Kan vi avverge selvmord?

Kunne jeg sagt noe annerledes? Kunne jeg ha gjort noe, sånn at selvmordet ikke skjedde? Hvorfor skjedde det? Burde jeg ha skjønt?

Publisert: Publisert:

Ann-Jorid Møller er leder av VIVAT selvmordsforebygging.

– Disse og andre spørsmål kjennetegner selvmordets komplekse sorg, og er en enorm tilleggsbelastning for de berørte. Det sier Ann-Jorid Møller, leder av VIVAT selvmordsforebygging. En organisasjon støttet av Helsedirektoratet som jobber med forebygging av selvmord. De driver blant annet omfattende kursing i førstehjelp ved selvmordsfare.

– Mange berørte sliter med selvbebreidelse og skyldfølelse etter et selvmord, de grubler, eller leter etter en hensikt og mening med det som skjedde.

Les også

LES FØRSTE SAK I SERIEN: Da Øystein forsvant

«Øystein! Øystein! Vent!» Ropene river opp den kalde novemberluften ved Stokkavatnet.

Den vanskelige åpenheten

– Trenger vi mer åpenhet om selvmord?

– Åpenhet rundt selvmord er et dilemma vi har i samfunnet. Vi ønsker åpenhet, og tror at det vil gjøre samfunnet bedre skodd til å oppdage og forhindre at noen tar sitt eget liv. Det kan og føre til at folk som er i selvmordskrise søker hjelp, sier Møller.

– Samtidig vet vi at årlig tenker 255 000 personer i Norge på det å ta sitt eget liv. Vi ønsker ikke at de skal handle. Åpenhet om selvmord er viktig, men det er også viktig at temaet behandles med varsomhet.

Signalene

– Kan vi oppdage at en person er suicidal?

– Noen som tar livet sitt veiver med store flagg, noen gjør det de kan for å skjule, og noen tror de veiver med store flagg uten å ha beveget en lillefinger. Det er veldig stor variasjon i hvilke signaler den som har slike tanker sender, sier Møller.

Les også

«Da Øystein forsvant»: Hovedredningssentralen mottok 1128 savnetmeldinger i 2016

Den natten Øystein forsvant ble Hovedredningssentralen kontaktet av politiet.

Hun forteller at svært få personer sier rett ut at de har tanker om å ta sitt eget liv.

– De tror kanskje det er uvanlig å ha slike tanker, og at folk ikke vil kunne forstå hvordan de har det, sier hun.

Magefølelsen

– Det kan være vanskelig, men i noen tilfeller er det mulig å oppdage at en person er i fare, sier Møller.

– Vær oppmerksomhet på endringer i væremåte. Er det et stille, rolig menneske som plutselig blir urolig, eller motsatt, så vær oppmerksom. Trekker vedkommende seg tilbake, uttrykker personen håpløshet, virker trist, eller sier ting du reagerer på. Da må du våge å spørre. Vi må bruke de verktøyene vi har. Kjenn etter på magefølelsen din, sier Møller.

VIVAT jobber for at vi skal tørre å spørre.

– Du gjør ingen skade med å spørre rett ut. Bare gjør det med omsorg og respekt: Har du tanker om å ta livet ditt? Jeg er litt bekymret for deg fordi…

Det kan hende du får svar:» Ja, det tenker jeg faktisk en del på», eller: «Nei, det er ikke på det nivået.»

– Får du ja, kan bare det å snakke om tankene lette på personens lidelsestrykk, sier Møller, som mener du skal holde tak i vedkommende til han får hjelp.

– Du kan for eksempel si: «Jeg synes vi skal ta kontakt med fastlegen, jeg kan følge deg.» Det vil være bra, sier Møller.

Les også

LES OGSÅ: Kriseteamet

Ved selvmord, ulykker, kriser og katastrofer følger Kriseteamet i Stavanger kommune opp pårørende og berørte i…

Vil leve

VIVAT jobber ut fra at ingen egentlig ønsker å dø. Personen har bare kommet til et punkt der de ikke ser hvordan det er mulig å leve videre.

– Klarer vi å oppdage selvmordstankene har vi tatt første skritt for å forhindre bevegelsen fra tanke til handling, sier Møller.

Hun sier det er mange eksempler på personer som var bestemt på å avslutte livet, men som kort tid etter å ha snakket åpent om selvmordstankene, klarer å tenke annerledes.

Les også

Da Øystein forsvant: «Jeg skulle ønske at jeg kunne gjort mer for å forhindre den tragiske situasjonen.»

«Dessverre kommer vi leger og annet helsepersonell til kort når det gjelder å luke ut hvem som går med tanker om…

– Så har vi ingen garantier for utfallet når vi går inn som hjelper. Det er en utfordrende realitet, og kan være en del av det som gjør at vi vegrer oss for å sjekke ut hvorvidt noen har selvmordstanker, sier hun.

Ann-Jorid Møller tror større åpenhet om temaet sannsynligvis virker positivt på flere måter.

– Åpenhet kan både gjøre det lettere å be om hjelp, og det kan gjøre det lettere å være en som sjekker ut og hjelper. Kunnskap og øvelse bidrar til større åpenhet, sier Ann-Jorid Møller.

Publisert: