Pasienten har alltid rett

Avføring i heisen. Penis i munnen. Pasienter som truer seg til sykmelding. Er det rart norske fastleger er slitne?

  • Hilde Lundgaard
  • Pål Vegard Hagesæther
Publisert: Publisert:

Junidagen var varm, og kvinnen som hadde bestilt time hos fastlegen sin, fortalte at hun skulle ha ferie om to uker.

Hun hadde ingen spesielle symptomer. Var ikke syk. Hun følte seg bare så veldig sliten. Dette syntes hun var svært ubeleilig med tanke på den kommende ferien, som hun kanskje ikke ville få maksimalt utbytte av.

Bestillingen til legen var derfor to ukers sykmelding for å hvile ut og bli opplagt. Legen mente derimot at ferien snarere var det naturlige tidspunktet for hvile. Hun nektet å etterkomme ønsket.

Pasienten skiftet umiddelbart fastlege.

Roman om virkeligheten

Mange lesere har i høst humret seg gjennom Nina Lykkes «legeroman» Full spredning. Lykke byr på tragikomiske møter med bortskjemte, selvopptatte pasienter som oppsøker en overarbeidet lege med sine mer eller mindre bagatellmessige lidelser.

Lykke skriver fiksjon. Men det siste året har ordet «fastlegekrise» også preget nyhetsbildet. De virkelige fastlegene har ropt ut om rekrutteringskrise, stadig nye oppgaver – inkludert enorme mengder papirarbeid – og et system som vakler under vekten av kravstore pasienter uten sperrer for å ta kontakt og kreve sin rett.

Legene sier de føler seg som samfunnets frontlinje mot et umettelig behov for hjelp og oppmerksomhet.

Men hvor ille er det egentlig? A-magasinet har snakket med ti fastleger fra hele landet og bedt dem fortelle. Det er lite som tyder på at Lykke overdriver.

__________

Fastlegehistorier 1

Nattlig puls på 125

En annen lege fikk inn en topptrent, frisk mann i 30-årene som var dypt bekymret over egen helse. Mellom midnatt og klokken to, mens han sov, hadde den avanserte klokken hans registrert puls på 125 opptil flere ganger. Nå var han livredd og ville til hjertespesialist, med det han mente kunne være livstruende.

Legens diagnose var derimot at pirrende erotiske drømmer helt naturlig hadde fått opp pulsen. Han rådet pasienten til å nyte drømmene. Og legge vekk klokken om natten.

37,8 – døden nær

Midt i en konsultasjon ble fastlegen avbrutt av sekretæren. En nybakt mor var på telefonen.

Hun bare måtte snakke med legen umiddelbart og skrek hysterisk i røret. Moren hadde nemlig målt temperaturen på sin baby til 37,8 grader. Nå var hun sikker på at den lille var døden nær.

Legen fikk til slutt roet moren ned og forklart at små avvik fra den normale kroppstemperaturen ikke er livstruende. I ettertid sukker legen lett: Slik er det å være førstegangsforelder i dag.

Hvor ble det av såret?

Da legen jobbet på legevakt, kom meldingen om en mann som hadde skåret seg i armen med en tapetkniv. Det var snakk om stor blødning, og kirurgene sto klare til øyeblikkelig behandling. Mannen var likblek og våget knapt å se på armen, som var surret med lag på lag med stramme tekstiler. Lagene ble viklet av og avdekket til slutt et ørlite risp i huden. Den synlig flaue pasienten reiste seg og gikk uten så mye som et plaster på såret.

__________

Skal ha hjelp – NÅ

Er det én ting alle legene er enige om, er det at terskelen for å oppsøke dem knapt eksisterer. Der mange før så an en vond rygg eller skulder noen uker, kikker pasienten nå på klokken når legen spør når plagene startet.

