– Å miste noen i et plutselig dødsfall er en stor krise, men når noen tar livet sitt blir det mer komplisert

Ved selvmord, ulykker, kriser og katastrofer følger Kriseteamet i Stavanger kommune opp pårørende og berørte i Stavanger, Sola og Randaberg.

Ingebjørg Tønnesen er fagleder for det som kalles psykososialt kriseteam. Hun mener at vi er blitt åpnere om dødsårsaken når nære tar sitt eget liv.– Flere velger å markere dette i dødsannonsene. Det at familiene er åpne om hva som har skjedd, gjør det også lettere for naboen å ta kontakt. Foto: Jon Ingemundsen

Publisert: Publisert:

– I slike situasjoner blir vi kontaktet av legevakt eller politi, sier Ingebjørg Tønnesen. Hun er fagleder for det som kalles psykososialt kriseteam. De kontakter pårørende og tilbyr bistand.

– Vi har et utvidet begrep når vi snakker om pårørende. Det kan være foreldre, søsken, annen familie, en kjæreste, en kamerat eller en person som for eksempel har vært vitne til en ulykke, eller funnet noen som er død.

– Hva gjør kriseteamet?

– Vi tilbyr støttesamtaler i forhold til reaksjoner og tanker de måtte ha. Vi kan komme hjem til folk, eller de kan møte oss på legevakten, sier Tønnesen.

Les også

LES FØRSTE SEL AV SERIEN: Da Øystein forsvant

Ingebjørg Tønnesen sier det er viktig å opprettholde rutiner: Spise regelmessig, unngå å bruke alkohol for å døyve smertene, beholde døgnrytmen, og vende gradvis tilbake til vanlige gjøremål. Foto: Jon Ingemundsen

Ulike reaksjoner

Hun forteller at folk kan ha ulike krisereaksjoner. I starten gjerne sjokk, nummenhet, opplevelse av uvirkelighet eller sterke følelsesmessige reaksjoner. Etterhvert kan grubling, bekymringer, søvnvansker, angst, skyldfølelser, dårlig samvittighet eller andre reaksjoner melde seg.

– Uansett kan det nytte å forstå egne reaksjoner, hvorfor de kommer, hva de kan forvente og hva som kan ha beroligende effekt, sier hun.

Les også

Kollegene: Var det et slags farvel?

– Vi har også et blikk på omgivelsene. Spesielt hvis barn er involvert. Vi ser om de berørte trenger hjelp til å ivareta ungene når de er i en så vanskelig situasjon, eller vi kan gi veiledning i hvordan de best kan ivareta og snakke med de små om det som har skjedd.

Ingebjørg Tønnesen er fagleder for psykososialt kriseteam. Foto: Jon Ingemundsen

Rutiner

Tønnesen sier det er viktig å opprettholde rutiner: Spise regelmessig, unngå å bruke alkohol for å døyve smertene, beholde døgnrytmen, og vende gradvis tilbake til vanlige gjøremål. Er det barn i familien, vil det ofte være bra at de får gå i barnehagen eller på skolen der de får litt avveksling fra atmosfæren hjemme.

Les også

Mediene: Søket etter Øystein ble en notis i avisen

– Å miste noen i et plutselig dødsfall er en stor krise, men når noen tar livet sitt blir det enda mer komplisert, sier Tønnesen.

Hun forklarer at skyldfølelse, spørsmål man aldri får svar på, og langvarig grubling kan gjøre sorgprosessen mer komplisert.

– Vi vet at spesielt foreldre som mister barn i selvmord er ekstra utsatt.

Avhengig av varsling

Kriseteamet har også hatt oppfølging i saker der personer har vært savnet, og familien ikke vet om vedkommende er i live eller er død.

–Vi er avhengige av å bli varslet, sier Tønnesen, som forteller at noen velger å takke nei til tilbud om samtaler.

– I situasjoner der en pårørende er savnet er mange opptatt av å ha tett kontakt med politiet.

Det er ikke uvanlig at Kriseteamet får telefon fra pårørendekontakten i politiet etter en helg.

– I noen tilfeller tar de kontakt for å sjekke om vi er blitt informert og har kontaktet familien, sier Tønnesen.

Det viktige nettverket

– Hva kan omgivelsene bidra med?

– Den første tiden handler om å gi omsorg og være til stede. Profesjonell hjelp kan være nyttig, men i de fleste tilfeller handler det om normale reaksjoner på krise. Hjelp fra nettverk og familie er da viktig. Det er de som kan være til stede mesteparten av tiden.

Les også

Da Øystein forsvant: «Jeg skulle ønske at jeg kunne gjort mer for å forhindre den tragiske situasjonen.»

Hun mener det er god hjelp å avlaste pårørende med praktiske oppgaver, som å lage mat, betale regninger, eller ta med ungene på en tur.

– Pårørende vi snakker med forteller at mange tilbyr hjelp: «bare si fra hvis jeg kan bidra med noe». Men sørgende syns det er vanskelig å ta kontakt for utløse hjelpen.

Derfor anbefaler Tønnesen å være oppsøkende og konkret. Spør for eksempel: Vil du at jeg skal komme innom med middag til dere i morgen? Eller: Vil du at jeg skal ta med ungene på svømming på lørdag?

– Sorgprosesser tar tid, og det er fint å opprettholde omtanken over tid. Det er lov å spørre hvordan det går, lenge etter dødsfallet.

Om du spør, bør du ikke være redd for å trigge noe som gjør det verre. Du må bare være forberedt på en umiddelbar reaksjon. Kanskje se at personen får tårer øynene. Da har du fått svar. Da vet du at vedkommende fremdeles har det vanskelig. Du ser følelsene de bærer på hele tiden. Det er en fin anledning å tilby hjelp, sier hun.

Ingebjørg Tønnesen forklarer at skyldfølelse, spørsmål man aldri får svar på og langvarig grubling kan gjøre sorgprosessen mer komplisert. Foto: Jon Ingemundsen

Åpenhet bringer hjelpen nærmere

Hun mener vi er blitt åpnere om dødsårsaken når nære tar sitt eget liv.

– Flere velger å markere dette i dødsannonsene. Det at familiene er åpne om hva som har skjedd, gjør det også lettere for naboen å ta kontakt. Man unngår tisking og hvisking og hemmelighetskremmeri. Det fører som regel aldri til noe godt, sier Tønnesen.

Men hun ser kulturelle forskjeller.

– For noen som mister sine i selvdrap, kan det ha betydning for om personen blir gravlagt på en verdig måte i landet de kommer fra. