Kritiserer menns syn på et godt sexliv: – Etter noen år blir menn dønn late

Hun er lei av å lese om sextørke. Og vil heller fokusere på menns ansvar for å vedlikeholde et godt sexliv.

Jeg leser side opp og side ned om menn som fortviler over «sextørke» i samlivet.

Men jeg vil påpeke at det handler vel så mye om at menn forandrer seg. Hvor blir det av den flørtende forføreren? Hvor er omtanken, overraskelsene i hverdagen, forslagene til kjærestedager, -kvelder eller -weekender? Hvor blir det av den lille oppmerksomheten?

For etter noen år blir menn dønn late. De flytter seg fra stolen til sofaen eller til solstolen – for å sette det litt på spissen. De bare reiser seg fra bordet etter maten, uten å rydde opp etter seg, for de må hvile. Borte er glimtet i øyet og kvikkheten, og alt som røper at «du er attraktiv for meg».

Fysiologisk er de derimot «på» og uansett klar. Selv om morgenen er de helt klare, etter en lang kveld med likegyldighet, TV-titting eller ansiktet begravet i en eller annen skjerm, og eventuelt også noe i glasset.

Menns latskap

Jeg kjenner ingen kvinner som synes at morgenen er et egnet tidspunkt – ustelt, svett, tissetrengt og søvnig som man er, med dårlig ånde og en promp som vil ut. Samtidig som huset for øvrig våkner til liv.

Dette må få mer oppmerksomhet – altså menns ansvar, og menns latskap og likegyldighet til hva som vedlikeholder et godt sexliv.

Menn må begynne å se på sin egen latskap som medvirkende til sextørken. Jo eldre de er, desto latere blir de, og jo mer ønsker de oppvartning og oppmerksomhet.

Hvorfor kan de ikke heller selv ta initiativ til en kjærestedag? Har de helt glemt at de kan det? Og har de helt glemt at de bør varte opp partneren sin?

Det må settes fokus også på menns lathet og likegyldighet. Sextørke er ikke den ene partens ansvar, oftest fremsatt som noe kvinnen har ansvaret for. For slik er det ikke – begge må jobbe for å ta vare på sexlivet – gjennom hele livet.

Psykolog Frode Thuen svarer: