Tyngdekraften har en motkraft i dømmekraften

Tyngdekraften virker over alt, også i politikken. Skal man først falle, er det mye lurere å falle for hverandre enn å falle for fristelse. Trond Giske får trøste seg med at han alltid vil bli husket som en hall i Sandnes.

Selv tulipaner faller for tyngdekraften.
  • Arnt Olav Klippenberg
    Arnt Olav Klippenberg
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Jeg sliter litt med tyngdekraften. Den fører sjelden til noe godt. Uansett hva vi forsøker å strekke oss etter, så trekker tyngdekraften oss ned. Det slo meg i sist uke. Jeg mistet tre egg ut av kjøleskapet. Tyngdekraften klasket dem i gulvet. Jeg måtte ned på alle fire for å få opp massen. Det er ikke hver dag jeg går ned på alle fire. Når det først skjer, tenker jeg alltid; er det noe annet jeg kan finne på mens jeg først er her nede? Det var det. Masse. Eggemasse, pluss en list til kjøleskapet som måtte festes og en leke som hadde kilt seg fast under et skap. Mens jeg lå der nede, sendte jeg tankebobler med lyn og torden til han som oppfant tyngdekraften.

Han het Newton. Han er kjent for tyngdekraften og et program på tv. Det var Newton som fikk et eple i hodet og etterpå lurte på hvorfor epler alltid faller nedover. Nå var for så vidt det gammelt nytt. Folk har alltid visst at ting faller nedover. Det nye var at Newton hadde en forklaring. Tyngdekraften. De eneste som faller oppover, er som kjent politikere som blir sparket oppover til leder i Europarådet, fylkesmann eller ambassadør.

Tenk deg et liv uten tyngdekraften. Vi kunne svevd rundt i stua på luftputer. Ingen hadde tenkt på vekta. «Hvor mye veier du?» «Ingenting». Kroppen hadde aldri vært på vei mot bakken. Alt hadde stabilisert seg der det hører hjemme. Vi kunne gått gjennom livet uten motstand. Epler hadde sluttet å falle i hodet, snø hadde sluttet å dale, flyene hadde vært ubrukelige siden vi fløy like raskt uten. Det hadde selvsagt vært litt kjedelig for jegere. Døde fugler hadde blitt værende i lufta.

Noen vil kanskje innvende at tyngdekraften har sine gode sider. For eksempel avissider. Stavanger Aftenblad ble til på grunn av tyngdekraften. Lars Oftedal falt. Det var dette fallet som gjorde at han startet avis. Hva fallet gikk ut på, vet vi ikke helt, men han falt dypt. Han var så langt nede at det fantes kun én utvei, han måtte bli redaktør.

Jeg er skeptisk til tyngdekraften. Den kan felle gråstein. Det var den som fikk Trollpikken til å deise i bakken. Vi kjenner alle den politiske tyngdekraften. Den er som kjent sterk, men det blir helt feil å gi Hadia Tajik skylda for at Trollpikken falt. Den var gjenreist da Tajik satt på den. Nå bruker avistegnere Trollpikken og Tajiks berømte sitt som bilde på forholdet mellom henne og Giske, men da glemmer de at det tok kun uker før Trollpikken var oppe igjen.

Det er ikke bare jorda som har tyngdekraft. Faktisk har hvert enkelt menneske en viss dose tyngdekraft. Det er derfor vi faller for hverandre. Til større masse et menneske har, til større er tiltrekningskraften. Det er jo en hyggelig tanke i disse slanketider.

Les også

  1. Selv verdenskjente forfattere vet at det er 45 biter i en twistpose

  2. Øyeblikkene som definerer oss som menneske

Publisert:

Fra provinsen

  1. Det bygges i dag flere operahus enn pølsebuer. Derfor er den nye pølsebua på Klepp en sensasjon.

  2. Hvorfor bytter ikke Vegvesenet ut plaststikkene med bambus?

  3. De bokstavtro kristne må slutte å tolke hele tiden

  4. Hva er det med Bollestad og Jan Frodes bare overkropp?

  5. Det er på tide å gjøre det du aldri har gjort

  6. Det eneste jeg med sikkerhet kan si, er at de skråsikre tar feil

  1. Fra provinsen
  2. Trollpikken
  3. Trond Giske
  4. Europarådet
  5. Hadia Tajik