– Hvis de begynner å kaste opp klokken åtte, stiller de her på øyeblikkelig hjelp klokken ti, forteller en av legene, som gjerne spør hva pasienten tror han kan gjøre med spykulen. «Det er jo greit å få det sjekket», lyder standardsvaret.

En annen gjenganger er pasienter som nærmest blir sjokkert hvis smertene ikke forsvinner umiddelbart – selv etter en operasjon – eller glatt velger å ignorere råd om trening eller annen kjedelig egeninnsats.

– De forventer en quick-fix, levert av andre. En sprøyte eller en pille, sier en av legene.

__________

Fastlegehistorier 2

Sesongavhengig sykdom

En ung og uerfaren lege jobbet som vikar på et legekontor i distriktene. Inn fikk hun en fisker i 50-årene som hadde bestilt akuttime for å få fornyet sykmelding. Da legen sjekket journalen, så hun at mannen hvert eneste år pleide å bli sykmeldt når fisket var over.

Hun undersøkte mannen, men fant ingen klare symptomer. Men siden hun jobbet på et lite sted, våget hun ikke ta konflikten med den bestemte mannen. Hun ga ham to nye uker og overlot oppfølgingen til hans faste lege.

Skriv deprimert, da. Det har funket før.

En kvinne i 50-årene kom for første gang til sin nye fastlege. Hun fortalte at hun var sliten, arbeidsmiljøet sånn passe. Hun trengte fri fra jobben et par uker. Legen fant hverken spesielle fysiske eller emosjonelle plager.

Han forklarte at sykmelding krever en reell fysisk eller psykisk diagnose, noe slitenhet faktisk ikke er.

– Skriv deprimert, da. Det har jeg alltid brukt før, og det har funket, det, svarte hun.

Hun fikk ingen sykmelding og fant seg en ny fastlege.

Aldri på en fredag

En pasient hadde vært borte fra jobb fra mandag til torsdag på grunn av forkjølelse. Torsdag var han frisk og kom til legen for å få sykmelding. Det fikk han, men før neste pasient var inne, stakk han hodet inn og sa: «Du glemte fredagen!»

– Men du er jo frisk og kan trygt gå på jobb i morgen, repliserte legen.

– Ærlig talt! Jeg har vært syk hele uken, og da kan jeg vel få fredagen også, sa pasienten, som hadde tenkt seg til fjells rett fra legebesøket.

__________

Fordi jeg har rett til det

Norge har verdens høyeste sykefravær, langt høyere enn våre naboland. I front for å holde fraværet nede står landets snaut 5000 fastleger. Flere av dem sier rett ut at de stadig skriver sykmeldinger uten fnugg av faglig belegg – bare for å få pasienten ut av kontoret.

– Du gjør det for å kjøpe deg ut av det. Gi noe. De har med seg kravlisten, som en lege innrømmer.

Hun forteller om pasienter som vil ha sykmelding for å spare egenmeldinger til bedre anledninger – som en «uopplagt» mandag.

En annen konstaterer at sykmelding er noe pasientene krever og nærmest anser som noe de selv bestemmer over.

– Å si at det er det ikke du som bestemmer, blir ekstremt dårlig mottatt.

Å, nei ... Ikke han!

Nina Lykke beskriver følelsen av å se et pasientnavn på listen og kjenne oppgittheten i magen. Fenomenet har et navn, «Heartsink patients», beskrevet i vitenskapelige artikler som: Følelsen du kjenner i magen når du ser navnet deres (pasientens) på dagens avtaleliste.

En lege skildrer en pasient han har hatt på kontoret minst 100 ganger og som på en vanlig time kan komme med et øyenlokk som henger litt. Han har googlet seg frem til at det må være ALS eller MS – i tillegg til lavt stoffskifte, tennisalbue, smerter i venstre skulder og mellom skulderbladene, hjertebank, forkjølelsessymptomer og hetetokter. Og han ville gjerne sjekke blodtrykket.

– Du må ta dem på alvor, men kjenner jo hjertet synke, sukker legen.

Som i likhet med sine kolleger kan bekrefte at vi pasienter ofte antar det verste. Kreftangsten er utbredt.

__________

Fastlegehistorier 3

Ikke alle svulster er farlige

En engstelig, ung jente smøg seg inn til fastlegen. Hun snakket med svak stemme og så ned i gulvet. Jenta hadde funnet noen svulster bakerst på tungen og googlet seg frem til at det måtte være kreft. Nå ventet hun bare på at legen skulle avsi dødsdommen.

Etter en rask kikk inn i munnen kom legen med et overraskende svar: Jenta hadde oppdaget sine egne store smaksløker. Pasienten tvilte først på at det kunne være sant. Så aksepterte hun det og ble lettet.

Men lettelsen varte ikke lenge. Noen uker senere kom hun igjen. Nå hadde hun kjent at hjertet slo uregelmessig og var redd det skulle stoppe. Legen fant vanlige ekstraslag, som alle har i ny og ne.

Kom med bestillingsliste

En særdeles frisk og veltrent kvinne dukket til stadighet opp hos legen med diverse «vondter» i musklene. På sensommeren kom hun igjen, etter å ha brukt hele sommeren på å google. Med seg hadde hun en bestillingsliste på to tettskrevne sider med prøver og tester hun mente hun burde ha. Hun ville sjekke seg for sykdommer man knapt har hørt om på Rikshospitalet.

Legen pustet med magen, og etter en rolig samtale kunne både lege og pasient le av det hele.

Ville ha plastikkirurg til å sy

Syv-åtteåringen hadde skadet seg og fått et bagatellmessig kutt under haken. Nå hadde moren tatt ham med til den kommunale legevakten, og legen tilbød seg å sy kuttet. Men det var ikke godt nok.

– Jeg vil at plastikkirurgen skal sy, så arret blir mindre, sa hun og viste til at det skulle være slike på vakt på sykehuset.

Den overraskede legen gikk til en kirurg, som sa seg villig til å sy. Men han forundret seg veldig etterpå. Å sy enkle kutt hører til en allmennleges standardferdigheter.

Har svaret selv

Den godt voksne kvinnen var tungpustet og ville undersøkes grundig. Legen fant ingenting, men sendte henne til sykehus «for sikkerhets skyld». Heller ikke der ble det gjort funn, men etter en stund kom pasienten tilbake, kraftig irritert. På Google hadde hun selv funnet svaret: Halscyster. Væskefylte, ufarlige kuler på halsen.

Hun presenterte funnet som en selvfølge, full av forakt for den idiotiske legen, som til overmål mer enn antydet at halscyster ikke utløser tungpustethet.

Hun var derimot enig i at det var på tide å bytte fastlege.

______________

Uføretrygd, fordi jeg fortjener det

For øyeblikket er det over 350.000 uføretrygdede i Norge, og de utgjør en gradvis økende del av arbeidsstyrken, for tiden 10 prosent. Enkelte pasienter mener det å få uføretrygd nærmest er en rettighet.

– Da jeg var nyutdannet, var jeg så naiv at jeg trodde det var sykdom som avgjorde om du fikk uføretrygd. Etter noen år i gamet har jeg skjønt at det langt fra er tilfellet, sier en lege.

Enkelte legger ifølge legene ned et voldsomt antall arbeidstimer i å få uføretrygd.

– De argumenterer for at legen skal skrive den og den attesten og bearbeider Nav-ansatte. Holder de ut, får de fleste uføretrygd til slutt, sier den samme legen.

En attest, medisin eller henvisning for alt

– Hvis ingen bremser, havner de forkjølede pasientene på Rikshospitalets øre-, nese-, halsavdeling til slutt, spissformulerer en erfaren fastlege.

Han sikter til at folk stadig kommer med bestillinger på hva de ønsker fra legen: En bestemt, gjerne kostbar undersøkelse, medisiner, attester eller henvisning til spesialist.

– Systemet er basert på at fastlegen skal være en portvokter og sile ut hvem som skal sendes videre og prioriteres. Ellers bryter det sammen, sier en lege.

Foreskrivning av beroligende medisiner er en annen kamparena. Enkelte pasienter kan true med selvmord hvis de ikke får preparatene de ber om.

Andre krever plastikkirurgi på det offentliges regning etter en graviditet, eller attest på at de ikke kan oppholde seg i rom der det brukes parfyme.

__________

Fastlegehistorier 4

Bedre liv som ufør

En mann på 30 år kom til legen og ville at hun skulle søke om uføretrygd for ham. Mannen var frisk, men forklarte at han syntes det var veldig slitsomt å gå på jobb – spesielt på mandager. Han hadde kommet til at han ville få et bedre liv hvis han slapp å arbeide.

Legen prøvde å forklare at de som er friske, må jobbe og betale skatt.

– Det er det nok av andre folk som gjør, svarte 30-åringen.

Fastlegen lot seg ikke overbevise – men hadde snart en pasient mindre på listen sin.

Mange på jobben er uføre

– Nå er det så mange på jobben som er blitt uføre. Så jeg tror jeg også har tenkt å bli det, sa en kvinnelig pasient som kom til fastlegen.

Legen spurte hvorfor hun mente å være ufør. Men kvinnen hadde ingen begrunnelse utover det. Hun ønsket seg en slags tidlig pensjon.

Etter å ha blitt avvist krast og udiplomatisk, hadde hun hatt sitt det hennes siste besøk hos den fastlegen.

Ufør for å reise

En kraftig mann i slutten av 50-årene kom til legen med en vond skulder. Han forklarte at han ønsket sykmelding med tanke på uførhet.

– Jeg har jobbet i så mange år, og kona har fått AFP og har lyst til å reise litt, forklarte han. – Så kan jeg ikke bare få det?

Legen forklarte at det ikke var helt slik det fungerte. Han anbefalte å behandle skulderen og satse på å få ham frisk. Det skjønte pasienten ikke noe av, han mente trygd var noe han fortjente.

Etter en stund forsvant han fra pasientlisten og fant seg en ny, ung lege.

Noen måneder senere fikk den tidligere fastlegen høre at mannen befant seg på reise verden rundt. Som uføretrygdet.

__________

Bidrar til en spiral

I sum mener legene at pasientene oftere kommer for bagateller og krever mer under hvert besøk.

– De bidrar til en spiral, der fastlegene blir stadig mer presset på tid, sier én.

Blant oppgavene som sluker mange arbeidstimer, er legeerklæringer til elever i videregående skole som nærmer seg fraværsgrensen, ren hverdagspsykologi og krevende sosiale forhold.

– Tidligere skulle vi forholde oss til sykdom. I dag forventes vi å løse alle livets problemer, sier en lege.

– Jeg har sett 500 skilsmisser, folk som har mistet et barn eller står i alvorlige konflikter på jobben. Vi er jo ikke utdannet for å takle sosiale kriser. Men det er hos fastlegen de havner, sier en annen, som også påpeker at alle problemer skal løses «der det er venterom og kassaapparat».

– Da er Ola nordmann trygg. Men det sykdomsfrie livet har aldri eksistert. Hvis vi skal strebe etter det, vil vi tilbringe et liv på fastlegekontoret.

En lege anslår at hver fjerde pasient som kommer, egentlig er frisk.

– Det er mange unge blant dem. Jeg vil ikke nødvendigvis si at de ikke burde gå til legen, men yrket har endret seg, fastslår han.

Ingen av dem ønsker seg tilbake til en tid med autoritære leger som ga ordre til pasienten. Men som en av dem spør:

– Er det samfunnets oppgave til enhver tid å imøtekomme ethvert krav og behov?

___________

Fastlegehistorier 5

Stinkende avskjed

En kvinnelig pasient kom til fastlegen og forklarte at hun skulle reise utenlands og måtte få forskrevet mest mulig medisiner på forhånd. Hun brukte vanedannende, beroligende medisiner, etter legens mening så mye at hun burde trappe ned.

Legen ga derfor pasienten bare vanlig dose. Hvor rasende avslaget gjorde henne, prøvde hun på ingen måte å legge skjul på. I heisen på vei ned fant hun det på sin plass å gjøre sitt fornødne på papiret der utenlandsturen var beskrevet, for så å smøre inn hele utgangsdøren med avføring.

Hekleattest

Sjefen mente det var forstyrrende at hun heklet i møter på jobben og nedla hekleforbud. Den fortvilte kvinnen ba fastlegen skrive en attest for å fastslå at hun trengte heklingen for å ha det bra. Legen leverte motvillig en bekreftelse og måtte kort tid etter stille i et timelangt møte med Nav, arbeidsgiver og pasienten, der heklingen var tema.

Kvinnen argumenterte med at hun alltid tok hensyn når hun brukte heklenålen. Men forbudet ble opprettholdt.

Legen på sin side prøvde å huske hvorfor han hadde gått seks år på universitetet.

Pasientforholdet kortsluttet

Det skulle installeres en automatisk strømmåler i leiligheten hans, og derfor kom den godt voksne mannen til legen. Han mente den nye måleren ville gjøre ham syk og ba legen skrive en attest på at han hadde el-overfølsomhet.

Legen prøvde å forklare at den diagnosen ikke eksisterer, og at smertene pasienten eventuelt opplevde, var en såkalt noceboeffekt: En forventning om at noe negativt skal skje, blir selvoppfyllende.

Konsultasjonen fikk et stadig høyere spenningsnivå og endte til slutt med brudd. Noen attest fikk han ikke.

Barn på 27 år med følge

Voksne pasienter kan være vanskelige nok. Men når det handler om barna deres, er angstnivået tilnærmet grenseløst.

En lege forteller at hun opplever at foreldrene følger barna inn på legekontoret til de er godt oppe i 20-årene, selv med ubetydelige plager. En kvinne på 27 år hadde med seg moren sin da hun gikk til legen med mistanke om halsbetennelse.

Krevde MR etter skidag

Legen undersøkte barnet, og alt tydet på en forstrukket muskel eller forstuing. Men det kunne ikke foreldrene akseptere.

– Vi vil ha henvisning til MR umiddelbart, sa de.

En MR (magnetresonans undersøkese) koster flere tusen kroner for det offentlige. Det mente legen var unødvendig. Men han nådde ikke igjennom hos foreldrene og hentet en kollega, som sa akkurat det samme.

Da familien til slutt forlot legekontoret, mumlet de seg imellom. Det var tydelig at de var misfornøyde.

___________

Moro – i ettertid

En fastleges liv kan være traurig. Men lange dager og halsbrekkende rapporteringskrav til tross: De er slitne. Likevel trives de i jobben og er glade i pasientene sine. Og rett som det er, opplever de ting selv ikke Nina Lykke kunne diktet opp.

Som den lange, magre og veltrente eldre mannen som ba sin kvinnelige fastlege undersøke om han hadde brokk.

Legen satte seg på huk foran ham. Han dro ned buksene og hun ba ham om å hoste. Han trodde derimot hun sa «hoppe», spente fra – og slengte penisen rett inn i legens munn.

Som hun sier i dag: Enda en spesiell dag på jobben.

– All offentlig virksomhet har dreid i retning av et marked, der brukerne kan stille krav, sier professor i samfunnsmedisin og fagdirektør i Folkehelseinstituttet Magne Nylenna.

Han har fulgt endringene i legeyrket i årevis og mener ordninger som pasientrettighetsloven og pasientombud har gitt pasientene en ny selvtillit. Helsetjenesten er blitt jusifisert.

Samtidig har et voldsomt økonomisk oppsving og en ny generasjon velutdannede, kritiske nordmenn bidratt til at vi ikke automatisk ser norsk helsevesen som verdens beste.

– De rev med glede legene ned fra pidestallen, fastslår Nylenna og beskriver hvordan politikerne og pasientorganisasjonene også presset på: «Pasienten må stå i sentrum.» «Vi må spørre hva folk vil.»

– Prinsippet var riktig. Men når vi ser på forventninger og krav i dag, har det kanskje gått for langt. I hvert fall på noen områder, sier Nylenna.

Konsekvensene ser han i form av overforbruk av antibiotika, forventninger om sykmeldinger, psykofarmaka og henvisninger til MR og CT – ofte på grunn av pasienter som truer fastlegene med å bytte dem ut.

– Legene opplever en voldsom utålmodighet og en ekstrem forventning om at «noe må gjøres». Vi har gått fra lydighet i retning shopping. Men jeg tror fortsatt den gode legen ofte forstår mer enn pasienten, sier han.

Usikker på diagnosen

Pasientombudet i Oslo, Anne-Lise Kristensen, er enig i at det er uheldig at mange nordmenn for ofte oppsøker legen på grunn av bagateller. Men hun er usikker på om «kravstore og bortskjemte» er riktig diagnose.

– Jeg tror heller alt helsestoffet i mediene kan fremme helseangst, og at folk går til lege med et behov for å bli trygget. Hvis legen ikke tar seg tid til å undersøke, går pasienten like usikker ut, sier hun og mener legenes kommunikasjonsevne ofte ikke er god nok, sier Kristensen.

– Det er vanskelig å sette grenser, og legene burde vært trent bedre på det. Mange av pasientene vi hører fra, tar også opp legenes mangel på tid.

Hun har forståelse for at legene føler seg presset til å skrive ut sykmeldinger – og at det ikke blir enklere av at selv politikere åpent har sagt at de «får seg en sykmelding».

– De fleste har godt av å være på jobb, men det blir ofte en konflikt rundt det. Men mitt inntrykk er at de fleste er veldig fornøyde med norsk helsevesen.

Fakta om fastlegekrisen:

  • Som en del av samhandlingsreformen i 2012, er en rekke nye oppgaver blitt overført til kommunene. Det har gitt merarbeid for fastlegene, men antallet fastleger er ikke økt tilsvarende. Det har økt arbeidsmengden og gjort at de jobber lengre dager.
  • I 2017 gjorde VG en kartlegging som viste at færre og færre leger søker seg til fastlegejobber, og mange kommuner sliter med rekrutteringen. Dette startet på alvor diskusjonen om den såkalte fastlegekrisen.
  • Nyere kartlegging viser at rekrutteringsproblemene nå også har spredt seg til de store byene. Allmennlegeforeningen mener det trengs en betydelig økning i antallet fastleger.
  • I 2018 oppga fastleger å jobbe i snitt 55,6 timer i uken. Det er syv timer mer enn nivået fra en undersøkelse i 2014.
  • Helseminister Bent Høie (H) har erkjent at problemet må tas på alvor og skal legge frem en handlingsplan med forslag til løsninger før påske.

Kilder: Allmennlegeforeningen, Aftenpostens arkiv

Publisert:

Mest lest

  1. 18-åring mistet lappen etter å ha kjørt i 131 km/t på Motorveien

  2. Vil kaste Bandidos ut fra hus i Hillevåg

  3. Turistforeningen fra­råder populær tur ved Lysefjorden

  4. De lo av den trange T-skjorten og den enorme pyjamasbuksen

  1. Fastlegene
  2. Uføretrygd
  3. Sykdom
  4. Medisin
  5. Sykefravær