Topplederen i et energiselskap i Stavanger og en forelsket kvinne fra Jæren havnet i det utspekulerte spillet

Noen mennesker skyr ingen midler for å lure andre. De bruker avansert manipulasjon for å svindle ofre for milliarder hvert år. Som topplederen i et energiselskap i Stavanger. En annen av dem som havnet i det utspekulerte spillet, var en forelsket kvinne fra Jæren.

  • Hans Petter Aass
    Journalist
Publisert: Publisert:
Stavanger
Torsdag 10. oktober 2019

Klokken nærmer seg ti på kvelden da skyvedørene inn til politikammeret i Lagårdsveien åpner seg. De to alvorstyngede mennene i 50-årene som kommer inn i vakta til Sør-Vest politidistrikt har lagt bak seg noen uvirkelige timer. De har akkurat oppdaget at selskapet de jobber for, er rundlurt. I løpet av de siste ukene har den eldste av de to overført nesten 150 millioner kroner til bankkontoer i Hongkong.

Mennene som går frem til den uniformerte betjenten bak glassveggen, sitter begge i ledelsen til det italiensk-eide energiselskapet Edison Norge. Nå vil de anmelde det som trolig er norgeshistoriens største bedrageri målt i utbytte. Men avsløringen har rystet dem så grundig at de ikke har tenkt på at de burde ha med dokumentasjon til politifolkene som er på vakt denne milde oktoberkvelden.

De stressede Edison-medarbeiderne har vansker med å redegjøre for hva som egentlig har skjedd, men politikvinnen som snakker med dem fra bak en glassvegg, skjønner at politiet står overfor en svært alvorlig sak. Hun kontakter både den politifaglige etterforskningslederen på Felles straffesaksinntak (FSI) og jourhavende jurist.

Etterforskningslederen kommer til resepsjonen for å prate med de to mennene. Han og betjenten fra vakta tar med seg Edison-medarbeiderne for å forsøke å skaffe seg oversikt. Det ender med at politifolkene gir følgende beskjed:

– Ta kontakt med bankforbindelsen deres så snart som mulig, og kom tilbake med anmeldelse og dokumentasjon i morgen tidlig.

150 millioner kroner – tre ganger utbyttet som fortsatt er borte etter Nokas-ranet – er forsvunnet til kriminelle uten at det er fremsatt en eneste trussel eller løsnet ett skudd. Hvordan kunne det skje?

Stavanger politistasjon

Cyberkriminelle

Den digitale tidsalderen har på mange måter gjort livet lettere for oss, men den teknologiske utviklingen har også skapt nye og uante muligheter for utspekulerte kjeltringer. Omtrent siden e-post dukket opp som en hverdagslig ting i menneskers jobbhverdag og privatliv, har bedragere forsøkt å utnytte samfunnets dataavhengighet til å svindle eller true til seg penger.

Målrettet cyberkriminalitet har eksplodert siden tusenårsskiftet. Som følge av lønnsomheten og muligheten til å svindle over landegrensene har en rekke godt organiserte kriminelle grupperinger verden over flyttet sin virksomhet inn i det digitale rom.

Tidlig på 2000-tallet begynte næringslivsledere å motta beskjeder på e-post fra svindlere som utga seg for å være en sjef enda lenger opp i systemet. Ofte var det tilsynelatende administrerende direktør som tok kontakt. Beskjeden gikk gjerne ut på at mottakeren skulle sørge for utbetalinger som måtte hemmeligholdes for resten av bedriften. For å øke trykket på lederen som fikk ordren, måtte utbetalingene skje raskt. Dersom pengene ikke ble overført i tråd med instruksen, ville det kunne få store konsekvenser for både lederen selv og hele virksomheten.

På forhånd hadde bedragerne gjerne kartlagt virksomheten som skulle lures, slik at de kjente både hierarkiet og interne rutiner. Slik kunne de ved hjelp av mailer og etter hvert telefonsamtaler manipulere betrodde medarbeidere som hadde fullmakt til å betale ut større pengebeløp.

For de kriminelle viste strategien seg som en gullgruve. Da det avanserte rollespillet etter hvert ble kjent for offentligheten, fikk den nye formen for kriminalitet det engelske navnet «CEO Fraud» – direktørbedragerier.

I 2015 ble metoden også et kjent fenomen i Norge. Flere gikk i baret. I Oslo ble en finansdirektør i et amerikanskeid selskap i januar 2016 lurt for drøyt 110 millioner kroner.

Først rettet svindlerne oppmerksomheten mot de store, internasjonale selskapene med datterselskaper i Norge. Senere er både mindre bedrifter, offentlige virksomheter og frivillige organisasjoner blitt bedratt ved at kjeltringer tar den digitale identiteten til en leder.

Stavanger kommune betalte i mai 2018 ut en halv million etter å ha blitt ført bak lyset på denne måten. For bare et par uker siden sendte Norges Skiskytterforbund ut en advarsel etter at flere klubber og kretser hadde blitt utsatt for direktørbedragere.

Tidlig i fjor høst ble fire virksomheter i Sør-Vest politidistrikt lurt til å betale ut millionbeløp til de utspekulerte bedragerne. Særlig hardt gikk det ut over det italienskeide energiselskapet i Stavanger.

Slik foregår en typisk e-postsvindel
Angriperne sjekker om de får tilgang til e-postkontoer eller på annet vis kan gi seg ut for å være bedriftsleder.
Falske e-poster blir sendt til ansatte som tror de kommuniserer med en av sine egne sjefer.
Offeret for svindelen føler seg forpliktet til å gjøre det han eller hun blir bedt om, som å overføre penger.
Infiltrasjonen er vellykket, og angriperen har fått tilgang til det de var på jakt etter.
Resultatet av svindelen kan være fatalt. Overførte penger blir som regel tapt for alltid.
Stavanger
Mandag 23. september 2019

Tilsynelatende var alt som normalt bak glassvinduene i fjerde og femte etasje i den høyeste av de to blokkene som til sammen utgjør Troll-bygningen i Jåttåvågen. En ny arbeidsuke hadde akkurat kommet i gang for de rundt 30 ansatte som jobber i Edisons norske datterselskap.

Men like etter lunsj ble alt forandret for en italiensk statsborger som i flere år hadde hatt sentrale roller i energiselskapet, og som de siste årene hadde ledet den norske virksomheten. Klokken 12.28.21 dukket en e-post opp i mailboksen hans. Den var undertegnet av administrerende direktør Nicola Monti, som bare noen måneder tidligere hadde tatt over som øverste leder av hele Edisons virksomhet.

LES OGSÅ: Jager utenlandsk mafia etter tidenes bedrageri i Rogaland

Nå satt altså Monti på sitt kontor i hovedkvarteret i Milano og ville involvere den administrerende direktøren i Edison Norge i et topphemmelig prosjekt. Det gjaldt et sensitivt oppkjøp som for all del ikke må komme ut før handelen er sluttført og italienske myndigheter varslet.

Toppsjefen i Italia vil at lederen i Stavanger skal være hans innvidde i den kompliserte saken. Men ingenting må nevnes, verken til kolleger i Norge eller på andre av Edisons kontorer.

Monti skrev at den norske direktøren vil bli kontaktet av en ekstern advokat som ville gi ham instruksene for hvordan han skal gå frem. Han oppga navnet til en svært respektert jurist i Italia som skal bistå Edison i oppkjøpsprosessen.

Trykket på lederen i Norge ble kraftig forsterket da advokaten meldte seg et par dager senere. I løpet av mindre enn tre uker gikk det 119 mailer mellom mannen i Norge og de to andre. I tillegg ble det gjort 118 telefonanrop i den samme perioden.

Særlig var Edisons advokat aktiv. I tråd med beskjeden fra Monti var det han som kom med instruksene om hvordan betalingen for oppkjøpet skulle skje. I løpet av kort tid hadde mannen i Norge gjort 13 store overføringer i amerikanske dollar og euro til bankkontoer i Hongkong. Det samlede beløpet nærmet seg 150 millioner kroner.

Den ansatte i Norge syntes det var mye penger, men Edisons toppsjef i Italia sa at han skulle ta seg av alle spørsmål som eventuelt måtte komme om overføringene dersom noen et eller annet sted i systemet reagerte.

Edison Norge-sjefen fikk ros av oppdragsgiverne for måten han håndterte den vanskelige situasjonen på. Snart fikk han også vite at administrerende direktør i Italia personlig ville komme til Norge for å møte den lojale medarbeideren. Dette skulle skje i Oslo i slutten av oktober – før offentliggjøringen av det topphemmelige oppkjøpet.

Det ble selvsagt aldri noe møte.

I stedet oppdaget en kollega i femte etasje i Troll-bygget at noe var helt galt.

I fjor sommer kom FBI med en rapport som viser omfanget av direktørbedragerier i forskjellige former. Ifølge FBI skal kjeltringer i løpet av en periode fra oktober 2013 til mai 2018 ha lure til seg over 11 milliarder kroner fra virksomheter verden over.

