– Jeg er ikke redd for å dø. For å si det sånn: Vi har legeteorien, og så har vi Aurora-teorien.

Aurora: 18 år, russ, snowboardkjører, gledesspreder, energibunt, storesøster, bestevenn, datter, alvorlig kreftsyk og ukuelig optimist.

Aurora Buerskog lever med en kreftsvulst på 20 centimeter i binyrebarken, og spredning til andre organer. Nå planlegger hun russetiden.
  • Tove M. E. Bjørnå
    Tove M. E. Bjørnå
    Journalist
Publisert: Publisert:

Aurora Buerskog rager ikke høyere enn 1,52 meter på sokkelesten, der hun med et lysende smil og fast blikk ønsker oss velkommen inn i det brune huset omgitt av en frodig velstelt hage på Tjensvoll.

Når vi senere på dagen forlater henne på Hetland videregående skole, skal vi se opp til den lave jenta.

Sommeren 2016 er Aurora Buerskog på hyttetur med gode venninner og hunden Airah. Hun hadde ingen anelse om at hun var alvorlig kreftsyk.

Kaffe og eplemost står gjestfritt på stuebordet. Fra veggen kikker et forventningsfullt brudepar ut av bilderammen, to blide småunger med lubne kinn har fått plass like ved, og i hjørnesofaen strekker katten seg og avslutter med et tilfreds gjesp.

– Du må hilse på «Kurt Nilsen», sier Aurora, og en liten latter får de store grønne øynene til å lys i det hjerteformede ansiktet. Hun klemmer den stripete pelsdotten mot kinnet. Skogkatten er oppkalt etter idolet det året pusen flyttet inn, derav navnet.

Mobiltelefonen ringer

– Vil du ha billett til russedåpfesten, skal jeg bestille til deg? Det er klassevenninnen Helene Sandvold i andre enden. Hun er med i jentegjengen på 10 som har dannet russegruppa «Obliviate».

Mobiltelefonen er flittig i bruk også hos Aurora Buerskog. Der er gode venner aldri langt unna.

Aurora reiser seg: – Ja, klart! Flott. Jeg er med.
Før russetiden kjøres i gang 7. april skal Aurora til London med to venninner. Turen legges mellom cellegiftkurene på Haukeland universitetssykehus, når immunforsvaret er på topp. De er tre venninner som skal ta igjen storbyferien som ble avlyst før jul – da Aurora fant ut at hun var alvorlig kreftsyk.

November 2016

Aurora har sluttet på fotball. Nå virker det som om kiloene bare suger seg fast. Spesielt rundt magen. Også ansiktet er blitt mye rundere.

Mamma tar henne med til legen fordi stemmen er blitt merkelig dyp og hes. Betennelse på stemmebåndet er konklusjonen.

18-åringen skjelver på hendene, men ikke sånn at hun blir hindret i noe, og selv om hun er trøtt vil hun ikke sutre og klage. Hun vil ikke ha den typen oppmerksomhet. Dessuten er livet travelt. Og kjekt.

Aurora Buerskog lever med en kreftsvulst på 20 centimeter i binyrebarken, og spredning til andre organer. Nå planlegger hun russetiden.

Flere ekstra kilo på en liten kropp gjør det vanskelig å finne klær, så når mor inviterer på en kosetur til Randaberg for å friske opp garderoben er hun lett å be.

Aurora Buerskog lever med uhelbredelig kreft. For henne var det å miste håret hun var så glad i, veldig sårt.

I klesbutikken

Aurora kjenner magesmertene hogge tak. Det er umulig å stå oppreist. Smertene fortsetter å jage gjennom kroppen når hun legger sete bakover i bilen.

Hun hater å klage, men dette gjør virkelig vondt.

Etter en tur på legevakten blir 18-åringen sendt hjem for å se om smertene går over.

Utover ettermiddagen blir det verre. Aurora føler seg som en oppblåst ballong. På vei ut døren til sykehuset kaster hun opp. Legene mener det ganske sikkert er blindtarmbetennelse. De spør og om hun kan være gravid.

Bildene som blir tatt skal snu livet på hodet for Aurora og alle som er glad i henne.

Legen er alvorlig i ansiktet:

Hun kom inn på sykerommet der Aurora, mamma og pappa har tilbragt urolige timer.

– Må vi sette oss? pappa Ingve Buerskog skjønner at dette er alvor.

– Ja. Det er kanskje best, sier legen.

18-åringen blir flydd til Haukeland med ambulansefly. Legene har funnet en stor krefsvulst i magen, og Aurora har indre blødninger og væske på lunger og i magen.

På vei til Bergen ber Aurora om å få ta et mobilbilde av seg selv i flyet.

– Jeg bare måtte. Det er ikke hver dag man får tilbud om privatfly, sier hun og humrer.

På Haukeland ser en endokrinolog, spesialist på hormonsystemet, at Aurora har klare tegn på Cushings syndrom. En tilstand som skyldes overproduksjon av hormonet kortisol. Dette er årsaken til vektøkningen rundt magen, det runde ansiktet og andre endringer hun hadde registrert, men forklart med pubertet og stillesitting.

Det blir konstatert kreft i binyrebarken der det produsereres en rekke livsviktige hormoner. Svulsten måler på 20 centimeter, og det er spredning til lever og lunger.

Aurora må ha gått med kreften i kroppen lenge.

– Binyrebark-kreft er en veldig sjelden sykdom, bare en av to millioner personer får denne kreftformen.

Hvordan lever man?

– Hvordan lever du med en så alvorlig sykdom?

– Jeg har alltid tenkt at jeg lever en dag om gangen. Det gjør jeg nå og. Før jeg fikk diagnosen var jeg aktiv, selv om jeg egentlig var syk. Jeg vil gjøre så mange ting som mulig. Ting går kanskje tregere, men jeg klarer det.

Hun mener det handler om holdning.

– Positive tanker skaper positive ringvirkninger, sier hun.

Aurora har alltid har vært fornøyd med seg selv. Hun er direkte og åpen.

Aurora Buerskog på skoletur til Spania og Salamanca i 2016. Her med Synne Nitter, Lise Baardsen Torsvik, Natalie Jawhari og Helene Sandvold

– Jeg gjør det jeg vil og det jeg føler er rett til en hver tid. Om jeg dør har jeg levd hver dag slik jeg ville, jeg angrer ikke på noe, sier Aurora. Hun tror det er lettere for folk som har det sånn, å akseptere at livet ikke vil vare evig.

Siden latteren sitter løst, og hun insisterer på å tenke positivt, har enkelte lurt på om hun fortrenger realitetene.

– Det er bare sånn jeg er, svarer Aurora.

Gråter ikke over kreften

Hun gråter heller ikke over cellegiften eller inngrepene.

– Det er små ting som gjør meg lei. Som at jeg blir sliten og ikke orker det jeg vil, eller at det er sykt vanskelig å svelge 12 lysodrentabletter, (medisin til behandling av kreftsvulster) Tablettene er på størrelse med paracetter og skal inntas med et fettrikt måltid, noe som av og til føles uoverkommelig.

– Jeg blir veldig lei meg når jeg mister hår. Jeg var så stolt av håret mitt, sier Aurora, og viser bilder av en skinnende blond bølgende hårmanke. Fletten er blitt betraktelig tynnere, men florlette krøller omkranser fremdeles ansiktet.

– Hva gjør du når de tunge tankene kommer?

– Det nytter ikke å sitte alene og gruble. Jeg ringer en venninne.

– Så spør hun: Har vi en situasjon?

– Ja, vi har en situasjon, sier jeg, og så snakker, ler og gråter vi, og så har vi en god dose galgenhumor.

Hege Brueland gir venninnen Aurora Buerskog et skikkelig kyss sommeren 2016. Vennene er gode støttespillere.

Noen ganger merker venninnene at hun prøver å stenge dem ute, men de gir seg aldri.

– Jeg har «Find a friend» på iPhonen. Da vet jeg hvor de er, sier hun og ler. Noen ganger må jeg bare ta meg en tur alene. Det hjelper også, ser hun.

I Auroras tanker er det alltid noen som har det verre enn henne.

Tusen, tusen takk!

– Alle er så fantastiske. Ingen vil noe vondt. Alle vil bare hjelpe, hun er nesten litt svimmel av all godheten.

– Jeg hadde aldri klart meg uten vennene mine, og jeg vil så gjerne få takke alle som viser så mye omsorg.

– Jeg hadde planer om å legge en twist og et takkekort på pulten til alle på skolen, men jeg har ikke kommet så langt. 18-åringen snakker fort, og understreker poenget med hendene. De lange svarte neglene er Auroras varemerke. Lakken hun har på seg i dag er gave fra venninnene, blåsvart for en liten forandring.

Den svarte neglelakken har alltid vært et varemerke for Aurora. Venninnene har dristet seg til å kjøpe mørkeblått.

Det er når hun skal fortelle om alle som bryr seg at de grønne øynene blir blanke.

Aurora forteller om julekalenderen hun fikk levert på Haukeland. 24 fyrstikkesker med personlige hilsener. Hver dag gledet hun seg til å åpne en luke med gode tanker.

Hun ler når hun forteller om venninnen Anna Dyngeland Myklebust som kom til Bergen og «kjørte seng», med de elektrisk regulerbare doningene.

Tatoveringen over hjertet

Lærerne har kjøpt et bilde til henne, «Solstråler», slik opplever de Aurora. Og lillebroren Vetle, som hun deler lidenskapen for snowboard med, han har tatovert fotografiet som henger på stueveggen, av to småsøsken med lubne kinn, over hjertet sitt.

Vetle Buerskog er Auroras lillebror og bestevenn. Han har tatovert bilde som henger på stueveggen av de to over hjertet sitt.

– Jeg har fått en bamse av klassekameratene mine. Når jeg går rundt på sykehuset i onepiecen med pingviner på, og bamsen i andre hånden, ser jeg sikkert ut som en 4-åring, sier hun og ler.

Både en sykepleier og en journalist har skyldt på lett forkjølelse når øynene renner av den varme videoen der klassekammerater, elever på skolen, lærere og rektor snakker inn i kameraet til Aurora.

Mange uttrykker sjokk: Aurora? Syk? Hun som alltid sprudler, hun som alltid kommer for sent på skolen med et smil om munnen og en replikk som avvæpner selv den tørreste lektor. Det er vanskelig å tro.

Hva kan de si. De vil bare vise sin støtte.

Unicef-drømmen

– Kreft bryr seg ikke, sier Aurora. Det samme står på plakatene som henger og står rundt på Hetland videregående skole. De bygger opp mot «Krafttak mot kreft». Skolen skal gjøre en ekstra innsats i år Innsamlingsaksjonen som hennes russekull er med på, går i år til forskning på uhelbredelig kreft.

– En av tre får kreft. Etter at jeg ble syk kommer folk for å snakke. Noen har en bror, en mor eller en venn som også har kreft, eller er døde av kreft.

– Jeg føler meg priviligert som kan lytte og være til hjelp. Det gjør at jeg føler meg bedre, sier hun, og legger fra seg mobiltelefonen som har Unicef-deksel.

Den store drømmen har alltid vært å jobbe med bistandsarbeid. Nå vil hun bistå der hun kan, for andre i hennes situasjon.

– Jeg elsker å få andre til å ha det bra. Pengene vi samler inn går til mer forskning, men også til å bedre sykes livskvalitet. Det kan handle om noe så enkelt som at en uhelbredelig syk bestefar får hjelp til å se barnebarnet sitt, sier Aurora.

– Selv har hun en drøm om å hoppe i fallskjerm. Hun elsker fart og alt som er spennende.

Aurora er mellom to cellegiftbehandlinger. Rytmen er en uke i Bergen så tre hjemme.

Målet er at svulsten krymper slik at den kan fjernes sammen med kreften på leveren, med et kirurgisk inngrep.

– Hva sier legene om hvilke sjanser du har?

– Jeg har spurt og gravd mye. Jeg er sånn som vil vite alt. Jeg spurte hvor gammel jeg kommer til å bli.

– Legen sa det kunne være snakk om år.

– Da jeg spurte om det kom til å bli vondt, svarte legen at det var snakk om gode år. Det betyr mye for meg.

Bilen er en god venn for Aurora Buerskog, både som fremkomstmiddel og avkobling.

Aurora-teorien

– Jeg er ikke redd for å dø, men for å si det sånn; vi har legeteorien og så har vi Aurora-teorien.

– Aurora-teorien går ut på å ha fokus på det som fungerer. Så langt fungerer det bedre enn ventet. Når andre snakker om bivirkninger, snakker jeg om litt kvalme. De fleste som har denne kreftformen er eldre og det er svært lite statistikk. Jeg er i mye bedre form siden jeg er ung og sterk.

– Jeg vil ikke legge meg ned. Jeg klarer meg fint så lenge jeg lever, sier hun.

Rundt bordet i et klasserom på Hetland videregående sitter venninnegjengen og har selvstudier. Innimellom blir det tid til å diskuterer fargene på pannebåndet de har fått laget til russegruppa, og noen foreslår å ta en tur ut for å spise dagen etter.

Synne Nitter og Helene Sandvold syns det er uvirkelig at venninnen er så alvorlig syk. De er blitt en sammensveiset vennegjeng etter tre år på Hetland videregående skole.

For Aurora er skolen avkobling. Fagene hun ikke får med seg når hun er på sykehuset leser hun seg opp på.

– Skolen er fantastiske i måten de tar vare på meg og tilrettelegger.

Samtalen går lett om fag, oppgaver og russetid. Det er lett å glemme at Aurora er syk.

– Hva gjør det med dere å ha en venninne som er så alvorlig syk?

– Det er nesten ikke gått opp for meg at Aurora er så syk. Hun er så veldig seg selv, gledesspreder, sånn som hun alltid har vært, sier Anne Louise Lura.

Hege Brueland, Anne Louise Lura og Aurora Buerskog trives i hverandres selskap. Å samle inn penger til kampen mot kreft har fått en ekstra dimensjon for venninnene.

– Og så er hun åpen. Hun kan godt sende en snap når hun er lei seg, og så ringer hun kanskje litt oftere, for å snakke. Hun er seg selv, sier venninnen.

– Aurora inisterer på at det går bra, og det smitter, sier Hege Brueland.

– Hun har alltid vært en fighter. På fotballbanen var hun den laveste, men det var hun som løp ned alle forsvarsspillerne, venninne må le.

– Jeg tror ikke jeg hadde taklet å være så syk på den måten Aurora gjør, sier Hege. - Men det setter ting i perspektiv. Jeg får dårlig samvittighet når jeg klager over det som bare er bagateller, de andre er enige.

Det å samle inn penger for Krafttak mot kreft har fått en ekstra dimensjon for Hege Brueland, Anne Louise Lura, Synne Nitter og Helene Sandvold som alle har armbånd de har kjøpt av kreftforeningen. Der står det: Fuck cancer!

Her er mer info om aksjonen Aurora er engasjert i.

Alle venninnene til Aurora Buerskog har kjøpt armbånd av kreftforeningen der det står; Fuck cancer!

____________________________________________________________

Kreft tar livet av flest rogalendinger

Før døde rogalendinger oftest av hjerte- og karsykdommer. Nå dør flest av kreft.

Dette viser tall fra dødsårsaksregisteret i Folkehelseinstituttet for 2015.

Kreft er i ferd med å ta over for hjerte- og karsykdommer som vanligste dødsårsak i Norge.

Utenom Rogaland er kreft nå blitt den vanligste dødsårsaken også i Akershus, Buskerud, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder,og Nordland.

På landsbasis døde 11.000 personer av kreft i 2015. Det utgjør 27,2 prosent av alle dødsfall dette året. I Rogaland døde 854 personer av kreft.

Antallet som døde av hjerte- og karsykdommer i 2015 var 11.600, 816 av disse var rogalendinger.

– Denne utviklingen skyldes først og fremst at færre dør av hjerte- og karsykdommer, mens antallet dødsfall som følge av kreft er relativt stabil, eller svakt nedadgående, sier overlege Christian Lycke Ellingsen i dødsårsaksregisteret.

– Når antall kreftrelaterte dødsfall øker, skyldes dette at befolkningen har økt. Per 100.000 innbygger har imidlertid antall kreftdødsfall sunket, forklarer Lycke Ellingsen.

– Hvorfor ser vi denne utviklingen først i enkelte fylker?

– Det at noen fylker er flinke til å ta tak i risikofaktorene, og er flinke til å forebygge og behandle, kan være noe av forklaringen. Høyt utdannelsesnivå kan også ha betydning, sier han.

Halvparten av dødsfallene i Norge i 2015 skjedde på sykehjem. Av dødsfallene i sykehjem skyldtes 27,6 prosent kreft og 26,6 prosent karsykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag.

Publisert:
  1. Kreft
  2. Russetid
  3. Unicef
  4. Medisin
  5. Kropp

Mest lest

  1. For 30 år siden skremte denne gjengen vannet av foreldre og rektorer i Sandnes

  2. Slik så det ut ved Vålandstårnet i kveld

  3. Kommuuuuuuuuuuuuunen!

  4. Avhørte vitner kan ha husket feil