg hadde han ifølge politiet et stort spilleproblem. Deeb er tiltalt for å ha spilt vekk ti millioner kroner som ble hentet direkte fra GNRDs konto. Økokrim mener det ble produsert falske dokumenter for å skjule - trolig overfor sponsorene - at presidenten hadde gamblet vekk organisasjonens penger. Etterforskningen avdekket imidlertid at Deeb skal ha spilt vekk et langt høyere beløp som aldri var innom GNRDs kontoer SR-bank. I løpet av et par-tre år skal menneskerettighetsforkjemperen ha satt over styr rundt 30 millioner hos forskjellige spillaktører på internett.

Dette ante selvsagt ikke de ansatte noe om. Likevel merket flere av dem seg forbruket til mannen de kjente som som «doktor Deeb», og at det nærmest rant penger gjennom det som skulle være en ideell, humanitær organisasjon. Det ble etter hvert snakket mye om hvordan arbeidsgiveren var finansiert.

Spekulasjoner blant ansatte

– Vi brant jo av vanvittig med penger. Vi hadde jo bare teorier, for det var ingen av oss som visste noe. Det ble spekulert i at pengene kom fra egyptiske advokater. Noen mente også at Deeb var en rik forretningsmann som brukte sin egne penger på dette. Det var det jeg trodde, egentlig, sier Thomas Bechmann. Stavanger-mannen jobbet som fotograf i GNRDs PR- og medieavdeling fra høsten 2014.

Loai Deeb ga også selv uttrykk for at han hadde lykkes i forretningslivet. Angivelig hadde han startet et konsulentselskap i frihandelsområdet Ras Al Khaimah i De forente arabiske emirater. Deeb Consulting FZE overførte rundt 29 millioner kroner til GNRD og drøyt 1 million kroner til Loai Deeb personlig i løpet av noen måneder fra mars i 2014. Mye tyder imidlertid på at selskapet ikke er annet enn et tomt skall, slik også de andre virksomhetene som har betalt for GNRDs virksomhet er, ifølge politiet.

Deeb hevder at de andre sponsorene i Emiratene ble med fordi de var så fornøyde med jobben han gjorde for dem gjennom konsulentselskapet sitt. Ifølge firmaregisteret i Emiratene står det opprinnelig syriske statsborgere bak alle forretningsvirksomhetene som har sendt penger til Norge. Særlig to brødre går igjen. Ingen av disse har ønsket å prate med Aftenbladet.

I åtte måneder jobbet den 27 år gamle kvinnen som jurist i GNRD. Da hun denne uken forklarte seg i straffesaken mot Loai Deeb beskrev hun en fryktkultur i menneskerettighetsorganisasjonen. – Jeg opplevde at de forsøkte å psyke ned de ansatte for å få oss til å slutte å stille spørsmål, sa kvinnen som i dag jobber for et av de største advokatkontorene i Stavanger. Foto: Hans Petter Aass

Fredsarbeid og fryktkultur

– Hvor pengene kom fra, ble jo et milliondollarspørsmål også for oss etterhvert. Jeg jobbet selv med økonomi, men hadde ingen tilgang til opplysninger om pengenes opphav, sier en utenlandsk tidligere GNRD-ansatt.

Som mange andre ansatte Aftenbladet har vært i kontakt med, vil han bare uttale seg om han får være anonym. Flere forteller om en fryktkultur innad i menneskerettighetsorganisasjonen. Det var vanskelig for de ansatte å forstå hvorfor de ble overvåket på jobb gjennom kameraer på kontorene. I tillegg skal GNRD-ledelsen ha krevd fingeravtrykk fra medarbeidere og alle opplysninger fra de ansattes pass.

– Loai sa at bare han kunne ha kontakt med sponsorene. Det måtte visst være slik, for disse forretningsmennene i Emiratene stolte ikke på noen andre enn ham. Jeg stilte ikke spørsmål med dette. Jeg var opptatt av menneskerettigheter, og ikke penger, hevder et tidligere styremedlem Aftenbladet har snakket med. Heller ikke han ønsker å uttale seg dersom navnet hans skal oppgis i en avisartikkel.

Så hvor kom alle millionene fra?

En påstand, som er gjengitt i arabiske og israelske medier, er at Loai Deeb plutselig skiftet side i den betente konflikten mellom de palestinske selvstyremyndighetene under president Mahmoud Abbas og erkerivalen Mohammed Dahlan.

Mohammed Dahlan er blitt betegnet som en blekksprut av Midtøsten-eksperter på grunn av sin evne til å knytte kontakter. Han har støttespillere i mektige posisjoner i store deler av den arabiske verden. Og for noen av dem er penger slett ikke noe problem.

Mohammed Dahlan ble anklaget for å planlegge et kupp mot palestinernes president. Han ble beskyldt for omfattende korrupsjon. Han flyktet til sin venn i Emiratene, kronprinsen, en av verdens rikeste menn. Samtidig kom det oppsiktsvekkende utspill fra Stavanger.

Mohammed Dahlan, til høyre, er en mann å regne med i Midtøsten. Flere anser ham som president Mahmoud Abbas fremste rival som palestinernes leder. Her er Dahlan i samtale med Hollywood-skuespilleren Richard Gere i 2005. Foto: Hussein Malla/AP

Brussel, desember 2017

Ved Hotel Thon i Avenue Louise, i Brussels beste butikkområde, står en høy mann i mørk dress. Ramadan Abu Jazar, opprinnelig fra Gaza, har mobiltelefonen i den ene hånden og en sigarett i den andre. Siden tidlig i 2013 var han med på å bygge opp Global Network for Rights and Development, blant annet som direktør for kontoret i den belgiske hovedstaden.

Etter politiaksjonen i Norge ble Ramadan Abu Jazar avhørt av Økokrims belgiske kolleger. Den slanke, mørke mannen kom inn i GNRD akkurat da pengeflommen fra bankene i Emiratene startet.

Mannen ved hotellet er småstresset. En liten time tidligere hadde Aftenbladet møtt opp uten avtale på kontoret hans. Abu Jazar driver nå en nystartet menneskerettighetsorganisasjon i GNRDs gamle lokaler. Vi fikk beskjed fra forværelset om at Abu Jazar ikke var inne. Kort etter ringte han og ville treffe oss likevel.

– Men jeg vil ikke gi noe intervju, sa han.

Ramadan Abu Jazar (til venstre), opprinnelig fra Gaza, var sentral i oppbyggingen av Global Network for Rights and Development fra tidlig i 2013. Blant annet som direktør for kontoret i Brussel. Foto: GNRD

En rekke kilder har fortalt hvordan Ramadan Abu Jazar og Loai Deeb havnet i en bitter konflikt noen måneder etter at Økokrim raidet hovedkontoret til GNRD i Stavanger. Aftenbladets drøyt to timer lange møte med ham bekrefter dette. I løpet av samtalen bekrefter Abu Jazar også at han kjenner Mohammed Dahlan.

En fryktet mann

Lite ved 57 år gamle Mohammed Dahlans rykte tyder på noen spesiell interesse for menneskerettigheter. På 1990-tallet fikk den kjederøykende, velkledde unge mannen i dyre dresser mye oppmerksomhet for den nådeløse måten han forsøkte å slå ned en ny islamistisk bevegelse på Gaza. Som Fatahs sikkerhetssjef på den smale landstripen var han ansvarlig for fengslingen av tusenvis av Hamas-tilhengere som opponerte mot de palestinske selvstyremyndighetene. Påstander om tortur og politiske drap fulgte i kjølvannet av forsøkene på å renske vekk de brysomme brorskapstilhengerne.

Selv egne meningsfeller i Fatah fryktet mannen som er beskyldt for alt fra omfattende korrupsjon til våpenhandel. I 2010 mente palestinernes president Mahmoud Abbas at Dahlan hadde planer om å bygge opp en privat hær. Abbas hevdet at mannen han hadde utnevnt til nasjonal sikkerhetsrådgiver planla å gjennomføre et kupp. Senere kom også anklager om drap, blant annet på Yassir Arafat, og planlagte attentater mot palestinske ledere.

I eksil hos kronprinsen i Abu Dhabi

Mohammed Dahlan valgte etterhvert å rømme det palestinske selvstyreområdet. Det skjedde etter at erkerivalen i presidentstolen fremmet formelle anklager om alvorlige, økonomiske forbrytelser, og sparket ham ut av Fatah-bevegelsen. Sommeren 2011 rømte han til De forente arabiske emirater. Der hadde han i mange år hatt en svært god venn.

Ifølge den franske avisen Le Monde møtte Dahlan den jevngamle Mohammed Ben Zayed Al-Nahyan allerede i 1993. Kjemien mellom den intelligente palestineren og den fremtidige regenten i Abu Dhabi skal ha vært svært god fra første stund. Emiratenes kronprins har i offentlige sammenhenger kalt Dahlan for sin «bror». Takket være den politiske beskyttelsen og lommeboken til en av verdens rikeste menn, kunne den palestinske rømlingen raskt begynne å planlegge et comeback i politikken.

Timingen var god. I 2011 startet det som ble kjent som den arabiske våren. I store deler av Midtøsten hadde befolkningen fått nok av diktatorer og undertrykkende myndigheter. Både demokratiske krefter og religiøse fundamentalister i flere land så muligheten til å overta makten. I Tunis, Libya, Egypt og Syria brøt det raskt ut omfattende sosial uro. Stormaktene i regionen så dessuten sitt snitt til å utvide sin innflytelse til nye områder.

Den sosiale uroen i regionen førte til usikkerhet også hos familiedynastiene som styrte i de rike Gulfstatene. Ifølge en rekke internasjonale medier ansatte Emiratenes kronprins Mohammed Ben Zayed sin «bror» som sikkerhetsrådgiver for å håndtere situasjonen som hadde oppstått i kjølvannet av den arabiske våren.

En av verdens dyreste PR-kriger, og følgelig også politisk rivalisering, foregår mellom De forente arabiske emirater og Qatar – der dette bildet er hentet fra. GNRD har utvnevnt Emiratene til et av verdens beste land med tanke på menneskerettigheter. Qatar har organisasjonen derimot vært i konflikt med. Foto: Naseem Zeitoon

Kamp mot islamister

Særlig opptatt var Abu Dhabi av å bremse islamistene i Det muslimske brorskap, rivalene i nabolandet Qatar og Irans innflytelse i Midtøsten.

Det begynte dårlig for Dahlan og arbeidsgiverne hans. I Egypt hadde demonstrasjonene raskt ført til at Hosni Mubaraks regime falt. I det påfølgende valget i 2012 vant et nystartet parti med tette bånd til Det muslimske brorskap makten. Det falt i dårlig jord hos noen av nabolandene.

Bedre ble det ikke da den nyvalgte president Mohammed Mursi i november utstedte flere kontroversielle ordrer som både ga ham selv større makt, og som samtidig tok Egypt i en mer islamistisk retning. Utviklingen førte til ny uro i landet utover vinteren og våren 2013.

For maktspillerne i den arabiske verden ble dette en anledning til å endre spillereglene. Hverken Saudi-Arabia eller Emiratene la skjul på at de var bekymret over hvordan ting spilte seg ut i Egypt.

Det gjorde heller ikke en ny aktør som dukket opp på banen. En menneskerettighetsorganisasjon som akkurat var i ferd med å få lommene fylt opp av penger fra banker i De forente arabiske emirater.

Full støtte til militærkupp

Da toppledelsen i det egyptiske militæret 1. juni 2013 ga beskjed om de ville gripe inn om ikke Mohammed Mursi endret kurs, ble det sendt ut en oppsiktsvekkende pressemelding fra GNRD. Menneskerettighetsorganisasjonen ga sin fulle støtte til sikkerhetsstyrkene som ville velte den folkevalgte presidenten.

To dager senere fant militærkuppet sted. General Abdel Fattah al-Sisi tok over makten ved hjelp av soldater. Ifølge Le Monde hadde Emiratene, i regi av Mohammed Ben Zayed og Mohammed Dahlan, sponset demonstrasjonene som ledet opp til al-Sisi-kuppet. Sammen med Saudi-Arabia har Emiratene fortsatt å pøse milliarder inn i Egypt etter den militære maktovertagelsen.

Mer kjente menneskerettighetsorganisasjoner har hatt mange bekymringer knyttet til utviklingen i Egypt etter kuppet. Deebs organisasjon i Stavanger har på sin side ofte skrytt av general al-Sisis regjering. Dette har blant annet skjedd ved at GNRD har vært valgobservatører i Egypt.

Heller ikke internt i organisasjonen var det populært å kritisere Egypt. En ansatt ble kalt inn på teppet hos presidenten, da hun hengte opp to artikler om et drap på en ung kvinne i Kairo på kjøleskapet i lokalene i Hillevåg. Deeb lurte på om hun ville starte en kampanje mot Egypt.

Den nye egyptiske ledelsen var lite glade i det muslimske brorskap. Slik fikk Emiratene også en ny alliert i kampen mot erkerivalen Qatar. De to små gulfstatene har lenge ligget i en voldsom propagandakrig om strategi i utformingen av regionens fremtid og om Saudi-Arabias gunst. Ikke minst fordi Qatar i mange år har valgt å føre en langt mer inkluderende linje overfor Det muslimske brorskap.

Kostbar PR-krig

Resultatet av striden mellom de to små gulfstatene ble en psykologisk krig som har kostet enorme beløp blant annet i form av kjøp av omdømmetjenester, planting av historier i vestlige medier og pengestøtte til forskjellige ikke-statlige, angivelig humanitære organisasjoner.

New York Times fikk en Pulitzer-pris da de i en artikkelserie avslørte at Qatar og Emiratene er de to landene i verden som bruker mest penger på lobbyvirksomhet i USA.

Mye av pengene går med på å sverte hverandre.

I august 2013 kom det igjen inn penger på GNRDs konto i SR-bank i Stavanger. En institusjon i Dubai som kaller seg Al Mezmaah Studies and Research Center overførte 100.000 euro - nær én million kroner - til menneskerettighetsorganisasjonen i Stavanger.

Denne institusjonen er ifølge flere medier knyttet til Dahlan og hans «bror», Emiratenes kronprins. Arabiske aviser skrev i begynnelsen av 2014 at saudi-arabisk etterretning hadde fanget opp samtaler mellom Dahlan og Ben Zayed. Der fremgikk det at de to ville innlede en mediekampanje som skulle ødelegge forholdet mellom Saudi-Arabia og Qatar. Sentralt i denne planen stod forskningssenteret som overførte penger til GNRD noen måneder tidligere.

Al Mezmaah Studies and Research Center skulle angivelig skrive kritiske rapporter om Qatar som skulle publiseres i arabiske medier. GNRD i Stavanger var allerede godt i gang med svartmalingen av myndighetene i hovedstaden Doha.

Oppsiktsvekkende rapport

I oktober 2013 - to måneder etter utbetalingen fra al-Mezmaah - slapp GNRD det de kalte den mest troverdige og komplette rangeringen av menneskerettighetssituasjonen i verden. Ifølge rangeringen var Norge nummer én på listen. Mer oppsiktsvekkende var det kanskje at De forente arabiske emirater var helt oppe på 13. plass, som soleklart beste arabiske land - foran blant annet England, Tyskland, Østerrike, Irland, Frankrike og USA. Qatar endte nede på 85. plass.

Emiratene var ikke akkurat vant med skryt for menneskerettighetspolitikken sin. Organisasjoner som Amnesty International og Human Rights Watch hadde i årevis vært bekymret for ytringsfriheten, kvinnenes situasjon, undertrykkelsen av fremmedarbeiderne, anklager om tortur og forfølgelse av opposisjonelle.

Samme høst arrangerte også GNRD i Brussel et eget seminar om hvor dårlig arbeidere fra Nepal ble behandlet i Qatar.

Året etter havnet menneskerettighetsorganisasjonen i Stavanger i søkelyset til store medier fra hele verden. GNRD sendte i august 2014 to britiske statsborgere for å undersøke arbeidsvilkårene til fremmedarbeidere i Qatar. Myndighetene i gulfstaten hadde fått med seg at akkurat denne organisasjonen var langt mer positive til rivalene i Emiratene enn til dem selv. De to mennene ble arrestert, og satt fengslet i ni dager før de fikk forlate landet.