Kunstig intelligens

I utgangspunktet trengs det ikke voldsomme datakunnskaper eller forberedelser for å kunne gjennomføre direktørbedragerier. Mange virksomheter har mye informasjon om sin struktur liggende ute på hjemmesidene sine. I tillegg legger ansatte ofte ut opplysninger om seg selv og egen karriere ut på sider som Linkedin. Og det å opprette en falsk e-postadresse, kan de fleste gjøre.

Så da står det på kunnskap om psykologi, egen overtalelsesevne og fantasi.

Men for å gjennomføre noen av svindlene vil gode forberedelser og datakyndighet kunne være helt avgjørende for utfallet. I august i fjor fortalte Wall Street Journal om hvordan det engelske datterselskapet til et stort energifirma i Tyskland fire måneder tidligere hadde blitt utsatt for et helt spesielt direktørbedrageri.

Da tok de kriminelle i bruk programvare som baserer seg på kunstig intelligens for å lure en medarbeider i Storbritannia til å betale ut mer enn 25 millioner kroner. Han trodde han snakket med toppsjefen på hovedkontoret i telefonen da han ble bedt om å overføre et større beløp til en forretningsforbindelse i Ungarn. Utbetalingen måtte skje i løpet av den neste timen.

Den engelske medarbeideren kjente igjen den tyske toppsjefens stemme på telefonen. Han hadde hørt den flere ganger før, og stemmen hadde akkurat samme aksent og måte å synge på som direktøren i Tyskland. Men selvsagt var det ikke han som ringte. Ved hjelp av programvare som omformet stemmen til svindleren som ringte slik at han hørtes ut som lederen, ble medarbeideren i England rundlurt.

De 25 millionene som ble overført til Ungarn, forsvant raskt videre til banker i Mexico og ble borte.

Ingen er noensinne pågrepet i saken.

Stavanger politistasjon i Lagårdsveien, Stavanger.
Stavanger
Torsdag 10. oktober 2019

Økonomisjefen i Edison Norge har fått noe å tenke på. Han hadde oppdaget at sjefen hans de siste par ukene ved en rekke anledninger hadde overført penger til Hongkong. Hvorfor hadde ikke økonomisjefen hørt noe om dette?

Kunne dette være et bedrageri?

Han tok opp spørsmålet med sin sjef. Bekymringen ble så stor at de bestemte seg for å kontakte toppledelsen i Milano. En samtale mellom direktøren i lokalene i Jåttåvågen og den ekte Nicola Monti bekreftet frykten. Edisons toppsjef i Milano hadde aldri bedt sin underordnede i Norge om bistand til et oppkjøp.

LES OGSÅ: Flere lokale bedrifter angrepet av direktørmafia i oktober

Etter bomturen til politikammeret for å anmelde svindelen samme kveld, innhentet direktøren og økonomisjefen dokumentasjonen de trengte slik at de neste morgen kunne gå tilbake til politiet for å få igangsatt etterforskning.

De forsøkte også å stoppe at pengene ble videreført fra bankene i Hongkong til andre konti, men svindelbeløpet var tilsynelatende tapt.

Politifolkene handlet imidlertid raskt. De hadde nytte av at bedragerne fortsatt ikke visste at de var avslørt. Dermed kunne de spore telefonene som var brukt. Som i flere av de andre direktør-sakene norske etterforskere har gått inn i, pekte bevisene mot Israel.

Etterforskerne i Sør-Vest politidistrikt innledet i samarbeid med israelske kolleger «Operasjon Magma» for å avsløre gjerningsmennene. Allerede fem dager etter at anmeldelsen ble formelt innlevert i Stavanger, ble fire unge menn pågrepet på et bilvaskeri i byen Herzliya, like nord for Tel Aviv. To av dem var israelske statsborgere av fransk opphav. De to siste var italienere med familie i Israel.

Ifølge den israelske avisen Posta forsøkte en av de fire å kvitte seg med SIM-kortet til en Iphone som skal ha blitt brukt til å ta seg inn på e-posten til Edisons toppsjef Nicola Monti når bedragerne skulle kommunisere med lederen i Norge. På smarttelefonen til en annen av de fire siktede fant israelsk politi en e-post som skal ha blitt sendt til mannen i lokalene i Jåttåvågen. Den inneholdt kopi av en flybillett som viste at Edisons toppsjef i Milano angivelig hadde bestilt tur til Norge.

Posta skriver også at politiet har stemmeprøver av de siktede for å forsøke å finne ut hvem av dem som har snakket med den ansatte hos Edison i Stavanger. Prøvene skal være sammenlignet med opptak som er sikret i Norge.

Alle de siktede har blånektet for at de har noe å gjøre med bedrageriet.

Men særlig en av mennene har en interessant forhistorie og familie.

Denne 38-åringen ble pågrepet i en bilvaskehall utenfor Tel Aviv etter at Edison-svindelen i Stavanger ble avslørt. Etter å ha vokst opp i Frankrike, er han nå israelsk statsborger. Han tilhører en brødreflokk som i flere år har vært involvert i spektakulære bedragerier.

Århundrets svindel

Den eldste av de fire Edison-siktede – en 38 år gammel mann med opprinnelse i Frankrike – er ikke ukjent for politiet verken i sitt fødeland eller i Israel. Midt på 2000-tallet oppdaget frekke bedragere at det gikk an å lure til seg enorme beløp ved å selge klimakvoter uten å betale moms. Milliarder av kroner forsvant for skattemyndighetene i flere land før man lyktes i å begrense mulighetene for den lukrative virksomheten. Det ulovlige klimakvotesalget ga så stort utbytte at politi og medier døpte virksomheten for Århundrets svindel.

Frankrike var et av landene som ble hardest rammet. Til sammen skal rundt 5 milliarder kroner i ubetalt moms ha blitt unndratt fra franske myndigheter. 38-åringen og to av hans brødre bidro sterkt til dette. Brødremafiaen skal ha stukket av med 700 millioner skattekroner.

Politiet mener de kan knytte disse to mennene (28 og 27 år gamle) til bedrageriet av Edison, og jobber for å få dem utlevert til Norge. Begge er opprinnelig fra Italia, men 28-åringen er også israelsk statsborger.

Som sine brødre er også 38-åringen dømt for dette forholdet. En domstol i Paris dømte ham til fem års fengsel for hans rolle i saken. Men han har aldri sonet dommen. Da den ble avsagt, hadde han allerede søkt tilflukt i Israel og fått statsborgerskap der.

De tre kvotesvindlerne og deres to brødre fra en forstad nord i Paris er så kjente kriminelle størrelser i hjemlandet at det er skrevet en roman som bygger på familiens livshistorie. En av brødrene kan ha bidratt til at det kan komme en oppfølger. Den selverklærte profesjonelle pokerspilleren knyttes i franske medier til en av de mest spektakulære forbrytelsene gjennom alle tider og en mann som er kjent som direktørbedragerienes gudfar.

Gilbert Chikli (54) er en forbryterkjendis i sitt opprinnelige hjemland Frankrike, og har gjort lite for å dempe mytene om seg selv. På flukt fra det franske rettsvesenet ga han intervjuer og stilte villig opp på bilder sammen med kona Shirly (35) i parets hjem i Israel.

Med telefonen som våpen

Gilbert Chikli er en av Frankrikes mest omtalte forbrytere. Med sin livsstil og ubeskjedne fremtoning har han selv bidratt sterk til at han er blitt en kjeltringkjendis i hjemlandet. Det var direktørbedrageriene som gjorde ham så beryktet at en fransk filmskaper i 2015 laget en spillefilm basert på livet hans. I franske medier er det hevdet at det var Chikli som oppfant den nye måten å bedra virksomheter for store summer på. Det er i hvert fall liten tvil om at han behersker metoden til fingerspissene.

For Chikli trengte ikke våpen for å bli styrtrik på kriminelt vis. Telefonen var hans våpen. Mens han drev en klesbutikk i Paris, klekket han ut en plan der han til fulle kunne bruke sin selvsikkerhet og sjarm til å lure andre.

Ideen ble første gang testet ut på en kvinnelig ansatt ved en bankfilial i den franske hovedstaden. Om ettermiddagen 25. juli 2005 ringte han henne og fortalte at han var bankens administrerende direktør. Han ga beskjed om at flere av bankens kunder var mistenkt for å være involvert i terrorfinansiering, og at hun ville bli kontaktet av agenten «Paul» fra sikkerhetspolitiet. «Paul» var bare et annet av aliasene Chikli brukte.

I løpet av 43 samtaler de neste tre dagene overbeviste bedrageren henne om å ta med rundt 3,6 millioner kroner i kontanter til en restaurant. Kvinnen var nå sikker på at hun var en del av en omfattende antiterror-operasjon og stilte ingen spørsmål til at agenten trengte store seddelmengder for å undersøke om pengene var stjålet. Derfor gikk hun inn på restaurantens kvinnetoalett, der hun skjøv en bag med alle sedlene under skilleveggen inn til båsen ved siden av. Der satt Chiklis kjæreste.

Deretter ble det stille fra både den hemmelige agenten og fra bankens administrerende direktør. Det fikk kvinnen til å slå alarm.

Det vellykkede kuppet ga Chikli vann på mølla. I løpet av de neste årene gjennomførte han lignende direktørbedragerier mot en rekke virksomheter. Han ringte selskapet som driver Disneyland i Paris og utga seg for å være virksomhetens øverste leder. Han kontaktet det franske teknologifirmaet Thomson SA, Barclays, American Express og flere andre. Millionene strømmet inn, og ble hvitvasket gjennom firmaer og kontoer i Hongkong og Kina.

Fransk politi kom imidlertid på sporet av ham. Da rømte han til Israel, der han ble innvilget statsborgerskap. Da en fransk domstol i mai 2015 dømte Chikli til sju års fengsel uten at han selv møtte opp i retten, var han utenfor rekkevidde for rettsvesenet i sitt opprinnelige hjemland.

I stedet valgte han å gi et intervju til nyhetsbyrået AP der han skrøt av sin virksomhet, og fortalte detaljer om hvordan han hadde gått frem. Det vakte også oppmerksomhet da hans israelske modellkone dukket opp på premieren til spillefilmen som var basert på Chiklis liv.

På samme tid skal seksbarnsfaren allerede ha vært i gang med å planlegge en forbrytelse som vakte oppsikt verden over.

Ved å utgi seg for å være den franske forsvarsministeren Jean-Yves Le Drian klarte frekke svindlere å lure velstående mennesker til å betale ut mer enn 500 millioner kroner. Gilbert Chikli og seks andre sitter for tiden på tiltalebenken hos en domstol i Paris fordi påtalemyndigheten mener de sto bak det uvirkelige bedrageriet.

Maskesvindelen

En ting er å stjele identiteten til en toppsjef i en større bedrift. Men kanskje går det an å ta svindelen enda et hakk videre? Hva med å stjele identiteten til den franske forsvarsministeren og forsøke å lure et annet land?

Sommeren 2015 fikk franske myndigheter en urovekkende beskjed fra regjeringen i Tunisia. Tilsynelatende hadde den franske forsvarsministeren Jean-Yves Le Drian sendt en regning til det nordafrikanske landet i forbindelse med et salg av helikoptre. Men i Tunis gikk alarmen. Dette kunne ikke stemme.

Bedragerne lot seg imidlertid ikke stanse av at det planlagte Le Drian-bedraget ikke slo til med en gang. I stedet videreutviklet de konseptet. Både i Mali og i Syria satt det franske statsborgere som var tatt til fange av islamistgrupperinger. Det fantes nok av eksempler på at vestlige gisler risikerer en fryktelig skjebne om kidnapperne mener fangene vil ha større verdi døde enn levende.

Likevel er det utenkelig for vestlige regjeringer å offisielt skulle betale løsepenger for å få frigitt gisler. Men kanskje kan myndighetene løse dette på en annen måte?

Utover høsten 2015 og inn i 2016 mottok flere velstående mennesker i Frankrike henvendelser fra det franske forsvarsdepartementet om økonomiske bidrag til frigivelsen av stakkarene som led en uviss skjebne i islamistenes hender.

En av dem var Prince Arim Aga Khan IV. Han ble først kontaktet av en mann som utga seg for å være en av forsvarsministerens nærmeste medarbeidere. Milliardæren ble overbevist om å bidra da statsråd Le Drian i mars 2016 selv deltok i videokonferanser med ham på Skype.

På de direkteoverførte bildene kunne han ved selvsyn se at han snakket med forsvarsministeren som satt inne på kontoret sitt. Ikke lenge etter sendte Aga Khan 200 millioner kroner til kontoer i Hongkong og Polen for å bidra til den topphemmelige frigivelsesaksjonen av franske gisler.

Selvsagt var det ikke Le Drian som ringte. I stedet hadde svindlere fått laget en silikonmaske av ansiktet til forsvarsministeren, og dessuten gjenskapt kontoret hans med det offisielle fotografiet av president Macron og det franske flagget. Skype-samtalen ble filmet på såpass lang avstand at svindleren bak masken virket overbevisende nok til å lure Aga Khan.

