Frode Thuen: Han kjenner mange, men hvorfor blir ingen av dem nære venner?

Han har en stor omgangskrets, men savner et nært vennskap.

Publisert: Publisert:

Jeg er en mann i førtiårene, med kone og tre flotte barn. Jeg har kjent på denne følelsen av ensomhet i flere år nå, men ikke riktig visst hvordan jeg skal ta tak.

Min kone synes det er synd at jeg føler det på denne måten, og hun er støttende i å hjelpe meg til å finne ut hvordan jeg skal gå frem. Vi har blant annet snakket litt rundt det å gå til psykolog for å undersøke om det ligger noe bak ensomheten. Og om hvorfor det virker som en umulighet for meg å skaffe meg nære venner.

Les svaret fra Frode Thuen lenger ned i saken.

Jeg hadde en god barndom, men jeg hadde ikke mange venner. Jeg var ikke en del av de «vanlige» fritidsaktivitetene. Da jeg startet på ungdomsskolen, begynte jeg imidlertid med fotball og var aktiv i fritidsklubben. I denne tiden hadde jeg mange venner og venninner. Men når jeg ser tilbake, var de aldri veldig nære. Jeg bor for øvrig ikke der jeg vokste opp, uten at jeg tror det ville gjort ting annerledes. Jeg har «vokst ifra» de jeg vokste opp med.

Fremstår som en med stor omgangskrets

Jeg har jobbet med mye forskjellig og hatt mange gode kolleger og studievenner. Og jeg er en sosial person. Så for dem som ikke kjenner meg, vil jeg nok fremstå som en person med stor omgangskrets. Like fullt har jeg ingen nære venner. Jeg har aldri vært veldig selvsikker, har manglet selvtilliten til bare å være meg selv.

Det at jeg ikke har en «ventil» utenfor ekteskapet, skaper også utfordringer. Jeg har ingen andre å dele tanker og følelser med når noe er vanskelig hjemme.

Jeg har lest alle tipsene der ute om hvordan jeg skal skaffe meg venner. Jeg er aktiv med barna på deres forskjellige aktiviteter. Jeg er også aktiv på skolen, uten at det har resultert i noen nye bekjentskaper. En periode hadde jeg noe på gang, men da datteren min sluttet på den aktuelle aktiviteten, falt det naturlige møtepunktet bort. Dermed ble også kontakten borte.

Jeg lurer på hvordan jeg skal komme meg ut av dette. Bør jeg snakke med en psykolog for å finne ut om det ligger noe bak, noe som gjør at jeg ikke klarer å knytte meg til andre? Håper du har mulighet til å gi meg noen svar.

Psykologen svarer:

Les hele saken med abonnement