Russlands utenriksminister Sergei Lavrov (nummer to fra høyre) i møte om Syria-konflikten med Haytham Manna (venstre) i Moskva høsten 2015. Foto: Maxim Zmeyev

Kritikk av Tyrkia

Heller ikke den brorskapsvennlige, tyrkiske regjeringen - som også var en av Emiratenes rivaler om innflytelse i Midtøsten - har sluppet unna GNRDs kritiske blikk. I januar 2014 skrev BBC at Deebs samarbeidspartner Haytham Manna, som leder av Syrian National Coordination Commitee, ville klage Tyrkia inn for menneskerettighetsdomstolen fordi landets myndigheter angivelig samarbeidet med terrorister i Syria. GNRD og Loai Deebs gamle organisasjon mot internasjonale krigsforbrytelser (ICAWC) ble oppgitt som organisasjoner som støttet anmeldelsen.

Aftenbladet har forsøkt å komme i kontakt med Mohammed Dahlan via hans kontor i Abu Dhabi. Han har ikke besvart noen henvendelser. Til franske Le Monde, som møtte ham i Abu Dhabi i fjor høst, benektet han å jobbe som sikkerhetsrådgiver for Mohammed Ben Zayed.

Deeb selv kaller ryktene om at Dahlan har hatt en rolle i finansieringen av GNRD for usannheter og «røyk». Han avviser også at myndighetene i Emiratene har hatt noe med saken å gjøre.

Heller ikke representanter for De forente arabiske emirater eller Qatar har ønsket å kommentere GNRD-saken overfor Aftenbladet.

Global Network for Rights and Development har i flere sammenhenger har vist at de har andre standarder for menneskerettigheter enn Human Rights Watch og Amnesty International. Dette har kommet både myndighetene i Emiratene og deres meningsfeller i regionen til gode.

Men er det likevel sikkert at familiedynastiet i Abu Dhabi - eller den palestinske storspilleren som angivelig bistår dem - står bak millionoverføringene til Loai Deeb i Stavanger? Kan det tenkes at pengene blir sendt fra Dubai fordi emiratet er Midtøstens finansmetropol?

Som i de fleste andre sunni-styrte statene i regionen har ledelsen i Emiratene tradisjonelt hatt lite til overs for det sjiamuslimske prestedømmet i Iran. Den persiske stormakten ligger stadig i skyggekrig med gulfstatene om å styre utviklingen i  Midtøsten. Det skjer ikke minst i Syria, der Iran fra utbruddet av borgerkrigen har vært en av Assad-regimets viktigste støttespillere.

Og Loai Deebs menneskerettighetsorganisasjon har også en tilknytning til Iran. En link som har fått sikkerhetspolitiet i flere vestlige land til å rynke pannen.

En iraner dukker opp i Hillevåg, Aftenbladets kilder mener han er iransk agent. Samtidig snakker mektige, tidligere fiender sammen om hva som skal skje i Syria - etter borgerkrigen. Der er en gammel kjenning av GNRD helt sentral.

Stavanger, sommeren 2014

En kraftig, tynnhåret mann midt i 30-årene dukket opp i et kontorlokale i Hillevåg. De mørke, åpne øynene, det velfriserte skjegget hans og det runde ansiktet ga ham et et mildt og vennlig uttrykk.

Seyed Raed Mousavi hadde blitt ansatt i Global Network for Rights and Development fordi han angivelig var spesialist på menneskerettigheter. Noen måneder tidligere - 24. februar - hadde den iranske statsborgeren fått innvilget arbeids- og oppholdstillatelse i hele Schengen-området fordi han hadde fått seg jobb i en ukjent menneskerettighetsorganisasjon i Kvalebergveien i Hillevåg.

Det var ingen selvfølge at han skulle få komme til Norge for å bo og jobbe. Iranske myndigheter hadde lagt seg kraftig ut med store deler av verdenssamfunnet på grunn av atomprogrammet sitt. Iranske akademikere slet med å få arbeidstillatelse i både Norge og andre vestlige land. I norske medier sto det stadig artikler om studenter som mistet oppholdstillatelsen på grunn av det giftige forholdet mellom Iran og omgivelsene.

Men det hadde gått bra for mannen fra Teheran. Presidenten i GNRD, solamannen Loai Deeb, hadde selv gått god for Mousavi overfor norske myndigheter. Den iranske statsborgeren satt med kompetanse den voksende menneskerettighetsorganisasjonen i Hillevåg vanskelig kunne finne andre steder.

Deeb hadde kjempet lenge for å få dette til. Allerede 4. januar 2013 - ikke lenge før pengene til GNRD begynte å strømme inn fra Midtøsten - sendte han inn søknad om arbeids- og oppholdstillatelse for iraneren. Der oppga Deeb at Seyed Raed Mousavi var tiltenkt jobben som leder for GNRD i Norge. På dette tidspunktet hadde menneskerettighetsorganisasjonen ikke ansatte i Norge, og ifølge andre dokumenter fra samme periode skulle hovedkontoret ligge i Genève.

Sommeren 2014 var mye annerledes. GNRD var nå etablert i et kontorbygg i Kvalebergveien med bare en håndfull nyansatte medarbeidere.

En av dem var en nyutdannet jurist fra Stavanger. Et av hennes første oppdrag var å føre den nyansatte iraneren inn i arbeidstakerregisteret. Den unge juristen fikk aldri vite hva slags arbeid Seyed Raed Mousavi skulle utføre for GNRD, men president Loai Deeb understreket overfor henne at den nye kollegaen hadde viktige venner.

Les også

Fortalte om fryktkultur i menneskerettighetsorganisasjon

Kameraovervåkning av de ansatte. Konfrontasjonsmøter for å psyke ut medarbeidere.

De neste månedene var det ikke mye kollegene så til mannen fra Teheran. Og de få gangene Mousavi var på kontoret i Hillevåg, gjorde han ikke mye av seg.

Han røpet aldri til de menige ansatte i GNRD at han hadde vokst opp med en dramatisk historie i bagasjen. En tragedie som fortsatt - mer enn 30 år senere - kastet mørke skygger over forholdet mellom Israel og Iran.

Foto: Faksimile fra ifpnews.com

Over: Iran hevder at fire diplomater er kidnappet i Israel. Saken er fortsatt en stor kilde til konflikt mellom Iran og Israel, og markeres hvert år. Faksimilen er henten fra denne artikkelen publisert på ifpnews.com

Kidnappet? Henrettet?

4. juli 1982 satte tre iranske diplomater og en fotograf fra et iransk nyhetsbyrå seg inn i en bil i Damaskus i Syria. Diplomatene skulle ta seg til Irans ambassade i Beirut, men kom aldri frem.

Ved en kontrollpost utenfor den libanesiske hovedstaden ble bilen de fire iranerne satt i stoppet av Kristenfalangistene, en libanesisk militsgruppe som kjempet i den libanesiske borgerkrigen. Soldatene, under ledelse av Samir Geagea, samarbeidet med Israel som noen uker tidligere hadde invadert Libanon. Geagea er i dag leder for partiet Lebanese Forces som har tre statsråder i den libanesiske regjeringen.

Hva som skjedde med de fire iranske statsborgerne er fortsatt et ubesvart spørsmål, men verken iranske myndigheter eller familiene deres har hørt fra dem siden. Mye tyder på at militsmedlemmer henrettet dem kort tid etter bortføringen, men den forklaringen har Iran aldri godtatt. De mener det er like sannsynlig at diplomatene og fotografen ble overlevert til israelerne, og at de fire siden har sittet fengslet hos erkefienden.

Hvert eneste år siden bortføringen har iranske myndigheter markert hendelsen, og stadig sendt ut meldinger om at de krever svar fra Israel på hva som egentlig skjedde.

En av de fire mennene i bilen var charge d’affairs ved ambassaden i Beirut, Seyed Mousen Mousavi. Han var faren til mannen med det milde ansiktet som sommeren 2014 kom inn i kontorlokalene til menneskerettighetsorganisasjonen i Hillevåg.

Ved minst to anledninger skal iraneren Seyed Raed Mousavi ha vært i Stavanger i 2014, ifølge en jurist som jobbet for GNRD. Mousavi har vært sporløst forsvunnet for etterforskerne etter politiaksjonen mot menneskerettighetsorganisasjonen i Hillevåg i mai 2015. Aftenbladet har fått opplyst at norske myndigheter mener mannen kan ha vært en iransk agent. Foto: Jarle Aasland

Ansatt - men jobbet han?

Da norsk politi i mai 2015 aksjonerte mot Global Networks for Rights and Development, var Seyed Raed Mousavi borte. Knapt noen av de nye medarbeiderne i menneskerettighetsorganisasjonen, som da hadde vokst til godt over 40 ansatte på hovedkontoret, hadde noen gang sett den iranske statsborgeren. De fleste av dem Aftenbladet har pratet med har ikke en gang hørt navnet hans.

De som hadde observert ham, så imidlertid aldri at han gjorde arbeid for organisasjonen.

Iraneren var registrert med telefon og bostedsadresse i boligen til Loai Deeb på Sola, men GNRD-presidenten har ikke ønsket å gi detaljer om menneskerettighetseksperten han ansatte i 2014. Deeb er nå tiltalt av Økokrim for å ha smuglet iraneren inn i Norge ved  å dikte opp et falskt arbeidsforhold.

Sporløst borte

Så hvem var Seyed Raed Mousavi?

En sentral myndighetskilde sier til Aftenbladet at han trolig var en iransk agent som brukte en menneskerettighetsorganisasjonen i Norge for å komme seg inn i Schengen-området. Han er fortsatt sporløst borte. Sikkerhetspoliti i flere land har uten hell lett etter ham.

– Det er ikke blitt startet en parallell etterforskning av PST i tilknytning til denne saken. Det betyr imidlertid ikke at det ikke finnes informasjon i saken som kan være relevant for PST, sier informasjonssjef Martin Bernsen i Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) til Aftenbladet.

PST ønsker ikke å utdype dette svaret.

Den militære etterretningstjenesten vil ifølge kommunikasjonssjef Kim Gulbrandsen ikke gi noen kommentarer til Aftenbladet om Seyed Mousavi.

Denne uken startet rettsaken mot Loai Deeb i Stavanger tingrett. Der hevdet en oppbrakt Deeb at Mousavi har vært i Teheran inntil nylig, men at han nå er forsvunnet sporløst.

– Han har antagelig fått en dødsdom. Dette må Økokrim ta ansvaret for, sa Deeb.

I retten ble det fremlagt dokumentasjon som Deeb og hans forsvarer, advokat Kjell Brygfjeld, mener viser at den iranske statsborgeren allerede før han ble ansatt i GNRD hadde visum til Schengen-området.

Uro i Genève

Loai Deeb og den iranske statsborgeren har også en annen historie sammen. Igjen må vi til Genève. I mars 2010 hadde en gruppe iranere opprettet menneskerettighetsorganisasjonen International Institute for Peace, Justice and Human Rights (IIPJHR) i den sveitsiske storbyen. Presidenten i organisasjonen het Seyed Mousavi.

Den nye organisasjonen brukte ikke lang tid på å vekke oppmerksomhet. I november samme år inviterte IIPJHR Julian Assange til FN-bygget i Genève. Den kontroversielle Wikileaks-gründeren hadde akkurat sluppet dokumentasjonen som viste flere uheldige sider ved amerikanernes krigføring i Irak. En kommentator i tidsskriftet Forbes var en av flere som reagerte på at det ble holdt en slags «diplomatisk rettssak» mot USA i FN-bygningen i Genève i regi av iransk organisasjon.

Et par år senere - i slutten av februar 2013, like etter at Deeb hadde startet forsøkene på å få IIPJHR-grunnleggeren Seyed Mousavi til Norge - havnet organisasjonen igjen i søkelyset. Da hadde IIPJHR leid et lokale i Genève for et møte om situasjonen i Syria. Ifølge den sveitsiske avisen Le Courier møtte et antall demonstranter opp fordi arrangementet ble støttet både av grupper som støtter president Bashar al-Assad og personer på ytterste høyre.

Uroen rundt organisasjonen skremte ikke Loai Deeb fra å samarbeide tettere med IIPJHR. Høsten 2013 hadde pengene begynt å komme inn på GNRDs konto fra Midtøsten. I oktober ble Deebs menneskerettighetsorganisasjon registrert også i det sveitsiske virksomhetsregisteret. Ikke lenge etter flyttet både GNRD og Scandinavian Institute for Human Rights, som han drev sammen med den prominente syriske aktivisten Haytham Manna, inn i kontorblokken der IIPJHR holdt til - like ved FN-bygningen i Genève.

Kampen om Syria

Men Deeb hadde planer om å utvide menneskerettighetsimperiet sitt. Tre uker etter at iraneren Seyed Mousavi fikk innvilget arbeidstillatelse for GNRD i Norge, overtok Sola-mannen hele IIPJHR. Han ble selv generalsekretær i organisasjonen, og fikk følge av sin ektefelle og flere andre fra GNRD-systemet i styret.

Ifølge Loai Deeb er det de de samme sponsorene som støtter og holder liv i alle de tre organisasjonene han har vært involvert i Genève. GNRD, IIPJHR og SIHR holdt til i det samme kontorbygget i den sveitsiske storbyen.

GNRD var i sitt arbeid minst like opptatt av Syria som de var av situasjonen for palestinerne. En gjennomgang den tidligere Guardian-journalisten Brian Whitaker gjorde av GNRDs hjemmeside sommeren 2015, viste at det lå ute 112 artikler som omhandlet Syria på nettstedet. De fleste av dem involverte Haytham Manna og hans kurdiske samarbeidspartnere i Partiet for Demokratisk Union (PYD). Til sammenligning var det bare 42 artikler på nettstedet der Palestina var nevnt.

– Jeg vet ikke helt hva det var med Haytham Manna. Jeg følte hele tiden hans skygge lå over GNRD, selv om jeg følte han ikke ville bli for sterkt knyttet til oss. Han var åpenbart Deebs mentor. Han var den som visste hvordan ikke-statlige organisasjoner opererer, og den som kjente folk, sier en tidligere GNRD-ansatt som var tett på ledergruppen i virksomheten.

Haytham Manna er i internasjonale medier trukket tungt inn i fredsløsninger russerne og Iran arbeider for. Allerede i november 2011 skrev engelske Daily Telegraph at Iran hadde hatt møter med Haytham Manna om situasjonen i Syria. For store deler av den syriske opposisjonen var dette umusikalsk, siden iranerne var en av president Assads viktigste støttespillere.

Er menneskerettighetsnettverket Sola-mannen har bygget opp en del av en plan for å sikre en fredsløsning der Iran og Russland beholder sin innflytelse over Syria - enten med eller uten Bashar Al-Assad ved makten? Kan det hende at pengene som rant inn på kontoer i SR-Bank stammer fra Moskva, Teheran eller Damaskus?

Eller er Mohammad Dahlan og Emiratene likevel involvert?

Seyed Raed Mousavi ble ansatt i GNRD fordi han angivelig var spesialist på menneskerettigheter. En sentral myndighetskilde sier til Aftenbladet at han trolig var en iransk agent som brukte menneskerettighetsorganisasjonen i Norge for å komme seg inn i Schengen-området. Han er fortsatt sporløst borte. Sikkerhetspoliti i flere land har uten hell lett etter ham. Bildet er fra Teheran. Foto: Ebrahim Noroozi / AP

Nye allianser

For allianser i Midtøsten kan fort endre seg. I mars 2016 skjedde det noe som ikke hadde vært lett å forutsi bare noen måneder tidligere. Ifølge avisen The New Arab medvirket De forente arabiske emirater og regimet i Egypt til et fredsinitiativ for Syria som også har falt i smak både hos russerne og iranerne.

Med brask og bram ble det lansert et nytt syrisk parti i den egyptiske hovedstaden Kairo. Partiet ble ledet av en av Syrias fremste opposisjonspolitikerne fra de første årene med borgerkrig, men gjestene under seremonien for partiet «Morgendagens Syria» var ikke akkurat president Bashar Al-Assads verste fiender.

Her var russiske myndigheter til stede, politiske ledere fra Syria som også var akseptert av Assad og kurdiske representanter. Den egyptiske regjeringen stilte også for å markere begivenheten.

Ifølge Le Monde hjelper Emiratene det nye partiets væpnede fløy. Soldatene til «Morgendagens Syria» slåss ikke med Assads styrker. De bekjemper utelukkende IS og ekstreme islamistgrupper i den østlige delen av landet. Emiratene bidrar ifølge den franske storavisen for å kunne påvirke Syria-forhandlingene på bekostning av Qatar, som har brukt milliarder på å støtte noen av opprørsgruppene som har kjempet hardest mot den syriske diktatoren.

Morgendagens Syria

Da er det kanskje ikke så rart at også Mohammed Dahlan ifølge flere medier dukket opp under seremonien for det nye partiet. Ifølge The New Arab møtte Dahlan dessuten både den nye partilederen og en annen opposisjonsleder som ikke er uvenner med president Assad på et hotellrom i Kairo i forbindelse med stiftelsen av det nye partiet. Det skal ha skjedd i regi av den egyptiske etterretningstjenesten.

