Venninner på kjærestejakt: «Er vi for kravstore?»

Venninnene i voksen alder ønsker seg selvstendige, sporty og interessante menn. De finner bare det motsatte.

Publisert: Publisert:

Vi er flere venninner i 50–60 årsalderen som jevnlig diskuterer hvor krevende det er å finne en ny kjæreste/partner. De fleste av oss har levd lenge med en tidligere partner, har barn, noen har også barnebarn, interessante jobber, grei økonomi og lever et aktivt og godt liv.

De mennene som er aktuelle i vår alder føles ganske «satt». Både mennene og vi ønsker oss kjærester, men vi venninnene føler at mennene er mer «needy» enn det vi selv er.

Vi ønsker oss partnere som har et eget liv, interesser, nær kontakt med barna sine og gode venner. Det vil si at de ikke sitter i sofaen og venter på oss. Og iallfall ikke med TV-en på til alle døgnets våkne timer.

Vi forventer også at de er flinke til å lage mat. At de synes det er hyggelig at vi disker opp med en god middag er selvfølgelig fint, men for noen av dem er det helt utenkelig at vi kvinnene også hadde satt pris på å få servert annet enn type stekt fiskepudding når de inviterer. (Dette er satt litt på spissen, men det betyr at de ofte velger enkleste løsning.)

Mennene må også være mer eller mindre selvhjulpne med TV, PC, telefon, etc. Det er krevende for alle å følge med i den digitale utviklingen, men de kan jo ikke falle av lasset uten å prøve. De kunne kanskje hjelpe hverandre litt mer med slike ting?

Er de «kjærestemateriale»?

Etter hvert finner vi venninnene ut at det er mer interessant å pleie egen familie, venninner, jobb, interesser og eventuelt skaffe seg en dildo, enn å bruke tid på disse mennene.

De gangene vi går på date, hender det at de stiller i en genser som er frynsete i mansjettene, turutstyr som burde vært fornyet (også ifølge dem selv), og at de i det hele tatt er litt traurige. De gir også raskt uttrykk for at de ønsker seg en samboer, mens vi vurderer om de i det hele tatt er «kjærestemateriale».

Er det vi kvinner som er for kravstore? Eller er det en generasjon av menn og kvinner som lever i hver sin verden, og som ikke kan komme seg på samme frekvens?

Jeg hørte nettopp et radioinnslag hvor det ble sagt at 68 prosent av mennene ønsket seg kjæreste, men kun 52 prosent av kvinnene gjør det. Det vi går glipp av, er fortrolighet, intimitet og nærhet. Det er vel derfor kjønnene ikke helt har gitt hverandre opp. Heldigvis virker det som det er større håp for neste generasjon, som er mer likestilte enn vi er.

Psykolog Frode Thuen svarer:

Les hele saken med abonnement