Bobil, hengekøye eller Costa del Balkongen: Hvem skal du være i sommer?

Været blir ikke nødvendigvis brennhett. Men 2020 er året da Sommer-Norge blir på sitt heteste noensinne.

Så ligger det der klart for utforskning: Norge, over 385.000 kvadratkilometer med salt kystlinje, små sjøer, fjell, daler, elver, fosser, utmark, innmark, ørret og abbor.

På Bokhandlerforeningens topplister ligger titler som Bobilguiden: Vestlandet og Sove ute: Håndbok for netter i sovepose, Facebook-grupper som «Tilbring sommeren i Norge» vokser seg gedigne. Det prates lite om hvilken av de greske øyene som er best, eller hvilke strender utenfor Nice som har det beste vannet.

Før krisen planla seks av ti nordmenn å reise ut av landet i løpet av sommerferien. Det viser en spørreundersøkelse Virke Reiseliv gjorde for syv måneder siden. Da Virke tok den samme sjekken etter at koronaen vendte om på alle planer, svarte bare 7 prosent at de skulle til utlandet.

Så: Hvem er du denne merkelige, kanskje uforglemmelige sommeren 2020?

Hytteentusiasten

Det hyttegale folket er oss. Ved forrige telling var det 437.866 hytter i Norge. Trolig kan man plusse på 70.000–80.000 fraflyttede eiendommer som brukes som «hytte», og vipps, så er over halve landets befolkning i familie med eller tett på noen som har et hjem nummer to. Hvor sterke følelser et slikt sted kan sette i sving, fikk vi tydelig se da forbudet kom i begynnelsen av koronatilværelsen. Trond G. Hagen, styreleder i Norges Hytteforbund, virker fortsatt irritert når han prater om det.

– Mye av det var totalt unødvendig. Kommunene hadde brukt skattekroner fra hytteeiere på ny kunstgressbane og fortau i stedet for å styrke beredskapen, hevder han.

Men det var da. Sommeren 2020 er hytteeieren konge. Hagen har selv hytte på Kvitfjell, der han i 1 kilometers radius har sett alle ville dyr bortsett fra bjørn og gaupe.

Hvem hytteturisten er, er som å spørre hvilken farge en fotballdrakt har.

– De er helt normale mennesker, og de bruker hytta for alt den er verdt, sier Trond G. Hagen.

• Utfordringen: Det er mange som ikke har hytte. «Kan vi komme til dere og bli i noen få dager?»-spørsmålet kan komme i overkant hyppig.

De «Norges Mallorca»-reisende

Det er selvsagt en superkommersiell idé: å sette opp et charterfly fra Tromsø, som hadde 127 centimeter snø i midten av mai, til Kristiansand, med sine rekordmange soltimer.

Og ikke bare det: Hente gjestene med buss med guide på flyplassen, guide dem inn fra Kjevik flyplass til hotellet, som ikke heter hotell, men resort, der det venter enda flere guider og brosjyrer over alt man kan finne på den neste uken.

– Vi skal være Norges «Mallorca» og «Gran Canaria» denne sommeren. Sørlandet var Syden for mange på 1980- og 90-tallet. Nå tar vi det tilbake, varsler salgssjef Eivind Lund i selskapet som arrangerer charterturene, Best Event. Cirkapris for fly, hotell og frokost for en familie på fire: 30.000 kroner.

– Den norske kysten er stort sett den samme overalt, og vi har ikke noe saltere vann enn Halden eller Stavanger, men vi har flere soldager, bystrand og en logistikk som gjør at man kan gå overalt, sier Lund.

• Utfordringen: Palmer i potter og hoteller som kalles resorter, er kanskje ikke nok hvis solen ikke skinner, skinner og skinner.

Fra hytte til hytte-gjengen

Ikke nok med at mange eier sine egne hytter. Bare noen enkle grep skal til for å bli «medeier» i de over 500 hyttene til Den Norske Turistforening (DNT). Marius Haugaløkken har vært driftssjef på gedigne Gjendesheim på veien mot Besseggen i ni år. Dit kommer alle slags mennesker.

To ytterkant-grupper skiller seg ut:

1. Nybegynnerne, de som spør om alt, hvilke sko de bør ha på seg, og hvordan været er, og da leier Haugaløkken dem gjerne fra resepsjonen og ut døren slik at de kan se selv.

2. Verdensmesterne, de som sitter ved spisebordet og tegner og forklarer for nybegynnerne og slik skaper en slags trygghet. Selv om de kanskje ikke er best i verden på alt som har med fjell å gjøre likevel.

I år blir det færre av dem alle.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i overskrifter om at 170.000 skal gå Besseggen. De skal i hvert fall ikke bo hos oss, det ser jeg på bookingen, sier Haugaløkken.

Gjendesheim tar vanligvis opp mot 200 gjester hver natt. Koronaen har innført et makstak på 100. Tidligere har utfordringen vært hvor mange man har klart å klemme inn til hver bordsetning. Nå er det store spørsmålet hvor mye plass det er mulig å gi hver gjest mens de spiser, sover og lever det sosiale livet som hører med på en DNT-hytte.

• Utfordringen: Et savn etter å høre fremmede snorkelyder eller våkne opp på en fremmed arm. Så overfylte blir nemlig ikke turisthyttene denne sommeren.

«Den ene gangen til Lofoten»-flokken

Lofoten er like mye en følelse som et sted. Nords Nirvana befinner seg langt borte fra byene der de store folkemengdene i Norge bor, men mange lengter likevel etter den ene turen dit. Elisabeth Dreyer, Destinasjon Lofotens avtroppende leder, har hørt om «den ene turen» mange ganger. Da ler hun inni seg og tenker: «Du kommer tilbake, igjen og igjen.»

– De som først har vært her, vil hit igjen, sier hun vel vitende om at Lofoten har et rykte for å henvende seg til de betalingsvillige gjestene.

Guidede aktiviteter med «den lokale touchen», enten det er på havet eller i fjellene, koster.

Denne sommeren er spesiell. Dreyer har merket seg at det er skapt et bilde i mediene om at «alle» skal til Lofoten, hun sier hun har sett reisebarometer der det står at over 400.000 nordmenn har tenkt seg dit. Ingenting i forhåndsbestillingene tyder på det. Sommeren 2019 registrerte Lofoten nesten 577.000 gjestedøgn. I alle oversiktene – hotell, camping, cruise, Airbnb – er utlendingene i flertall. Og er det én ting lofotingene har innsett i år, så er det at hordene uten norsk pass ikke kommer til å dukke opp.

– Vi har plass til alle og enhver. Det er ikke fullt. Vi er ikke og har ikke vært i nærheten av noe som ligner på masseturisme i Lofoten, mener hun.

• Utfordringen: Det koster.

Bobilisten

Det høres så lett ut: Slik sneglen sakte bærer rundt på sitt eget hus, kan bobilisten reise fra sted til sted med fire til seks sengeplasser uten en eneste bekymring i livet annet enn den stive innkjøps- eller leieprisen: Rundt 1 million kroner for en ny bobil, ca. 16.500 for en ukes leie.

For en frihetsopplevelse: Den ene kvelden parkere midt i en leken by og ta en helaften, den neste fricampe ved porten til et nesten mennesketomt fjell. Er det rart det er rundt 50.000 bobiler i Norge, og at koronaen har fått bruktbilsalget til å ta av?

Men: Hver eneste krik, krok og avkjørsel i Norge er ikke en bobil-parkeringsplass. På ingen måte.

– De siste tre–fire årene er parkeringsplass blitt et problem, sier Karstein Eikås.

Han har eid et rullende hjem i snart 20 år, fikk nettopp sin fjerde bobil og driver nettsiden Bobileksperten, der han jevnlig oppdaterer oversikt over bobilparkeringer og kommer med tips og råd.

– Jeg er fra Bergen, og rundt her er kapasiteten sprengt. Mange av kommunene i Norge er ikke helt der de skal være ennå når det kommer til bobiler, sier Eikås.

Han mener at de typiske bobilturistene ofte er ressurssterke mennesker, og han avviser at de ikke legger igjen penger etter seg fordi alt de trenger, er i bilen.

– Vi bruker penger der tilbudene er gode, er meldingen til campingplasser, hoteller og andre reiselivsaktører som vil ha en del av bobil-kaken sommeren 2020.

• Utfordringen: Som sneglen må du tåle å bo trangt. Men sneglen er alene. Her er kanskje hele familien sammen 24/7.

Båtfolket

Klukkingen. Når Trond Larsen, leder av Oslofjorden båteierunion, blir bedt om å trekke frem den ene tingen som gjør båtferie helt spesielt, så er det klukkingen. Han har hatt båt i 15 år, men blir ikke lei av lyden.

Drømmen om båt, båtplass og båtferie er blitt mer merkbar for mange i år. Finn.no opplevde rekordbesøk på båtsidene i april.

– Båtturistene er helt vanlige mennesker som deg og meg. Folk tror det er så mange store båter på sjøen. Statistikken vi sitter på forteller en annen historie, sier Larsen.

Snittlengde: 23 fot. Snittpris: 120.000 kroner. Det holder til å tøffe rundt nesten uten mål, men med mye mening, mener båtentusiasten.

• Utfordringen: Båtplass. Det er ventelister og svært store forskjeller i pris. Fulle gjestehavner kan også bli trøblete.