Sommeren 2018 fant det sted Syria-forhandlinger i Sotsji i Russland. Målet var å etablere en komité med syriske opposisjonspolitikere som kan være med på å finne en fredsløsning også Assad-regimet kan godta. Takket være den militære bistanden fra russerne og den iransk-støttede Hizbollah-militsen har den syriske diktatoren skaffet seg et bedre forhandlingsgrunnlag enn noen gang tidligere i borgerkrigen.

Både russiske og iranske forhandlere var selvsagt til stede under Sotsji-konferansen.

Tre syriske grupper ble invitert til et felles møte med russernes topprepresentanter den første dagen av kongressen. En av dem var en leder fra det som blir kalt Moskva-plattformen. En annen ledet en delegasjon fra «Morgendagens Syria», partiet som som ble dannet i Kairo to år tidligere.

Den siste var en mann som er under etterforskning av sveitsisk politi i forbindelse med samarbeidet med en norsk statsborger fra Sola. Haytham Manna har mye å tenke på.

Tre menn sitter i en bil i mørket utenfor den lave murbygningen som huser Biltema på Lura. Det er etter stengetid, og parkeringsplassen er tømt for andre kjøretøy.

En av dem, en kraftig mann med mørk stemme, har en tydelig beskjed han vil gi til den yngste i bilen.

– Hvis du har tenkt tanken, og nå snakker jeg om å påvirke vitner, true vitner, sogar tenkt tanken om å drepe vitner eller noen som vet for mye i den saken… Kutt ut!

Noen uker tidligere hadde alarmen gått på Seksjon for organisert kriminalitet på politikammeret i Lagårdsveien i Stavanger. Via informanter hadde tjenestemennene som jobber med Stavangers tyngste forbrytere mottatt opplysninger om en mann som oppsøkte flere personer i et beryktet miljø fordi han trengte hjelp. Ifølge tipset trengte han bistand med å få tatt noen av dage.

Våren 2016 fikk Seksjon for organisert kriminalitet på politikammeret i Stavanger informasjon om en mann som oppsøkte flere personer i et beryktet miljø fordi han trengte bistand med å få tatt noen av dage. Politiet bestemte seg i april for å gi mannen som angivelig lette etter en leiemorder direkte beskjed om at de fulgte med. Det skjedde på parkeringsplassen utenfor Biltema på Lura i Sandnes. Foto: Anders Minge

Selv for politifolkene i Seksjon for organisert kriminalitet er det en sjeldenhet å få servert historier om forsøk på å skaffe en leiemorder. Det som gjorde denne saken enda mer spesiell, var at tjenestemennene mente opplegget kunne være knyttet til en organisasjon som skulle kjempe for menneskerettigheter.

Personen som ifølge opplysningene lette etter en drapsmann, var ansatt på hovedkontoret til Global Network for Rights and Development (GNRD) i Kvalebergveien i Hillevåg. Han hadde dessuten tette bånd til ledelsen i organisasjonen, som allerede var under etterforskning av politiet.

GNRD var i alvorlige problemer. Året i forveien hadde Økokrim aksjonert mot organisasjonen. Etter razziaen hadde en tilsynelatende uendelig pengestrøm fra Midtøsten etter hvert stoppet helt opp. Det hadde skapt store problemer for en organisasjon som hadde vokst seg stor på rekordtid. For hvordan skulle nå regningene betales?

I toppledelsen hadde det brutt ut full krangel mellom president Loai Deeb på den ene siden, og flere andre ledere på den andre. Deeb nektet å la seg presse ut av GNRD. Flere trakk seg fra organisasjonen, før det tidlig i 2016 ble funnet en mellomløsning der en kvinnelig leder fra GNRD i Dubai skulle overta ansvaret for økonomien. Ifølge et brev til de ansatte skulle Deeb «i samråd med sponsorenes ønske» fortsette som president.

Aftenbladet har i lang tid forsøkt å kontakte den emiratiske kvinnen som fikk tittelen «General Manager». Hun dukker opp i GNRD-sammenheng i 2013, det samme året som pengestrømmen til Norge tok av. Hun oppgir på sin Facebook-side at hun tidligere jobbet for Dubai Holding, et investeringsselskap som kontrolleres av kongefamilien i Emiratene. Kvinnen har ikke besvart noen av Aftenbladets henvendelser.

Omorganiseringen hjalp ikke. Finansieringskilden hadde mistet troen på at det var verdt å bruke mer penger på menneskerettighetsorganisasjonen i Stavanger.

For de ansatte ble situasjonen håpløs. Stemningen var dårlig i hele organisasjonen. Det hjalp ikke at det ikke var utbetalt så mye som en krone i lønn til medarbeiderne på hovedkontoret siden januar 2016.

Thomas Bechmann fra GNRD under valgobservasjon i Tunisia. Foto: GNRD

Fotograf Thomas Bechmann i Stavanger var som mange kolleger frustrert. Det som frem til våren 2015 hadde vært en drømmejobb med god lønn, internasjonalt arbeidsmiljø og spennende reiser var blitt et pengeløst mareritt. De ansatte ble - i flere tilfeller mot sin vilje - forsøkt presset til å være en del av ordkrigen GNRD hadde innledet mot norske myndigheter etter politiaksjonen. Noen valgte å slutte. Andre ble sagt opp. Advokater var koblet inn. Bechmann selv varslet ledelsen om at han ville gå til Arbeidstilsynet.

I mars, midt i koket av politietterforskning for hvitvasking av millioner av kroner, konflikter i toppledelsen og et arbeidsmiljø der de ansatte mistrodde sjefene sine, fikk politiet i Stavanger informantopplysninger om at en person med tilknytning til GNRD lette etter en leiemorder.

Kilden, som politiet ut fra tidligere erfaringer vurderte som troverdig, kunne opplyse at det var en person som visste for mye om menneskerettighetsorganisasjonen som angivelig skulle tas av dage. Offeret ble aldri navngitt. Flere personer med tunge rulleblad skal ha blitt oppsøkt av GNRD-medarbeideren.

Bjørn Vidar Bollestad, seksjonsleder for organisert kriminalitet ved Sør-Vest politidistrikt. Foto: Lars Idar Waage

– Vi tenkte jo egentlig at det hele virket lite sannsynlig, for det finnes så vidt vi vet ikke noe miljø for leiemordere i denne byen. Men vi kunne jo ikke la være å gjøre noe. Det kunne være en person i fare fordi han satt på kompromitterende informasjon om GNRD. Det var jo et bestillingsdrap det var snakk om. Så det vi gjorde oss noen tanker om, var om dette var en person som visste noe om hvor pengene som hadde finansiert organisasjonen egentlig kom fra, sier Bjørn Vidar Bollestad, seksjonsleder for organisert kriminalitet ved Sør-Vest politidistrikt.

Politiet klarte aldri å finne ut hvem som eventuelt skulle tas av dage, men de gjorde flere undersøkelser. Thomas Bechmann ble oppsøkt av tjenestemenn fra seksjon for organisert kriminalitet i påskeferien sin.

– De lurte på om jeg eller noen av mine kolleger hadde følt oss truet den siste tiden. Jeg vet politiet har stilt andre kolleger av meg samme spørsmål. Men jeg har i hvert fall aldri følt meg truet, sier Bechmann.

Politiet bestemte seg i april for å gi mannen som angivelig lette etter en leiemorder direkte beskjed om at de fulgte med. Samtidig ville de forsøke å rekruttere ham som informant. Men personen sørget for å ta møtet med politispanerne opp på telefonen sin. Han er fullstendig avvisende til påstandene om at han hadde interesse av å sørge for at noen ble drept.

Ingen opplysninger Aftenbladet er kjent med knytter Loai Deeb til det angivelige søket etter en leiemorder. GNRD-presidenten er kategorisk på at han ikke er kjent med at noe slikt har funnet sted.

To måneder senere hadde Thomas Bechmann fått nok av å vente på pengene sine. I slutten av juni gikk han til tingretten for å slå arbeidsgiveren konkurs. Det ble slutten på menneskerettighetsorganisasjonen i Hillevåg.

Men Deeb har fortsatt venner.

Loai Deeb vokste opp i denne gata i Rafah på Gazastripen. Like ved grensen mot Egypt. Foto: Jarle Aasland

Gaza, november 2017

Den palestinske journalisten spør sjåføren vår om han er bevæpnet. Han snur seg til oss og sier unnskyldende at vi bør ha væpnet eskorte når vi kjører til byen Rafah helt sør på Gazastripen. Journalisten griper etter hanskerommet, men sjåføren stanser ham.

– Du vil ikke vite, sier sjåføren.

Han setter på høy, tyrkisk musikk for å få opp stemningen. Strengeinstrumenter og skingrende stemmer ljomer gjennom det flate landskapet, idet en sving tar oss innover i landet og vi ser Rafah tårne opp foran oss. Byen, som er klemt inn mot grensemuren til Egypt, er preget av en arbeidsledighet på over 30 prosent og en diger leir for terrorgruppen Islamsk Jihad.

– Dette er et terroristhull, sier vår palestinske kollega.

Det var i et strøk midt i Rafah at Loai Mohammed Deeb ble født sommeren 1975. Kontrastene er voldsomme til luksuslivet han skulle oppleve da Global Network for Rights and Development var på høyden 40 år senere.

Tre eldre herrer i nabolaget der Loai Deeb vokste opp, husker ham godt. De er fulle av lovord over Loai Deeb. Foto: Jarle Aasland

I skyggen, ikke langt unna den tre etasjer høye murbygningen som var Loai Deebs hjem, sitter en gruppe eldre herrer i skyggen og løser verdensproblemer. De vet godt hvem GNRD-presidenten er.

– Loai, sier den ene, - han er som en sønn for meg.

– Som en sønn for oss alle, sier en annen.

– Vi er stolte av Loai, uttaler en tredje senior.

I 2002 kom Loai Deeb med to tomme hender til et land langt borte. 13 år senere hadde han bygget opp en internasjonal menneskerettighetsorganisasjon med hovedkvarter i Hillevåg og syv kontorer i seks andre land. Så kom politiaksjonen som forandret alt.

De gamle mennene i skyggen i Rafah har fått med seg hva som har skjedd i Stavanger.

– Noen har falt Loai i ryggen, mener de.

Deeb selv er klar til å ta opp kampen for å renvaske seg, og vise de eldre mennene i hjembyen at de har rett. Han mener Israel, Qatar og brorskapskrefter vil ødelegge både ham selv og organisasjonen hans, og at de har fått hjelp av norske myndigheter. Men det vil slå tilbake på dem som står bak.

Under en konferanse i FN-bygget i Genève høsten 2015 varslet Loai Deeb at denne saken vil bli for Norge det Watergate ble for den amerikanske presidenten Richard Nixon.

– Jeg er helt sikker på at GNRD-saken til slutt, hvis vi har god vilje i oss til å kjempe og oppnå rettferdighet, så vil det vi nå utsettes for føre til forbedringer i Norge. Og vi vil ha, etter dette …. Jeg ser, og ser med mine øyne, dette kommer til å bli en GNRD-gate.

Publisert: