OBS-teamet om behandlingen av Siw: – Vi samarbeidet for dårlig før Siw døde

OBS-teamets Karianne Borgen deltok i et sjeldent forsøk på å få Siw i behandling. Snart fire år etter hennes død er hun oppgitt over mangelen på samarbeid og kommunikasjon mellom etatene.

Publisert: Publisert:

– Vi må tenke at dette er våre pasienter. Det er direkte provoserende når noen sier at «dette er ikke mitt bord», sier Karianne Borgen, snart fire år etter Siws død. Foto: Anders Minge

  • Tove M. E. Bjørnå
    Journalist
  • Thomas Ergo
    Journalist
  • Anders Minge
    fotograf
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

– Det er nok mye vi kunne ha gjort annerledes før Siw døde, hvis vi hadde gått oss selv etter i sømmene.

Det sier Karianne Borgen til Aftenbladet i dag.

  • Her finner du hele dokumentaren om Siw:
Les også

Gi meg litt lykke før jeg dør

Hun var behandler i Stavangers oppsøkende behandlingsteam, OBS-teamet. Fra 2011 til 2016 var hun en av OBS-teamets ledere. Teamet, som drives av kommunen og Stavanger universitetssjukehus, jobber for å nå tunge rusmisbrukere som ikke klarer å nytte seg av de ordinære hjelpetilbudene.

I 2009 deltok Karianne Borgen i et forsøk på få Siw med på å la seg undersøke og behandle. Det langsiktige målet var å få henne over i en bemannet bolig, trygge forhold og ut av rusmisbruk, prostitusjon og en hverdag preget av vold og utnytting. Men allerede i mars 2010 ble forsøket skrinlagt. Siw ble avsluttet som pasient i OBS-teamet, men oppført på en bekymringsliste. De ville prøve å komme i posisjon for å hjelpe henne.

Slutt på runddansen

– Hva var målsettingen da dere jobbet for å etablere tillit til Siw i 2009?

– Vi lurte på hvordan vi skulle få slutt på denne runddansen: Akuttinnleggelser på psykiatrisk etter en hendelse på byen, inn til tvungen observasjon og deretter utskrivelse. Men først ville vi å få avklart hennes psykiske helsetilstand: Hva skyldtes rus og hva skyldtes psykiske lidelser? Vi tenkte at vi i OBS-teamet lettere kunne få en psykiatrisk sengepost med på en felles plan for å stabilisere henne over tid. Og at vi da kunne begynne å tenke fremover.

– Hvorfor mistenkte dere at også andre ting enn rus påvirket atferden hennes?

– Det er ikke normalt at rusmisbrukere blir psykotiske gang etter gang etter gang. Vi tenkte at det måtte være noe mer, men at dette ville være krevende å finne ut av, spesielt når hun ikke ønsket behandling, eller ikke ville slutte å ruse seg.

– Sommeren 2009, da dere jobbet for å etablere kontakt med henne, forsvant Siw. Hjelpeapparatet lette etter henne. Hadde dere kontakt med familien?

– Jeg fikk inntrykk av at hun ikke hadde kontakt med familien på den tida. Vi skal kartlegge slike ting innledningsvis. Men vi fikk nok ikke gjort noen grundig avklaring. Å trekke inn familie og pårørende fordrer tillit og samtykke fra den det gjelder. Så langt kom vi ikke.

Ønsker å bli invitert

– Da OBS-teamet jobbet for å bygge tillit til Siw, ble hun uten at hun var klar over det flyttet til Haugåsveien 28. Hun ble flyttet til et miljø preget av kriminalitet og vold. Hva tenker du om det?

– Det var ikke en god løsning.

Borgen syns det er trist at OBS-teamet aldri har blitt invitert inn i boligtildelingsmøtene i kommunen.

– Jeg har vært opptatt av det. Det forventes på den ene siden at vi skal motivere folk til å si ja til behandling. På den andre siden blir folk plutselig plassert på hospits og liknende steder. Det blir en mismatch. Det er viktig å få på plass en egnet bolig først. Så kan vi bygge stein på stein derfra.

Hun tror ikke at Siw ville ha protestert om hun hadde blitt flyttet til et bemannet bofellesskap hvor hun var trygg og fikk næringsrik mat. Hun minner om at Siw sommeren 2009 uansett ble flyttet uten at hun visste om det selv.

– Det er ikke sikkert hun hadde protestert så mye, nei.

– Siw ble flyttet til det som kalles en rehabiliteringsleilighet i 2009. Er det rehabilitering som foregår i disse boligene?

– Én ting er hva det heter på papiret. Hvordan det fungerer i praksis, er noe helt annet. For mange handler det ikke om rehabilitering, men skadereduksjon.

Hun mener navnet er misvisende, og at en burde kalle en spade for en spade.

