– Jeg er mye redd. Redd for å si noe feil. For å drite meg ut politisk.

Olje- og energiminister Tina Bru har takket ja til stadig større utfordringer. Men inni seg er hun lamslått av nervøsitet – og av vemod over alle vennene hun ikke fikk.

Publisert: Publisert:

– Jeg kommer aldri til å bli invitert i en eneste reunion, sier Tina Bru, nyslått olje- og energiminister – med en rastløs barndom. Foto: Tor Stenersen

  • Hilde Lundgaard

Tirsdag morgen. Januarværet i Oslo er som bestilt for å bekrefte klimakrisen. Morgennyhetene er preget av krangel om iskanten.

Norges blodferske olje- og energiminister har ikke rukket å spise frokost. For andre dag på rad er hun blitt hentet grytidlig i svart regjeringsbil og kjørt den drøye kilometeren fra stortingsleiligheten på Vulkan til statsrådskontoret i Akersgata.

Kontoret forgjengeren Sylvi Listhaug rakk å besitte i skarve 33 dager. Samme antall, bare år, har den nye statsråden levd.

Grønn spagat?

Hun er kalt stjerneskudd, den nye vinen, ungt talent og Høyre-raddis – og for lengst lansert som en opplagt kandidat når et hardt prøvet parti skal velge ny nestleder i vår.

Og hun satser på en litt annen linje enn hun som ga henne nøkkelkortet sitt.

– Jeg kommer til å snakke veldig mye mer om grønne løsninger. Det er det ikke sikkert Sylvi er så begeistret for, utdyper kvinnen som har klart kunststykket å bli møtt med heiarop både i miljøbevegelsen og oljebransjen.

Sønnen Ellis var med da Tina Bru kom ut på Slottsplassen som statsråd forrige fredag. Hun har vært svært åpen om tiden da hun ikke klarte å bli gravid. Foto: Morten Uglum

Riktignok har flere miljøfolk begynt å tvile på helgenstatusen etter at hun allerede på Slottsplassen forrige fredag erklærte seg som en ekte «oljeunge» og «like oljelojal» som Listhaug.

På vegne av flere, hva gjør deg egentlig så veldig mye grønnere enn henne?

– Jeg vet ikke hva folk legger i å være veldig grønn. Men jeg tar klimatrusselen på aller dypeste alvor. Ikke minst hva som trengs for å unngå katastrofale følger for hele økosystemet. Vi har veldig dårlig tid.

– Er du redd?

– Enhver som tenker på det, vil jo synes det er skummelt. Jeg har en sønn på ett år. Det bor i meg som politiker.

Hun drikker kaffe av hvite departements-kopper og avslår tilbudet om litt av matpakken rådgiveren hennes gumler i seg.

SV har nå tilbudt seg å stemme for en utslippsfri oljesektor allerede i 2035, som Tina Bru også foreslo i sin tid?

– Det er gøy at de utfordrer meg. Men de vet jo at vi styrer på den samme plattformen som da Frp satt i regjering. Jeg er ikke selvstendig næringsdrivende, jeg jobber på regjeringens politikk. Men min visjon er at bransjen skal være utslippsfri i 2035.

– Men likte du at Oslo Høyre nå vil trekke iskanten sørover?

– Jeg har veldig respekt for programprosessene i partiene og vil ikke blande meg i det. Når det er sagt, så stemte jeg for programmet Høyre har i dag. Jeg har for eksempel alltid ment at konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja er riktig.

Venneløs nomade

Da regner vi klimakvoten som fylt. Vi kommer til å høre nok om både Tina Bru, iskanten, strømkabler og vindmøller i natur når trøbbelsakene skal loses gjennom Stortinget utover våren.

Men hvordan havnet hun her, i en statsrådsstol?

At hun er født i Moss og har bodd flere steder på Østlandet og i Stavanger, er grei skuring.

Resten av familien Brus nomadehistorie er så komplisert at den må gjengis kraftig forenklet:

De krysset Atlanteren da Tina var åtte og tilbrakte ulike antall år i Connecticut, Texas og Florida før de returnerte til Moss da hun var 14.

Alt styrt av farens stadig nye jobber i shipping og cruisefart, overhodet ikke tilpasset et barns behov for varige vennskap.

– Jeg kommer aldri til å bli invitert i en eneste reunion. Ingen husker at jeg har gått i klassen deres, fastslår hun med vemod.

Derimot finnes det trolig amerikanske lærere som stadig husker den kverulerende, aktive jenta som ikke nølte med å korrigere hverken lærere eller medelever hvis de sa noe galt.

LES OGSÅ:

Les også

– Ingen tror de kommer til å havne der selv, sier stortingsrepresentant Tina Bru (H)

Store deler av barndommen ble tilbragt på flyttefot i USA. Her fra en stranddag i Florida. Tina til venstre. Foto: Privat

Tilbake i Norge var det heller ingen suksessoppskrift å påpeke lærernes engelsktabber.

– Jeg er detaljorientert. Skal du stå og si noe, må du si det rette!

Latter.

– Men det er kanskje ikke en så god egenskap ...

Hun ser bort på rådgiveren.

– Du opplever meg ikke sånn nå?

– Nei da, beroliger han.

Til Høyre for å finne venner

Det var hun som til slutt ikke orket flere oppbrudd og pushet på for retur til Norge.

Samtidig ser hun det som et gode å ha blitt ekstremt tilpasningsdyktig. Og i stand til å rigge opp et sosialt system overalt. I Rogaland Høyre, for eksempel.

Valghøsten 2005 hadde hun avsluttet videregående i Oslo, innsett at drømmen hun hadde med fra USA om en dansekarriere, var parkert, og hun flyttet etter foreldrene til Stavanger.

Om dagen jobbet hun i et bakeri og serverte stavangerske spesialiteter som gigantiske varme horn med ost, skinke, Piffi-krydder og ketchup. Kvelder og helger satt hun alene på hybelen uten noe å finne på.

Men selv om hun var politisk analfabet og knapt visste hvem som satt i regjering, var 19-åringen fast bestemt på å bruke stemmeretten.

Pliktskyldig gikk hun løs på samtlige partiprogrammer med en vag fornemmelse om å lande hos SV. Men da hun leste om tilpasset opplæring i Høyres program, kjente hun igjen systemet hun likte så godt i USA. Hun hadde høyt nivå i engelsk, men trengte mer hjelp med matte.

– Det funket veldig bra for meg, og jeg skjønte ikke den norske debatten om at dette ville skape A- og B-lag.

I Høyres hus var stemningen like blytung som meningsmålingene, og da en ung, blond østlending spaserte inn og meldte seg til tjeneste, var det som et mirakel. Hun ble umiddelbart kastet ut i valgkampen.

Valgresultatet ble katastrofalt. Men Tina Bru hadde funnet både venner, en altoppslukende lidenskap og det som skulle bli en karriere.

Lammende nerver

Tilbake på statsrådskontoret er blomsterbukettene fra fredag stadig i form.

Det er bare noen døgn siden rommet var smekkfullt av journalister i kø for å få de første uttalelsene fra regjeringens nest yngste. Suveren og slagferdig som alltid.

Den ferske olje- og energiministeren ble omringet av pressen da hun overtok det nye kontoret sitt. Tilsynelatende var hun like suveren som alltid. Men egentlig var hun lammet av nervøsitet. Foto: Morten Uglum

Det de ikke ante, er at hun var så nervøs at hun var sterkt i tvil om hun ville få frem et eneste ord.

– Jeg kjente den samme, nesten lammende nervøsiteten som da jeg holdt mitt første innlegg på årsmøtet til Rogaland Høyre. Den har jeg med meg stadig.

– Det synes ikke på deg?

– Nei. Og takk Gud for det. Mange vil kanskje ikke tro det. Men jeg er mye redd.

Hun tar en sjelden pause.

– Alle sier til de nye i politikken at det blir bedre. Ja. Litt bedre. Jeg er ikke lenger lamslått på Rogaland Høyres årsmøte. Men for meg er Dagsnytt 18, som alle sier bare er koselig, kjempeskummelt. Men jeg tvinger meg til å gjøre det, lar aldri nervøsiteten stoppe meg.

– Det høres vondt ut?

– Ja, men jeg får sove om natten.

– Hva er du redd for?

– Å si noe feil. Drite meg ut politisk. Jeg er litt streng med meg selv. Du skal vite hva du snakker om!

En IT-mann stikker hodet inn på jakt etter et forsvunnet passord. Tina Bru vil snakke mer om nerver.

– Jeg tror det er viktig å si dette høyt. Hvis alle tror at de som har toppverv, håndterer det superfint, er det lett å tenke at det kan aldri jeg gjøre. Men ingen er supermennesker. Til og med Erna er jo et vanlig menneske.

Sett av Erna

Mange la merke til det da den samme Erna i et sommerintervju med Aftenposten i 2014 ble bedt om å peke ut noen nye talenter.

«Tina Bru har gjort en god figur», sa hun. Uten å nevne flere navn.

Bru fikk tilsendt et bilde av artikkelen på ferie i Florida.

– Erna skryter ikke så mye, så det gjorde ekstra inntrykk. Det var utrolig stas og en stor tillitserklæring. Men Erna og Høyre har hele tiden hatt fokus på å bygge det som kommer etterpå.

– Og nå er du ferdig bygget?

– Hehe. Vi får se.


Generasjonen etter Erna. Høyres unge talenter utpekt på Høyres landsmøte i 2016. Tina Bru foran til venstre, lent mot bestekompisen Henrik Asheim. I dag sitter begge i regjering. Foto: Monica Strømdahl

Ut av Kirken i oljeprotest

Første gang hun virkelig brøt lydmuren, varslet hun på Twitter at hun ville melde seg ut av Kirken fordi to biskoper krevde avvikling av olje- og gassnæringen.

Hun var ny i miljø- og energikomiteen på Stortinget med hovedansvar for olje og gass og hadde brukt lang tid på å sette seg inn i en komplisert sektor.

– Du lager ikke et hull i bakken, og så kommer oljen, fastslår hun syrlig.

– Derfor ble jeg så irritert over det jeg mente var en veldig lettvint måte å omhandle spørsmålet på. Da jeg møtte biskopene i debatt, syntes jeg ikke de hadde mye kunnskap om hvordan verdens energisystem henger sammen.

– Men bør ikke Kirken engasjere seg i klimadebatten?

– Absolutt. Det er vår tids største spørsmål, og de bør presse politikerne til å handle. Men når de pekte på konkrete løsninger de ikke engang kan argumentere godt for, tråkket de over grensen for hva jeg ønsker meg som medlem.

– PR-messig satt det godt?

– Haha. Den tweeten vil hjemsøke meg hele livet. Men jeg kommer aldri til å angre på den. Det var verdt det.

Tina Bru meldte seg ut av Kirken i protest mot at to biskoper ville stanse alle norsk olje- og gassvirksomhet. Hun møtte Jørgensen i sin første opptreden i Debatten i NRK. Foto: Privat.

Lei av barnemas

Det er ikke første gang Tina Bru snakker høyt om følsomme temaer. I et avisinnlegg beskrev hun hvordan hun og mannen Thomas Samuelsen hadde strevd med å få barn. Og hvor vonde spørsmålene om «når skal dere ha barn?» kunne være.

Da hun omsider ble gravid, gikk heller ikke alt etter boken. I 13. uke sto hun hos bedriftslegen på Stortinget. I stedet for å stemme over en grunnlovsendring, ble hun sendt direkte i taxi til Ullevål.

Legen hadde målt et alarmerende høyt blodtrykk, og hun fikk klar beskjed om å styre unna alt som kunne gjøre henne engasjert, det vil si det meste.

Bare å høre på Politisk kvarter var nok til å trigge blodtrykket.

Da sønnen Ellis ble tatt med keisersnitt, hadde KrF sitt dramatiske «veivalgmøte». Moren lå koblet til masse apparater og var fortsatt syk. Hareide var brått uinteressant.

– Det er så lett å tro at man får et barn, får det rett på brystet, familien kommer på besøk, og alt er kjempefint.

Hun sukker.

– Men veldig mange har det helt annerledes. Jeg synes vi kan dempe forventningen om at alt er så rosenrødt.

– Hva bør vi gjøre?

– Være litt rausere med oss selv. Ta den tiden man trenger.

Så stanser hun seg selv.

– Oi. Det var vel en veldig avsporing!

På dørbanking med Erna Solberg i Sandnes i valgkampen i 2017. Tina Bru er inne i sin andre stortingsperiode som representant for Rogaland Høyre. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix

Vassendgutane tar helg

Om det var en avsporing, går det ikke an å forbigå Tina Brus forhold til musikk i stillhet.

Det finnes bilder av henne med cowboyhatt fra Folken i Stavanger, begeistret gaulende til Vassendgutane. På ferie i USA kjørte hun og mannen tre og en halv time for å se Shania Twain.

Proff danser ble hun aldri, men hun ble tidlig den selvskrevne DJ-en på festene til Rogaland Høyre. En av hennes utallige spillelister er tilpasset deres årsmøtefester.

– Hva er din hemmelige ingrediens?

– Feelgood-musikk! Som på alle fester der du vil at folk skal danse.

– Ville det funket på en SV-fest også?

– I hvert fall på en Sp-fest, det er jeg ganske sikker på. Alt fra Lambada til Whitney Houston.

Tina Bru er ikke redd for harrystempel og bærer sin cowboyhatt med stolthet. Her fra en Alan Jackson-konsert i Stavanger med søsteren Line og venninnen Elise.

Hennes folkelige image blir ikke dårligere av at drømmekvelden består av å være alene hjemme med Playstation og et nytt spill.

Men når man ser på CV-en hennes, nesten kjemisk fri for «vanlige jobber», er det likevel nærliggende å tenke fullblods broiler.

– Har du hatt en plan?

Hun stønner.

– Nei, nei ... Jeg har jobbet hardt og alltid sagt ja til mulighetene som har kommet. Men har aldri hatt en bevisst plan.

– Ikke posisjonert deg?

– Jeg hater sånt. Jeg kan nok være i overkant naiv som ikke følger med på hva som skjer på innsiden av partigruppene, hvem som er i de ulike fraksjonene. Det kan jo være litt dumt i politikken.

– Det har jo gått greit så langt?

– Haha, ja. Det høres klisjé ut, men min oppskrift er: Gjør en god jobb, vær en hyggelig person. Og ikke stikk folk i ryggen.

Statsrådsvisdom – helt gratis!

Podkast-farvel?

Men. Hva skal alle som kjenner Tina Bru fra Podkasten Stortingsrestauranten, tro nå? Sammen med bestekompisen og stortingskollegaen Henrik Asheim har hun gitt lytterne politikk, småslarv og analyse marinert i saftig humor.

– Betyr det slutten når begge er løftet inn i regjering?

– Vi har kjempelyst til å fortsette. Men jeg tror helt ærlig det ville blitt kjempekjedelig. Hele poenget var jo å vise at man kan snakke om politikk med lave skuldre og muntlig språk. Det skal holde hardt med to statsråder.

– Og du får det jo jævlig mye mer travelt, fastslår rådgiveren og signaliserer at neste møte venter.

– Men vi må uansett ha en siste episode for å fortelle lytterne hvor ville disse dagene har vært.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Turistforeningen fraråder populær tur ved Lysefjorden

  2. Lege- og sykepleierkonflikt ved intensivavdelingen på SUS: - Uryddig og utydelig

  3. Meling forlater Rosenborg

  4. Område i Spania stenges ned

  5. Savnet person funnet på skjær ved Lindesnes - fraktet til SUS med helikopter

  6. Mangemillionær fra Stavanger impulskjøpte sørlandshytte til 19 millioner: - Jeg likte det jeg så

  1. Tina Bru
  2. Politikk
  3. Iskanten
  4. Oljebransjen
  5. Regjeringen