Og ikke bare Aga Khan. Til sammen klarte bedragerne å lure til seg mer enn 500 millioner kroner fra velstående mennesker som ble truffet i hjertet av mulighetene til å hjelpe franskmenn i livsfare og forsvarsdepartementets appell til nasjonalfølelsen.

Franske politietterforskere fikk raskt en hovedmistenkt. Ikke mange kunne komme på og gjennomføre en så bisarr forbrytelse, men Gilbert Chikli var absolutt en av dem. I løpet av de neste månedene fant politiet det de mente var tilstrekkelige bevis mot ham til at de kunne sende ut en internasjonal etterlysning.

Sommeren 2017 var Chikli uforsiktig nok til å forlate Israel, og ble pågrepet i Ukraina sammen med en annen fransk-israelsk mann. Begge ble etter hvert utlevert til Frankrike, men nekter for å ha noe med saken å gjøre. Saken er fortsatt ikke avgjort i det franske rettssystemet.

Gjennom etterforskningen har politiet avdekket at en rekke andre personer kan ha hatt roller i maskebedraget. Tre av dem ble pågrepet tidlig i fjor. En av dem som ikke er siktet i maskesaken, men som politiet ifølge franske medier likevel knytter til saken med en mildere form for status i etterforskningen, er lillebroren til 38-åringen som er arrestert for å ha bedratt Edison Norge.

Pokerspilleren ble arrestert på et luksushotell i Paris i slutten av januar i fjor, siktet for grovt skattesvik og bedragerier.

Direktørbedrageriene gir voldsomme utbytter. På sin Facebook-side legger ikke en av de siktede etter Edison-svindelen skjul på at han lever det gode liv. Politiet i Stavanger har begjært 27-åringen utlevert til Norge.

Muldyret

En kvinne i 50-årene setter seg tungt ned i sofaen i stuen et sted på Jæren. I en annen kant av rommet flimrer tv-apparatet. Ingen ser på.

Jærkvinnen er fortsatt rystet etter sitt møte med direktørbedragerne våren 2017. Ikke fordi hun er et av ofrene som har betalt ut store penger på vegne av et firma eller en organisasjon, men fordi den ufrivillige kontakten med svindelnettverket endte med at hun selv ble tiltalt og dømt i en straffesak.

Hun havnet i trøbbel fordi hun lot en mann hun hadde møtt på datingnettstedet Tinder, overføre 2 millioner kroner til kontoen hennes. Pengene stammet fra et vellykket direktørbedrageri mot et selskap i Hellas. Problemet var at kvinnen fra Jæren raskt videreførte pengene til en annen konto – og at hun i tillegg overførte 80.000 kroner som «George» mente hun skulle ha, til sin egen lønnskonto, som takk for hjelpen.

Selv trodde kvinnen at de 2 millioner kronene var penger «George» hadde tjent i Ukraina. Det var det hun ble fortalt.

Både påtalemyndigheten og Jæren tingrett mener kvinnen har vært med på hvitvasking. At hun ved å stille kontoen sin til disposisjon for kjeltringene i en kort periode, fungerte som det som på politispråket blir kalt å være muldyr for en kriminell organisasjon.

Den domfelte kvinnen ønsker ikke å uttale seg offentlig om saken. Den er fremdeles en for stor belastning for henne til at hun orker å stå frem.

I retten forklarte hun at hun bare ville hjelpe «George» – mannen hun hadde møtt på Tinder. Det endte med en dom på ett års fengsel for kvinnen.

LES OGSÅ: Kvinnen i 50-årene trodde hun hjalp en mann hun hadde fått følelser for. I realiteten fungerte hun som «muldyr» for et internasjonalt kriminelt nettverk

Ensomhet var grunnen til at hun for noen år siden opprettet en profil på dating-nettstedet. Her kom hun i kontakt med flere menn som alle ga uttrykk for romantiske følelser overfor henne. Blant dem var altså «George». Etterforskningen avdekket at flere av profilene kvinnen hadde kontakt med, i realiteten var opprettet av en og samme person.

«Naiv og lettlurt». Det er ordene kvinnen beskrives med i den 11 sider lange, enstemmige dommen. «Bruk av muldyr er en velkjent metode for å gjøre det vanskelig å spore midler fra ulovlige aktiviteter, og tiltalte har ved sine handlinger bidratt til virksomhet av svært samfunnsskadelig karakter», skriver tingrettsdommer Edle Endresen.

Av «George» ble hun instruert til å sette pengene inn på en kinesisk konto. Da banken oppdaget den mistenkelige utbetalingen, ble den stanset. Samtidig tok banken kontakt med kvinnen.