De avventende

Alle må ikke ha ferie i juli. Noen kan flytte den. Utenriksdepartementet har varslet nyheter om «nærliggende europeiske ferieland» 20. juli. Det kan åpne opp helt nye muligheter for dem som ikke ønsker å feriere i Norge.

• Utfordringen: Det kan bli lange arbeidsdager i juli mens Instagram-feeden oversvømmes av #norgessommer.

De Lars Monsen-inspirerte

Hengekøyer og telt. Liggeunderlag og tennstål. Tarp og fiskekroker. Brennere og turmat. Denne våren har sportsbutikkene fått merke at mange går rundt med en liten Lars Monsen i seg.

– Det kommer alle slags folk: studenter, familier, pensjonister, sprekt og usprekt. Ganske mange er «førstegangsreisende», men mange vet også nøyaktig hva de trenger, har ønsket seg det lenge og prioriterer det nå som det ikke blir noen utenlandsferie, sier Magnus Aunan Jørgensen, daglig leder i den fire år gamle friluftsbutikken Revir.

Det største problemet koronavåren 2020 har vært leveransen. Mye av utstyret som trengs for å leve greit i marka, blir produsert i Kina, og det er dager Jørgensen tenker «er vi i Norge aller siste stasjon på veien»?

• Utfordringen: Marka-brukere har merket at det er veldig mye mer avføring og dopapir der ute enn før. Ekspertenes råd er: «Ta dritten din med hjem i en pose.»

På langs eller tvers-gjengen

Noe mer ukomplisert finnes ikke. De fleste lærer det før de fyller ett år: ett bein foran det andre, steg for steg, til du kommer dit du skal. Hva med å gå seg gjennom sommeren?

– Jeg tror det er fullt mulig å bestemme seg noen uker før ferien at man skal gå i fire uker. Du går deg i form. Men ha orden på utstyret og pakkelisten, råder en selvlært ekspert. I 2017 gikk Fredrik Karlstad Norge på langs, 3 mil hver dag.

Turen tok tre måneder. Han planla godt og varslet familie og arbeidsgiver to–tre år før han begynte å gå. Det var stunder underveis han tenkte «dette skulle jeg aldri ha gjort». Nå ville han aldri ha vært erfaringen foruten. Det er så mange gode minner å ta frem.

• Utfordringen: Gnagsår. Velg sko med omhu, og gå gjerne med to par sokker, så gnisser det mellom sokkene og ikke mellom sokk og hud.

Risikotagerne

Det går an å reise utenlands. Hvis du ser bort fra karantene når du kommer hjem, norske myndigheters reiseråd og potensielt trøbbel med reiseforsikringen.

Hardt rammede SAS åpnet opp for å reise til 20 europeiske destinasjoner fra midten av juni, på listen står tradisjonelt populære mål som Nice, Mallorca og Split, og både SAS og Norwegian melder om så godt som utsolgte juli-fly til Gran Canaria.

• Utfordringen: Hva om det smeller og samfunnet du befinner deg i, stenger ned?

«Costa del Balkongen»

Om vi hadde sommervettregler, kunne dette vært én av dem: Det er ingen skam å være hjemme. Ordtaket «borte bra, hjemme best» ble ikke funnet opp uten grunn.

Etter at koronaen slo knockout på andre planer, gjennomførte Virke Reiseliv en spørreundersøkelse om nordmenns strategi for sommerferien. Hvor tilbringes den? var ett av spørsmålene.

Hjemme er nest øverst på listen, bare slått av hytta (men det var riktignok lov å krysse av for flere alternativer).

– Vi ser at de fleste har planlagt å tilbringe sommerferien mer enn et sted. I fjor reiste mange én tur i eget land og én tur til utlandet. I år ser vi også at mange velger en tur i eget land, men at vi så blir hjemme eller drar på hytta i stedet for å reise til utlandet, sier leder Astrid Bergmål.

• Utfordringen: Det er lett at feriefølelsen uteblir, og at du gjør det samme som alle andre dager.

Norden-farerne

Det er forskjell på Danmark og Sverige på mange måter. Fra 15. juni kunne nordmenn reise over til danskene med bare noen ørsmå restriksjoner. Fjord Line og Color Line merket tvert hvor etterlengtet den beskjeden var, og mange nynnet nok på den gamle « ... det er deilig å være…»-reklamen mens de trykket på bestill-knappen.

Sverige er annerledes. Sverige har hatt svært mange koronadødsfall pr. innbygger, og den norske skepsisen mot å reise dit er stor. I en juni-undersøkelse gjennomført av Opinion, svarte 73 prosent at de ikke vil at det skal åpnes opp for fritidsreiser til Sverige. Alle med fritidseiendom i nabolandet vårt kjenner nok sterkt på det. De vet at de må i ti dagers karantene hvis de reiser.

• Utfordringen: I Sverige: Karantene. I Danmark: Dokumentasjon på seks overnattinger.