Vinskolen: En trygg havn

Vanskelig å selge. Krevende å forstå. Likevel vender jeg stadig tilbake til druen chenin blanc. Jeg skal prøve å forklare deg hvorfor.

– Har du en vin du stadig vender tilbake til, spurte hun. – Niks, svarte jeg kjapt, og la ut om hvordan følelsen av å være på evig oppdagelsesferd er noe av det jeg liker aller best med jobben min. Men er det sant? Innimellom, når sanseinntrykkene blir for mange, er det likevel en smak jeg ikke blir lei av. Utfordringen er at jeg ikke vet om jeg klarer å forklare helt hvorfor. Her kommer et hederlig forsøk! La meg introdusere druen som er med meg både i motgang og medgang: chenin blanc.

Anvendelig og vanskelig

– If you don’t know what it is, it’s probably chenin blanc, sa en klok foreleser til meg en gang. Han illustrerte poenget ved å imitere en student som anspent snurrer og snurrer på vinglasset i håp om at en ledetråd skal stige opp og forløse eksamensoppgaven. Og her er vi ved kjernen allerede. Chenin blanc kan være vanskelig å få grep om. I likhet med druen chardonnay, er druens mange bruksområder en av dens fremste styrker. Lys drue, som kan omdannes til bobler eller krispe, slanke hvitviner. I varmere klima kan chenin blanc bli duvende og fyldig. Den kler et helt spekter av sødmegrader, og det finnes alt fra knusktørre til søte utgaver.

Men der chardonnay bruker sin allsidighet til å innta en pallplass blant verdens viktigste hvite druer, skusler chenin blanc bort muligheten. At den kan brukes til nesten alt, gjør at den knapt brukes til noe. Når drakk du sist en chenin blanc? Mange av leserne hører kanskje om druen for første gang akkurat nå.

Vinmonopolet forsøker med jevne mellomrom å lansere nye smaker og stiler av druen. De forsvinner som regel ut av hyllene igjen så snart fredningsperioden er over. Og selv jeg, som er langt over snittet velvillig innstilt, kan jo også stille spørsmålet: Hva bruker man egentlig en halvsøt vin fra Loire til?

  • Se Ingvild Tennfjords vinanbefalinger lenger nede i saken.

Les hele saken med abonnement