Psykolog Frode Thuen: Vil bo for seg selv

Kvinnen i 60-årene vil gjerne ha en kjæreste, men vil disponere mesteparten av tiden sin selv.

Publisert: Publisert:

Jeg er en kvinne i sekstiårene, som har vært gift to ganger. Ganske raskt etter at vi var blitt et «offisielt par», oppsto en følelse av å være ufri i en slags forpliktende kjærlighet og lojalitet. Det gjorde tilknytningen veldig motsetningsfylt og komplisert. Det påvirket selvfølgelig også mine partnere, i og med at jeg var så ambivalent.

Siden 50-års alderen har jeg bodd alene, men jeg hatt flere forhold fra ett til flere års varighet. Spesielt i det siste forholdet, har jeg fra første stund forsøkt å formidle det jeg ønsket meg: Være i et fast forhold og knytte oss til hverandre følelsesmessig og seksuelt, dele opplevelser og gjerne hjelpe hverandre med praktiske ting. Men at vi kun er sammen når begge har fri og det passer, og i liten grad involvere oss i hverandres familier og vennekrets.

Altså i det daglige leve som singel, men likevel ha en nær tilknytning.

Min erfaring så langt, er at partneren synes det høres greit ut i starten, men at han gradvis får forventninger om noe mer omfattende og mer tradisjonelt. Og kanskje begynner å føle seg ekskludert fra sosiale arenaer, som jeg ikke har lyst til å inkludere vedkommende i.

Vil unngå tradisjonelle forventninger.

Jeg ønsker en mann å dele en del av tiden min med. Resten av tiden vil jeg fordele fritt på alt annet som er viktig i livet mitt, for eksempel bare å være alene.

Er det virkelig umulig å unngå de tradisjonelle forventningene når det går bra, og vi har det fint sammen? For det paradoksale er, at nettopp den mindre bundete formen gjør at jeg kan føle meg fri til å gi det beste av meg selv og være nær, kjærlig og glad. Og det å kjenne litt på savn innimellom, kan være en god bekreftelse på at jeg er glad i den andre.

Dikteren Stein Mehren sa i et intervju noe som gir gjenklang i meg: «Mesteparten av det som utgir seg for å være kjærlighet i en kjernefamilie er intet annet enn kontroll som pådyttes oss i en komplisert struktur av bindinger – som vi bruker et helt liv til å forsøke å vikle oss ut av.» («Skriveboka» av Merete Morken Andersen.)

Hvordan forstår du dette, Frode Thuen? Og tror du det er flere som kan kjenne seg igjen?

Psykolog Frode Thuen svarer:

Les hele saken med abonnement