Grille i helgen? Da er disse vinene perfekt selskap til maten

Salt. Fett. Marinader. Stekeskorpe. Alle disse tar smak fra vinen du har i glasset. Ukens viner er perfekt selskap til grillmaten.

Publisert: Publisert:

Lynkjapt snappet jeg grillklypen ut av neven hans. Så lenge vi har kjent hverandre, har grilling liksom alltid vært hans domene. Fra en av de første datene våre med engangsgrill på et svaberg, gjennom hele evolusjonen av stadig større og dyrere utstyr. Han har grillet oss gjennom år med samboerskap og ekteskap. Mønsteret er satt. Jeg skaffer råvarene, han tilbereder. Men nå er det søren meg nok.

Smaken av perfeksjon

Første feil: Jeg brukte for lite kull. Den lille haugen jeg danderte er slik det skal se ut til slutt, ikke når grillingen knapt er begynt. Men et triks jeg har plukket opp, tross manglende deltagelse i prosessen, er å dele inn grillen i soner. Mye kull og varme ett sted, en vente-sone for kjøtt og grønnsaker på den andre siden. Hvor jeg lærte det? I Argentina. Der kunne forberedelsene til kveldens grillmåltid ta timer. De matet kullhaugen. Viftet den. Pjusket med den. Lempet glør fra ene sonen til den andre. Resultatet ble kjøtt så mørt at det nesten smeltet på tungen. Kjøttsaften piplet frem mellom muskelfibrene når jeg satte tennene i dem. Karamellisert overflate.

Og dette er min akilleshæl: Jeg vet hvor godt resultatet kan bli. Jeg har smakt perfeksjon. Minnene er såpass sterke at jeg kan gjenkalle dem når som helst. Men evnen til å gjenskape dem? Den viser seg å være skremmende lav.

Kål i brannulykke

Jeg liker sprø svor. Men hvordan får man til det uten å gjennomsvi resten av kjøttstykket? Oppfordringen til å legge kål på grillen inspirerte meg, da jeg leste spalten til Henrik Henriksen her i A-magasinet. Det ser så enkelt ut når han gjør det. Resultatet mitt lignet mest en brannulykke. Datteren min endte opp med å spise en eneste pølse. Hun sa det «så ut som den hadde føflekk-kreft». Resten av familien led seg høflig, men avmålt gjennom måltidet.

Jeg pleier ikke å gi meg på første forsøk. Går på med krum hals. Læringskurven burde vært bratt, men den ser mest ut som en slak linje. Sommeren har gått med til prøving. Mest feiling.

Det er på tide å erkjenne det. Jeg kan ikke lære deg noe som helst om grilling. Men – jeg har stålkontroll på hvilke viner du kan drikke til.

Fyldig rødvin!

Det er hva vi trenger nå. Salt. Fett. Marinader. Stekeskorpe. Alle disse tar smak fra vinen du har i glasset. Perfekte grillviner har en konsentrert smak av frukt eller bær. Mange tenker automatisk at vinen dermed må fylle hele munnhulen din. Det stemmer ikke. Vi må skille mellom to viktige begreper: kropp og konsentrasjon. Førstnevnte handler om hvor stor plass vinen tar. Sistnevnte handler om intensitet og kvalitet i smak.

La meg gjøre det enkelt for deg. Ukens viner scorer alle høyt på både kvalitet og konsentrasjon. Det betyr at det eneste du trenger å finne ut av, er hvordan du liker rødvinene dine – slanke, lubne eller fyldige?

Nå venter fløyel fra Frankrike, Hellas og Libanon på oss. Jeg kunne ikke dy meg og måtte ta med under-radaren-viner fra Spania og Portugal også.

Hjemme hos oss går vi tilbake til den vanlige arbeidsfordelingen denne helgen. Han ved grillen. Jeg dandert i en hengekøye.

Les hele saken med abonnement