Vinskolen: Problemet med sauvignon blanc

Druen er kanskje mestringsdruen over noen. Voldsomt populær. Så hvorfor er jeg så lunken til nykommerne?

Noen av dere har hørt meg fortelle historien før. Om sommeren på den svenske landsbygda, den gangen jeg ikke kunne noe om vin. Men en kompis gikk frem til en solbærbusk som sto i veikanten. Han gned de grønne bladene mellom fingrene og sa: Dette er duften av sauvignon blanc.

For meg var opplevelsen essensiell. For første gang gjenkjente jeg en duft fra den vanlige verden i et glass vin. Brobygging. Følelsen av mestring. Og så – troen på at et univers av vin en gang kunne bli tilgjengelig også for meg. Ny begynnelse. Pasjon. Karriereskifte. Resten av historien kan du.

Mange gjenkjenner akkurat den følelsen av mestring. Sauvignon blanc har en tydelig og oppadstigende duft av gul frukt og grønne urter. Det gjør den gjenkjennelig og familiær. Jeg tror det bidrar til at så mange av dere elsker den.

Men i den andre leiren finner du folk som er så gørr lei sauvignon blanc, at de nesten ikke kan snakke om det uten å hisse seg opp. Hva er det som skaper så sterke følelser? Vinmonopolets nyhetsslipp nå i mars kan gi noen svar. Denne uken skal jeg forsøke formidle et større spenn enn jeg pleier. Jeg vil vise deg både godt og dårlig, samt forklare vurderingene som ligger bak.

  • Se Ingvild Tennfjords vinanbefalinger lenger nede i saken.

Les hele saken med abonnement