Henrik J. Henriksen: Slik tar vi tilbake rekecocktailen

Barten min krever god selvfølelse. Det samme kan jeg si om en rekecocktail.

Jeg har et anstrengt forhold til bart. Min egen bart. Etter en sommer med helskjegg kan jeg, full av gøy, finne på å la barten henge igjen. Det er liksom litt humor, litt kult, selv om det også er litt teit. Barten min krever god selvfølelse, masse gi faen-innstilling og mye lekenhet. Det samme kan jeg si om en rekecocktail.

Myten sier at reker servert i cocktailglass ble oppfunnet i fraværet av sterkere saker i forbudstidens Amerika. Det som er sikkert, er at retten hadde sine glansdager fra 60- til 80-tallet, og like sikkert er det at den deretter havnet i skammens kjøleskap.

Ikke uten grunn, selvfølgelig, da den beskjedne retten etter hvert ble ribbet for sine eneste attributter: gode reker og god saus. Prøver man å lage den med thousand island-dressing fra butikken og ferdigpillede reker, slik som ofte skjedde i min barndom, blir resultatet deretter.

Smått om senn ble dette smaksbildet assosiert med retten. Bare bildet av cocktailglasset med hengende reker vekker minner vi gjerne skulle vært foruten.

• Les Henrik J. Henriksens oppskrifter lenger nede i saken.

Faktum er at norske reker er fantastisk gode, og cocktailsaus har potensial til å bli himmelsk. Så hvorfor skal vi la gamle assosiasjoner stoppe oss? Hvorfor ikke finne de aller beste rekene og legge sjelen vår i en cocktailsaus og vinne retten tilbake?