Psykolog Frode Thuen: Hun vet noe om venninnens nye kjæreste

Ifølge ryktene er han notorisk utro. Bør venninnen få høre det?

Jeg har en venninne som nylig har truffet en fyr hun er veldig forelsket i. Han er en flott mann å se på og har også en viss sjarm, selv om han absolutt ikke er min type. Men min venninne forguder ham. Og det er jo fint for henne, at hun har truffet den store kjærligheten i livet. For det er det hun opplever, at hun endelig har truffet den rette. Problemet er at jeg har hørt, via andre venninner, at han er notorisk utro. Og det setter meg i et kjempedilemma. For skal jeg fortelle henne det jeg vet, eller skal jeg holde det for meg selv?

Problemet er at jeg ikke vet noe sikkert. Jeg har hørt det fra noen litt perifere venninner, som igjen har hørt det fra noen de kjenner godt. Det er altså et rykte, ikke sikker kunnskap. Er det da riktig å bringe et sånt rykte videre til venninnen min, som er så lykkelig med denne mannen?

Hvordan vil hun ta det? Vil hun takke meg for at jeg forteller henne hva jeg har hørt, eller vil hun tvert imot oppfatte det som smålig og ufint av meg? Kanskje hun vil tro at jeg ikke unner henne å være lykkelig? Både hun og jeg var nemlig single inntil hun traff denne mannen, og vi har hatt mye trøst i vår felles singeltilværelse de siste årene.

  • Les Frode Thuens svar lenger ned:

Han kan jo ha forandret seg

Venninnen min er en flott og ressurssterk person, som mange menn faller for. Men hun er kresen, det er få som passerer nåløyet hennes. Og de få hun virkelig liker, har ikke alltid vært like interessert i henne, eller de har ikke vært til å stole på. Kjærlighetslivet hennes har altså ikke bare gått på skinner. Og når hun nå opplever at alle brikkene endelig har falt på plass, føles det veldig lite fristende å gå inn i rollen som festbrems og være den som bringer videre rykter som helt sikkert vil gjøre henne urolig og usikker.

Selv om det skulle være sant at han har vært mye utro, kan det dessuten tenkes at han har sluttet med det nå, og at han ikke vil være utro mot min venninne. Det går jo an å forandre seg. Og er det da min rolle å minne om fortiden hans, hvis den kanskje ikke lenger er relevant for det forholdet de har? Det er i alle fall en kjip rolle å skulle ta.

Men det føles også galt ikke å fortelle det jeg vet. Jeg er på et vis uærlig, hvis jeg ikke sier noe. Jeg sitter tross alt på opplysninger som kan ha stor betydning for henne. Hvis hun på et tidspunkt forteller meg at de har begynt å tenke på ekteskap og barn, vil det ikke da være rart om jeg lar være å fortelle det jeg har hørt? Bør hun ikke får muligheten til å ta det med i vurderingen? Og dersom det på et senere tidspunkt skulle vise seg at han også er utro mot henne, vil hun ikke da oppfatte det som illojalt av meg, at jeg holdt dette tilbake? Det tror jeg i alle fall at jeg ville gjort, hvis våre roller var motsatt.

Takknemlig for råd eller innspill her, for dette er noe jeg må finne ut av raskt. Hvis jeg først skal si fra, kan jeg ikke komme med det etter at de har vært sammen i månedsvis. Så jeg føler jeg må fortelle det nå eller aldri. Hva tenker du?

Psykolog Frode Thuen svarer:

Les hele saken med abonnement