I 2011 herjet stormen Dagmar langs kysten

Ekstremt, sier du?

Nei, dette er helt normalt

Unormalt vær er blitt normalt. Derfor flytter meteoro­logene normal­gren­sene

Ekstremvær er ikke hva det en gang var. Klimaendringene gir oss et heftigere normalvær.

2020 var på alle måter et unormalt år. Men la du merke til at også værmelderne oftere snakket om unormale observasjoner når de presenterte været? «Østlandet har vært 8,1 grader varmere enn normalt i januar», og «Det har regnet fire ganger mer enn normalt på Vestlandet i april».

Og så, fra nyttår, var det brått slutt på alt snakket om det unormale. Det er ikke fordi klimaendringene er avlyst. Det unormale været er tvert imot blitt så vanlig at virkelighetsbildet må justeres. Fra nyttår har vi derfor fått en flunkende ny standard for vanlig vær, en såkalt klimanormal.

– Klimanormalen er en referanseverdi. Verdens meteorologiorganisasjon bestemte på 1930-tallet at vi skulle ha en klimanormal så vi kunne si noe om hva som er normalt vær. Nå har vi oppdatert denne standarden, forteller Ole Einar Tveito, seniorforsker ved Meteorologisk institutt.

Vanligvis beregner meteorologene nye klimanormaler hvert 30. år. Denne gangen rekker de knapt å ta i bruk den nye før de må begynne med den neste. Siden klimaet endrer været hurtigere enn noen gang, har verdens meteorologer bestemt at vi fremover trenger nye referanseverdier hvert tiende år.

– Normalen skal være representativ for perioden vi er inne i, og det er her vi sliter litt nå når klimaet endrer seg så raskt, sier Tveito.

Mot normalt

Man kan lure på hvordan Leif Justers karakter fra den klassiske sketsjen «Mot normalt» ville ha reagert om han visste at meteorologene finregnet på normalværet. Han klikket som kjent i vinkel over værmelderne som gjentok at været ikke var normalt. Været var vel akkurat så normalt som det faktisk var hver bidige dag!

Meteorologene er ikke uenige, men de trenger referanseverdier for å sjekke hvorvidt vinteren har vært særlig varm, eller om sommeren spesielt våt. Frem til årsskiftet sammenlignet vi dagens vær med snittmålinger fra perioden 1961 til 1990. Lå vi vesentlig over i nedbør eller temperatur, var det «mot normalt».

Men så tok klimaendringene av. Den ene varmerekorden etter den andre ble slått. I samtlige av de siste ti årene har temperaturen ligget godt over den gamle referanseverdien.

Setter ny standard

Men å bestemme hva som er normalt, når klimaendringene sender nedbørsmålingene og varmerekordene til nye høyder, er en nøtt. Den nye klimanormalen bruker årene 1991 til 2020 som referanse. Forskjellen på den gamle og den nye perioden er betydelig. I snitt har temperaturen steget med litt over 1 grad for hele landet sett under ett. Det høres kanskje lite ut. Men i klimakontekst er det dramatisk.

Kanskje er det litt enklere å forstå dramatikken hvis vi sammenligner med naturlige temperatursvingninger. Egentlig var vi på stø kurs mot en ny istid for hundre år siden. I løpet av de siste 6000 årene hadde temperaturen på kloden sunket med – hold dere fast – en halv grad.

Det skal altså ikke mer til for å kunne varsle en nedkjøling. Men så tok forbruket av fossile energikilder av, og vi snudde klimautviklingen på rekordtid.

Bygger ekstremværhus

I Norge har vi dimensjonert hus og viktig infrastruktur etter beregninger av 200-årsflommen. En slik flom kommer i gjennomsnitt bare hvert 200. år. Særlig viktig infrastruktur, som sykehus og skoler, er bygget for å tåle den noe usikre størrelsen «tusenårsflommen». Den skal i teorien bare skje hvert tusende år. Men vi har jo ikke tusen år med flommålinger, så vi kan naturligvis ikke vite hvordan den vil arte seg.

Men beregninger av ekstremvær er gjort med utgangspunkt i historiske data. Frem til nylig har man nemlig tenkt at klimaet er konstant, og at ekstremhendelser skjer omtrent med jevne mellomrom.

Nå er denne forutsetningen i fritt fall. Med klimaendringene kommer det ekstreme været oftere enn før. Noen steder har 50-årsflommen opptrådt to–tre ganger i løpet av ti år. Da kan det umulig være snakk om en hendelse som statistisk sett bare skjer hvert 50. år.

Forandringen i klimaet har fått Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til å beregne noe de kaller klimapåslag. For selv om vi fremdeles bruker 200-års flommen som et mål når vi bygger hus, må vi demme opp for fremtidige overraskelser. Klimapåslag er en mengde som legges til dagens flomverdier, og som vil variere ut fra hvor mye vann forskerne mener det kan bli på akkurat det stedet i landet der du vil bygge.

– I Norge forventer vi at det skal bli varmere og våtere. Ekstremnedbøren vil øke i alle landsdeler, men kanskje ikke like mye overalt, sier Hege Hisdal, direktør for hydrologisk avdeling i NVE.

Endringene vil skje gradvis fra nå av og mot slutten av dette århundret og kanskje lenger. Hvor omfattende de blir, avhenger av hvor mye klimagasser vi slipper ut.

Språklig ekstremskvis

Med klimaendringene og stadig hyppigere, ekstreme værhendelser har vi kommet i en språklig skvis. For hva skal kvalifisere til å få benevnelsen ekstrem? Forutsetningen for at noe er ekstremt, er at det skjer en sjelden gang. Når klimaendringene gjør at ekstremvær blir stadig vanligere, faller denne betingelsen bort.

Samtidig vil det vi frem til nå har kalt ekstremvær, oppleves nøyaktig like voldsomt i fremtiden, men det er altså ikke lenger pr. definisjon ekstremt.

– Spørsmålet peker på en generell utfordring for språkbruk i klimasammenheng, hvor man gjerne føler et behov for å understreke dramatiske endringer, påpeker Kjersti Fløttum, språkprofessor ved Universitetet i Bergen.

Hun leder forskergruppen Lingclim, som ser på hvordan vi bruker språket når vi snakker om klimaendringene.

– Det dreier seg om å beskrive været når det blir veldig uvanlig. Men hva som er uvanlig eller ekstremt, kan for oss ikke-eksperter være veldig subjektivt. Vi må rett og slett lære oss at betydningen av både det normale og det ekstreme kan endre seg over tid, sier hun.

Klimaforskerne ser allerede klare tegn til endringer i værmønsteret i Norge. Kysten får mindre regn om høsten. På innlandet og indre strøk av Trøndelag er temperaturen i snitt inntil 4 grader høyere om vinteren.

Den triste nyheten er at tiden med stabilt kalde vintre, som sikret hvit jul og snø nok til alle, trolig er forbi. Vintrene blir varmere over hele landet, og langs kysten forsvinner de nok.

Nasjonalskatten

De eldste seriene med sammenhengende værmålinger i Norge er fra 1880. Etterhvert har flere og flere steder kommet til. I dag rapporteres temperatur én gang i timen fra over 900 steder rundt i landet. Meteorologisk institutt sitter altså på et enormt datasett over det norske været.

– Det er en nasjonalskatt, enkelt og greit. Det er stort og svært og til dels komplisert, så vi klør oss i hodet av og til. Men gjennomgående er kvaliteten god, sier Ole Einar Tveito.

Det er han som har finsnekret på klimanormalene for hele landet det siste året. For Norge har ikke bare én felles klimanormal. Et så grovkornet mål gir ingen mening i vårt varierte og langstrakte land. Vi har pr. nå ca. 200 klimanormaler fordelt over hele landet, inkludert Spitsbergen. Etterhvert vil hver kilometer få sin helt unike referanseverdi.