Hun tok selv kontakt med politiet og hevdet seg svindlet. I stedet for å vitne mot «George» endte hun opp med å bli tiltalt. Kvinnen forteller at det var et sjokk. Hun kastet tiltalen på stuebordet og strenet ut på terrassen. Der gikk hun, frem og tilbake, i et forsøk på å samle tankene.

Da utbetalingen til Kina ble stanset, skulle hun oppleve å få flere ubehagelige tekstmeldinger fra «George». De var aldri direkte truende, men etter hvert som tiden gikk og kvinnen aldri besvarte meldingene, skrev «George» at han var klar over hvor kvinnen bodde.

Så redd ble den nå domfelte kvinnen at hun i en periode flyttet inn hos venninner.

Som i en rekke saker av denne typen har bakmennene gått fri. Sør-Vest politidistrikt har forsøkt å identifisere «George» ved blant annet å søke samarbeid med kolleger i utlandet, uten å lykkes. Alt tyder på at både mannen som møtte jærkvinnen på Tinder, og eventuelle andre ansvarlige, befinner seg i et annet land enn Norge.

Alvorlige konsekvenser

Hva skjer med menneskene som blir rundlurt til å betale ut til dels enorme summer av arbeidsgivernes penger? Hvordan har medarbeideren som overførte millioner av kroner til Hongkong, det egentlig etter opplevelsen med direktørbedragerne? Av en pressemelding som ble sendt ut fra Edison Exploration & Productions hovedkvarter i Milano 16. januar i år fremgår det at myndighetene i verken Norge eller Hongkong har funnet noe som tyder på at ansatte i Edison Norge har medvirket til bedrageriet. Samme konklusjon har selskapets egen gransking, gjennomført av et eksternt firma med spesialister, kommet frem til.

Men hvordan den ansatte i Norge egentlig har det etter å ha blitt rundlurt og ansvarlig for at selskapet han jobber for tilsynelatende har tapt et gigantbeløp, står det ingenting om i pressemeldingen.

Selv om ofrene for direktørbedragerier verken blir skutt på eller møter væpnede ransmenn ansikt til ansikt, har også den utspekulerte svindelmetoden alvorlige, menneskelige konsekvenser.

Følelsen av å ha latt seg lure kan gi selvbildet en alvorlig knekk og gjerne tap av anseelse. Fra utlandet er det rapportert om selvmord i kjølvannet av slike saker. Noen ofre ender også med å bli avskjediget av arbeidsgiveren fordi de har latt seg lure til å bryte vanlige rutiner i forbindelse med utbetalingene.

I februar i fjor gikk et selskap i Glasgow så langt at de saksøkte en kvinne for mer enn én million kroner fordi hun hadde gått på et direktørbedrageri mens hun var ansatt. Den tidligere medarbeideren fikk rettens medhold i at hun ikke er økonomisk ansvarlig for firmaets tap da saken ble endelig avgjort i det skotske rettsvesenet i november.

– Ved hjelp av et psykologisk spill har bedragerne rigget til en forbrytelse av dette formatet. Jeg har i hvert fall aldri vært med på noe lignende, sier seksjonsleder for finansiell etterforskning i Sør-Vest politidistrikt, Sturle Smith, til høyre, om Edison-bedrageriet. Politiadvokat Rune Gjertsen er påtaleansvarlig for saken.

Politiet tar grep

– Saken med det italienske energiselskapet er på grunn av sitt omfang unik i Rogaland. Ved hjelp av et psykologisk spill har bedragerne rigget til en forbrytelse av dette formatet. Jeg har i hvert fall aldri vært med på noe lignende, sier seksjonsleder for finansiell etterforskning i Sør-Vest politidistrikt, Sturle Smith.

LES OGSÅ: Brodd FK forsøkt svindlet med falsk e-post

Han møter Aftenbladet sammen med politiadvokatene Rune Gjertsen, som er påtaleansvarlig i Edison-saken, og Angjerd Kvernenes. Hun fikk en annen cybersvindelsak i fanget da internasjonale bedragere i slutten av november klarte å komme seg inn i e-postsystemet til en av Oljedirektoratets forretningsforbindelser. Slik lurte de direktoratet til å betale en regning på 17,6 millioner kroner til en konto i England som kjeltringene disponerte.

På samme tid meldte ytterligere tre virksomheter i politidistriktet at de var utsatt for direktørbedragerier i millionklassen. Henvendelsene fra cybersvindelofre som er lurt for store penger, har fått politiet til å ta flere grep. De siste ukene har tjenestemenn blant annet hatt flere samlinger med næringsdrivende i Rogaland for å advare dem om hva som kan skje om de ikke er oppmerksomme.

De siste månedenes hendelser – særlig direktørbedrageriene – har også ført til innstramminger i politidistriktets egne rutiner.

– I slike saker er det avgjørende å få iverksatt etterforskning så raskt som mulig, derfor har vi skjerpet inn varslingssystemet når det gjelder denne type svindel. Vi som jobber med dette, skal varsles umiddelbart når slike saker dukker opp, sier Smith.

Alle de fire mennene som ble pågrepet i Israel i oktober i fjor, er fortsatt siktet i saken. De to som var i besittelse av svindeltelefoner da politiet arresterte dem – begge av italiensk opphav, med familie i Israel – er begjært utlevert til Norge. Utleveringsbegjæringen ligger fortsatt til behandling i det israelske rettssystemet.

Politiadvokat Gjertsen regner ikke med at saken vil være avgjort før om flere måneder så lenge begge mennene motsetter seg utlevering.

– Utleveringsspørsmålet vil bli behandlet av i det israelske rettssystemet i slutten av mars, sier han.

To av de siktede mennene er varetektsfengslet. Til uka vil retten ta stilling til om fengslingsperioden skal forlenges.

Epilog

  • I en e-post til Aftenbladet opplyser informasjonsmedarbeider Elena Distazo ved Edisons hovedkvarter i Milano at den aktuelle medarbeideren i Stavanger ble fjernet fra sin stilling hos Edison Norge. Ifølge Distazo har han i etterkant av at bedrageriet ble oppdaget, samarbeidet aktivt både med lokalt politi og selskapets egne granskere for å forsøke å bidra til at etterforskningen lykkes.
  • Edison Exploration & Production sendte 16. januar 2020 ut en pressemelding om bedrageriet. Der ble svindelbeløpet som bedragerne fikk med seg, oppgitt til å være 12,5 millioner euro (i underkant av 127 millioner kroner). Norsk politi har i sine dokumenter til israelske justismyndigheter oppgitt det kriminelle utbyttet til rundt 150 millioner kroner, ifølge israelske medier.
  • Det er ukjent om forskjellen i utbytte skyldes at Edison har klart å få tilbakeført penger. Selskapet oppgir i sin pressemelding at de gjør alt de kan for å forsøke å sikre seg at svindelbeløpet kommer til rette. Blant annet varsler selskapet at de har bedt advokater om å forfølge selskapene som står oppført som mottakere av betalingene fra Stavanger og personer involvert i disse selskapene.
  • I en e-post til Aftenbladet fastholder informasjonsmedarbeider Elana Distazo ved Edisons hovedkvarter at selskapets tap er 12,5 millioner euro.
  • Bare tre dager etter at Sør-Vest politidistrikt mottok anmeldelsen fra Edison, ble det sendt ut en pressemelding som fortalte at Neptune Energy har kjøpt den norske og britiske delen av Edisons virksomhet.
  • – Neptune Energy er verken involvert i eller rammet av denne saken, og ønsker derfor ikke å kommentere den ytterligere, sier kommunikasjonsansvarlig Liv Jannie Omdal.
  • Ifølge en rapport Nasjonalt tverrfaglig analyse- og etterretningssenter ga ut i februar 2019, er det ofte organiserte kriminelle basert i Israel som har stått bak direktørbedragerier og forsøk på direktørbedragerier i Norge. Det er imidlertid kjent at metoden også blir benyttet av kriminelle grupperinger i andre land, som for eksempel fra Vest-Afrika.
  • Rettssaken mot sju menn som er tiltalt for å ha vært delaktige i svindelen der bedragere utga seg for å være den franske forsvarsministeren, startet i Paris i begynnelsen av februar. Én av mennene er Gilbert Chikli (54). Han nekter straffskyld. I forbindelse med etterforskningen av saken fant fransk politi også bilder av en maske som skulle forestille prins Albert av Monaco. Politiet mener også denne masken var planlagt brukt til bedragerier. Dom er fortsatt ikke avsagt.
Publisert:
  1. Edison
  2. Sør-Vest politidistrikt
  3. Tinder
  4. Etterforskning
  5. Neptune Energy

Mest lest

  1. Amerikanere frarådes å reise til Norge

  2. På bursdagen sin fikk Camilla Finnesand en telefon: «Du må komme inn på sykehuset»

  3. Historie om visdomstann sentral i frifinnende dom

  4. Din plastpose skal lønne proffe strandryddere i Rogaland