– Boligene har tilsyn av miljøarbeidere. Men de har ikke mye tid til den enkelte eller til tett individuell oppfølging. De skal vel mer se til at folk har det tålelig greit og ellers utføre mange slags vaktmestertjenester.

Dilemma

– Etter en liten stund, i mars 2010, ble Siws status som pasient i OBS-teamet avsluttet. Hvorfor?

– Dette er et dilemma. Som pasient hos OBS-teamet og i spesialisthelsetjenesten har man juridiske rettigheter, rett til behandling. Da har vi plikt til gi denne hjelpen og behandlingen. Vi kan altså bli sittende med ansvaret for et menneske vi ikke har kontakt med. Og som vi ikke kommer i posisjon til å hjelpe.

Borgen sier de derfor avsluttet Siw som pasient, men satte henne på OBS-teamets bekymringsliste. De ville fortsette å oppsøke henne, og forsøke å etablere tillit slik at de siden kunne prøve å ta henne opp som pasient igjen.

Det skjedde aldri.

Journalene beskriver ikke, og Karianne Borgen husker lite av, hva OBS-teamet gjorde overfor Siw etter at de avsluttet henne som pasient. Dette med unntak av at en miljøarbeider slo alarm om Siws situasjon i 2013, at Siw sa nei til oppfølging og at OBS-teamet derfor lot henne være.

– Det er veldig sjelden vi blir avvist. Min erfaring er at hvis vi står i dette over tid, og møter dem på de behovene de har, så vil det bli en åpning som gjør at vi klarer å få dem med. Det er sjelden vi avslutter en bekymringsmelding, sier Borgen.

At Aftenbladet finner lite dokumentasjon om tida etter 2010, skyldes trolig at journalføringene opphørte da pasienten ikke lenger var knyttet til sykehusets og deres journalføring, mener Borgen.

Alarmen burde gått

– Etter at Siw har vært innlagt på psykiatrisk i desember 2014 skriver psykologen at OBS-teamet er bekymret for hennes helse og frykter hun skal dø av rusing eller vold i miljøet. Hva gjorde dere?

– Alarmen burde jo gått alle steder da, men som sagt er jeg usikker på hva som ble gjort. I utgangspunktet burde ikke pasienter som er så dårlige skrives ut fra psykiatrien til ingenting. De trenger tilsyn flere ganger om dagen.

– Det kan tenkes at Klinikk psykisk helsevern trodde vi var på ballen siden de snakket med oss. Men det må mobiliseres før pasienten er ute, slik at vi ikke kommer på etterskudd.

– Alarmen burde gått alle steder, sier tidligere OBS-team-leder Karianne Borgen i dag. Foto: Anders Minge

Når fuglen har fløyet

– Men psykiatrisk skriver at hun får miljøtjenester og at OBS-teamet skal kontakte henne for å reetablere kontakt. Har ikke dere overtatt ansvaret da?

– Det kan hende Klinikk psykisk helsevern tenkte at OBS-teamet også er kommunalt, og at kommunen dermed er varslet. Men det er ikke godt nok å ta en telefon når pasienten er på vei ut døra. Psykiatrien burde tatt ansvar og innkalt til et krisemøte da de så at det ikke lenger var grunnlag for å holde henne tilbake på tvang, sier Borgen og fortsetter:

– Her er det så mange parter involvert, uten at det kommuniseres godt. Hun blir skrevet ut gang på gang på gang fra psykiatrien uten at noen får beskjed. Vi burde ha satt oss ned og sett: Dette er situasjonen, og dette er mulighetene. Og så blitt enige om mål og koordinering. Det er for sent når fuglen har fløyet.

Borgen får høre av Aftenbladet at fastlegen aldri fikk med seg den alvorlige bekymringen hun fikk i kopi fra sykehuset fire måneder før Siw døde. Og at fastlegen heller ikke var klar over at Siw var død før Aftenbladet tok kontakt i 2018. Hun syns det høres utrolig ut.

– At det går an? Men jeg tror nok det ligger mye svikt her. Dere kan jo spørre fastlegene i hvilken grad de leser epikriser de får tilsendt, og hvordan dialogen er med sengepostene, sier Borgen.

Hun understreker igjen at det må være kommunikasjon som kvalitetssikrer at slike alvorlige bekymringer fanges opp.

  • Dette svarer Siws fastlege og psykiatrien:
Les også

Sykehusledelsen om behandlingen av Siw: Psykiatrisk tar ikke selvkritikk.

Les også

Siw fastlege svarer: – Hadde jeg visst, hadde jeg slått alarm.

Tvang blir lite brukt

– § 10-2 i helse og omsorgstjenesteloven åpner for at kommunen kan fremme forslag om å holde pasienten tilbake på tvang i inntil tre måneder. Dette gjelder altså rusmisbrukere som står i fare for å skade seg selv og andre. Hvorfor vurderte ikke kommunen å bruke slik tvang når Siws liv var i fare?

– Det har jeg tenkt masse på. Hvorfor i all verden ble ikke tvang etter helse og omsorgstjenesteloven løftet opp som et alternativ? Mye tyder på at det var grunnlag for å vurdere bruk av § 10-2 overfor en pasient som utsetter seg for så stor fare. Da jeg var inne i bildet, lå nok ikke den muligheten fremme i pannebrasken. Vi var fokusert på psykose og psykisk helse og hadde lite erfaring med å bruke denne paragrafen i arbeidet med rus og psykiske lidelser.

Hun forteller at tvang i svært liten grad blir brukt innen rusfeltet, sammenlignet med innen psykisk helsevern.

– Det til tross for at flere av våre pasienter utsetter seg for livsfare, samtidig som det er forsøkt frivillige hjelpetiltak. Dette er pasienter som balanserer mellom liv og død hele tida bare på grunn av rusbruken sin. Og så kan du plusse på alle de andre faktorene. Antagelig handler det om ulike tradisjoner, at rusfeltet er ungt i spesialisthelsetjenesten. Vi bør sette dette i perspektiv, se tvangsbruk i sammenheng med faren den enkelte utsetter sin fysiske og psykiske helse for, og alvorligheten i dette.

Burde evaluert

– Har det vært en evaluering av Siws sak i OBS-teamet?

– Nei, det har vi faktisk ikke hatt. Rutinemessig har man det når pasienter hos oss dør, men i tilfeller der vi ikke har en veldig tydelig definert rolle, kan det gå veldig lang tid før vi får beskjed om dødsfallet. Vi burde absolutt hatt en slik evaluering når personer dør, som vi har hatt kontakt med over tid, og som har stått på vår bekymringsliste.

– Hvordan gjennomføres evalueringene?

– Vi inviterer ofte pårørende til samtale der vi avklarer videre oppfølging og behov. Så har vi en historisk oppsummering: Hva har skjedd, hva har vi gjort, hva har vært fokuset? Og vi ser om det er noe vi har oversett og som burde vært annerledes. En type debriefing. Dette skal føres i avvikssystemet, der vi også skriver hva vi har lært av den uønskede hendelsen.

– Stavanger kommune hadde en gjennomgang av Siws sak i direktørens kvalitetsutvalg. Kunne dere hatt noe å tilføye her?

– Ja. Det er rart at vi ikke ble invitert til å komme med innspill, hvis tanken er at gjennomgangen skal gi grunnlag for forbedring. Det er vel vi i OBS-teamet som var tettest på Siw utenom kommunens rehabiliteringsseksjon.

– Dere har et kvalitetsutvalg på sykehuset. Har du noen gang redegjort for et arbeid utført av OBS-teamet?

– Nei, det har jeg ikke.

– Har du noen tanker om hva som er viktig om man skal få til læring?

– Man må i alle fall prøve å identifisere hva som har blitt gjort, og hva som åpenbart ikke fungert. Og har det vært hindringer for å finne gode løsninger?

Vi må ha tillit til hverandre

– Hva tenker du i dag: Hva bør fungere bedre?

– Vi burde være i stand til å se kritiske hendelser i sammenheng for å forstå utviklingen og situasjonene. I tillegg slår det meg at kommunikasjon og koordinering av innsats fremdeles er en øm tå, selv om vi har blitt bedre med elektroniske meldinger, sier Borgen.

Hun har tro på at pakkeforløpene for psykisk helse og rus, som er innført av regjeringen fra 2019, vil føre til et mer forpliktende samarbeid.

– Men når det gjelder tilfeller som Siw, og hennes runddans, og en som ikke ønsker hjelp eller behandling, da er det ikke snakk om noe pakkeforløp. Vi må tenke at dette er våre pasienter. Det er direkte provoserende når noen sier at «dette er ikke mitt bord», sier Karianne Borgen.

– Vi må ha tillit til hverandre. Sykehuset må tenke at kommunen sitter på viktig kompetanse, og kan bidra til å vurdere alvorligheten i pasientens situasjon. Vi kan ikke sitte i hver vår silo og bare forholde oss til et lite begrenset tidsvindu. Dette er våre pasienter!

Publisert:

Siw

  1. Siw-saken blir sentral i internasjonalt forskningsprosjekt

  2. – Når dør den neste? Skal vi bare sitte og vente på det?

  3. Siw-saken: – 2500 mennesker i Norge står på randen av å dø. Det er en ganske horribel situasjon

  4. Tvangslovutvalget foreslår en ny felles lov for all tvangsbruk

  5. «Kommer man skjevt ut fra hoppkanten, får man problemer med nedslaget»

  6. Aftenbladet vant pris for historien om Siw

  1. Siw
  2. Psykisk helsevern
  3. Rus
  4. Stavanger kommune