Ryfylkes nye vingårder

Det har begynt å sprudle i Ryfylke.

  • Tor Inge Jøssang
    Journalist
Publisert: Publisert:

Ute på Jøsenfjorden går ferjene i skytteltrafikk, med blomstrende epletrær som pittoresk ramme. Trærne står tett i tett i lange rader, nesten som vinranker ved Middelhavet. Nå er sider fra Hjelmeland blitt et alternativ til italiensk prosecco og boblende cava fra Spania.

Dan Olav Sæbø, en tømmermann som har jobbet i Stavanger i flere år, har overtatt farsgården for å satse på frukt og saft, liksom forfedrene. Men i tillegg har han kjøpt inn utstyr til å produsere sider i Apal sideri.

Et par kilometer unna ligger et annet gårdsbruk med enda flere trær. Her bor Bodil Kvame, som har tatt ett års permisjon fra en bank for å jobbe fulltid med Omcider.

Begge har planer om nybygg for gårdsutsalg og servering til grupper som kommer med buss.

Dan Olav Sæbø planter 7000 trær i løpet av tre år. Disse er plantet i november, mens trærne var i dvale. Det første året rives eplekarten av trærne, for at all energi skal nyttes til å utvikle rota. Foto: Pål Christensen

Lang norsk tradisjon

– Jeg produserte 1450 flasker med sider etter fjorårets eplehøst. Nå er det tomt, forteller Dan Olav Sæbø.

Sølvsider står det på etikettene, med bilde av noen store halsringer av sølv fra vikingetiden. Dette er Rogalands største sølvskatt og ble funnet på gården Sæbø, det som i dag er Hjelmeland sentrum.

Eplesortene Aroma og Summerred resulterte i en gyllen sider. Den første prøveproduksjonen på 1450 flasker ble solgt ut på tre måneder, men 250 flasker er holdt av til restauranter. Til høsten er planen til Apal Sideri å doble produksjonen. Foto: Pål Christensen

Les også

Da fru Dahl fant seks sølvringer fra vikingtiden ved Hjelmelandsvågen

Det er 250 år siden Rogalands største sølvskatt ble oppdaget.
Les også

Onsdag kan du se ringene fra vikingtiden

Disse sølvringene ble funnet under en stein i Hjelmeland og er den største sølvskatten som er funnet i Rogaland.

I vikingetiden lagde folk bjor, en drikk basert på epler og honning. Det var en levende vestlandsk sider-industri fram til 1922, da Vinmonopolet fikk ansvaret for alkoholsalget i landet.

For fire år siden åpnet Stortinget opp for gårdssalg av alkohol. Alkoholloven ble endret slik at produsenter nå kan selge varer med over 4,7 volumprosent alkohol, som ikke er omfattet av EØS-avtalen og som ikke er tilsatt brennevin eller blandet med andre alkoholholdige drikkevarer.

Dette har åpnet en ny næringsvei ute i distriktene.

Sider er en epledrikk, med eller uten bobler. Foto: Pål Christensen

Mye å lære

Dan Olav Sæbø hadde lenge drømt lenge om å overta heimegarden, mens han bygde hus i Stavanger. En kollega fra Hardanger penset tankene inn på sprudlende drikke. I løpet av tre år skal fruktbonden erstatte gårdens gamle frukttrær med totalt 7000 Gravenstein, Discovery, Raud Elster, Aroma, Rubinstep og andre sorter som egner seg til sider. Det første året blir det ingen frukt på de nye plantene. Eplekarten fjernes for at trærne skal bruke all kraft på å utvikle rot.

Totalt 20 dekar skal i gode år gi om lag 80 tonn epler. Frukten leveres til Ryfylkefrukt, et pakkeri i Årdal, som sorterer og leverer til butikk. Andresorteringen - altså frukt med skjønnhetsfeil - går til siderproduksjon.

Sæbø har vært i Hardanger og tatt kurs. Epler presses til vanlig eplesaft, tilsettes sukker og gjær. Etter en dag og to begynner det å boble. Så står satsen og gjærer til den har ønsket alkoholprosent og mengde restsukker. Deretter filtreres sideren, for å fjerne gjær og stoppe prosessen. Tre måneder etter eplehøsten er epledrikken klar til servering, med eller uten bobler.

«Vinrankene» er 16 nummererte rekker med epletrær. Foto: Pål Christensen

Skal rive det gamle grishuset

Fruktbonden har skaffet seg tillatelse til å produsere og selge sider fra gårdsutsalget, til restauranter og til Vinmonopolet. For å få lov til å selge fra gårdsutsalg, må minst en tredjedel av frukten være fra egen gård.

– I dag har jeg begrenset med plass til utstyr for filtrering og tapping, og lager av flasker. Jeg ser for meg å doble produksjonen til cirka 3000 liter. Mer enn det klarer jeg ikke i år. Fagfolk mener at jeg må ha et produksjonsvolum mellom 15-30.000 liter for å få lønnsom drift. I Hardanger er det enkelte produsenter som lager 100.000 liter sider i året. Etter hvert skal jeg rive løa, det har ikke vært gris der på 15 år, og sette opp et nytt sideri med skjenkebevilling, for å drive i større skala med turisme og grupper, forteller Dan Olav Sæbø, som inntil videre tar småjobber som tømmermann.

Bodil Kvame har tatt permisjon fra bank for å jobbe med frukt. I eplehagen har hun vanlige konsumepler som Summerred, Aroma, Karen Schneider, Rosette, gamle eplesorter som Gravenstein,Rubinstep og Bramly seedling, og den engelske sider-sorten Ellis bitter. Foto: Pål Christensen

Satser stort på Fevoll

Et par kilometer unna ligger Fevoll. Trærne som blomstrer under det stupbratte Valafjellet er større. Bodil Kvame og ektefellen Andreas, som er konsernsjef i Grieg Seafood, begynte plantingen i 2016. Nå står 17.000 epletrær og 3000 morelltrær på geledd.

– Jeg har alltid hatt lyst på noen frukttrær. Men Andreas mente det bare ville være heft med noen få hundre, forteller hun.

For å forsvare investeringene i blant annet nydyrking, en høsteplattform og plasttunneler for moreller, satser ekteparet stort.

– Det er en i Hardanger som produserer 100.000 liter per år. Det er målet vårt også, forteller Bodil Kvame.

Frukt og reiseliv

Til høsten skal de rive noen gamle bygninger og bygge sideri. Her blir det plass til presseri, produksjonsanlegg, ståltanker, kjølelager, gårdsutsalg og servering. Søknad om skjenkebevilling er inne til behandling.

– Jeg har veldig lyst til å ta mot gjester og vil skape en helhetsopplevelse hvor folk kan rusle en tur i eplehagen og få smaksprøve etterpå, sier Kvame.

Alt har ikke gått etter planen. Fjorårets eplehøst ble skadet av hagl, slik at bare 13 av 45 tonn kunne nyttes til konsum. Dette året ble mesteparten av plasttunnelene som beskytter morellene, tatt av vinden. Plasten revnet og stålbøylene dratt opp av jorda, selv om de var godt festet.

– Dette skjedde den samme dagen jeg tok permisjon fra banken. Kan tro det var kjekt å komme hjem. Nå fester vi plasttunnelen med 2"6 bjelker og vaier. Hvis det også ryker, kan vi ikke holde på.

Bodil Kvame tar heller ingen sjanser med sideren. Hun er i gang med prøveproduksjon med ulike eplesorter og tester både vanlig sidergjær, som bruker 3 måneder på prosessen, og villgjær, som tar et halvår. Det gjelder å lage et sortiment basert på ulike kombinasjoner.

– Jeg har lyst til å få det til. Læringskurven er bratt, men jeg tror sideren vår skal bli like god som den som lages i Hardanger. Hvis vi er flere produsenter, kan vi også få et samarbeid og hjelpe hverandre, sier Bodil Kvame.

Ikke de eneste

Det er flere fruktbønder som går og tenker på om de skal gå i gang. Den spede begynnelsen på en ny siderrute, som i Ulvik i Hardanger, og lokal produksjon får ordfører Bjørn Laugaland til å applaudere.

– Dette er en god start på Hjelmeland som det nye Hardanger. Dan Olav er i gang. Jeg var innom og kjøpte rett før han gikk tom og kan anbefale sideren, den er svingod. Det er flere i Ryfylke som satser på fruktdyrking. For å lære har mange vært i til Syd-Tirol, hvor fruktbøndene produserer 6–7 tonn frukt per dekar. En ny næring vokser fram. Er det noen produkter Mor Norge mangler, er det på grøntsektoren, så det er rett plass de gir gass, sier Laugaland.

MF «Sigrid» på vei mot Nesvik. Foto: Pål Christensen

Fruktbøndene satser

I 2017 gikk 20 fruktbønder sammen og dannet Ryfylkefrukt. Dette samvirkeforetaket investerte 16 millioner kroner i et pakkeri, som allerede har for lite lagerplass. En av fruktdyrkerne er Terje Pundsnes, tidligere herredsgartner i Ryfylke.

– Det skjer næringsutvikling innenfor frukt. Først fikk vi saftproduksjon. Etter at det ble lov å selge fra gården, har folk begynt å tenke på siderproduksjon. Snart kommer nok flere produkter. Det er kvaliteten på frukten som avgjør resultatet, og det nytter ikke å lage saft og sider av dårlig kvalitet. Jeg tror derfor det går i retning av økt kvalitet på råstoffet, sier Terje Pundsnes, som selv produserer eplemost under merkenavnet Madam P.

Publisert:

Les også

  1. Dalane tar opp konkurransen med Hardanger

Mest lest

  1. Mangemillionær fra Stavanger impulskjøpte sørlandshytte til 19 millioner: - Jeg likte det jeg så

  2. 26 nye smittetilfeller

  3. Trump tjuvstartet 4. juli-feiringen med mørk og splittende tale

  4. Dette er Dyreparkens koronatiltak: – Det føles trygt her

  1. Ryfylke
  2. Bobler
  3. Webview