Psykolog Frode Thuen: Konfirmasjon til besvær

Eksmannen oppfører seg kjipt når hun tar opp datterens konfirmasjon. Kan det være at han gruer seg til å møte sin tidligere svigerfamilie igjen?

  • Frode Thuen
Publisert: Publisert:

Jeg trenger noen kloke råd til å håndtere en situasjon jeg vil tro mange skilte foreldre kommer i, på en eller annen måte. Min datter skal nemlig konfirmeres neste år. Med kloke grep tror jeg det kan bli en veldig fin konfirmasjon, men det kan også gå galt. Derfor håper jeg du kan komme med noen refleksjoner, som gjør at jeg kan håndtere situasjonen på en best mulig måte.

Når jeg har nevnt konfirmasjonen i samtaler med min eksmann, har han svart spydig og oppført seg ubehagelig. Han har også antydet at han ikke nødvendigvis vil betale sin del av utgiftene. Til tross for at jeg har lagt opp til å gjøre det enklest mulig, og mer på hans premisser enn mine.

Dette har fått meg til å lure på om han oppfører seg ubehagelig og kjip mot meg fordi han egentlig ønsker at vi skal ha to konfirmasjonsselskaper. For vi har hatt det fint så lenge, at denne påfallende kjipe adferden får meg til å stusse.

Han har ikke møtt min familie på alle de årene som har gått, siden vi ble skilt. Det var et stygt brudd, som kom etter at han hadde vært utro. Og han har nok en opplevelse av at familien min ikke liker ham, på grunn av hvordan han oppførte seg i forbindelse med bruddet.

  • Les Frode Thuens svar lenger ned:

Vi er rake motsetninger

Som person er jeg ekstrovert og tar lett ordet, jeg er ikke redd for å ta plass, snakker lett om følelser, har benyttet meg av det hjelpeapparatet som finnes, og ser muligheter og det positive i livet. Han er min rake motsetning – introvert, blir veldig frustrert hvis det snakkes om følelser og må fysisk ut av situasjonen hvis den oppleves som vond. Og han går lett til angrep.

Familien min klarer for øvrig helt fint å oppføre seg godt i konfirmasjonen. Jeg har snakket strengt med dem, og alle skjønner at dette er en dag for min datter. Hva de skulle føle for min eksmann, er totalt irrelevant. De skal oppføre seg fint overfor alle.

Men hva gjør jeg med min eksmann? Jeg er ganske sikker på at han ikke vil klare å møte opp (eller ta med seg sin familie) om ikke jeg tar grep. Jeg vet at datteren vår vil bli veldig lei seg dersom de ikke kommer. Noen av vennene hennes har delt seg i forbindelse med konfirmasjonen, og hun syns det er så dårlig gjort.

Skal jeg gå rett på sak?

Min naturlige respons ville være å gå rett på sak, og si det som det er: «Jeg mistenker at din adferd er en måte å få meg til å be om to adskilte konfirmasjonsselskaper på fordi du er redd for å møte min familie. Men ikke vær redd, jeg har snakket med alle sammen og dette er en dag for vår datter. De har ingen problemer med å gjøre det til en fin dag for henne.»

Da vi gikk i familieterapi, tok jeg flere ganger «tyren ved hornene», og da opplevde jeg en totalt avkledd eksmann som ikke klarte å snakke. Og som regel kom jeg ingen vei med min direkte tale. Så det jeg lurer på, er hvordan jeg kan håndtere denne situasjonen slik at jeg får ham med? Og slik at dette kan bli en kjempefin dag for datteren vår.

Psykolog Frode Thuen svarer:

Les hele saken med abonnement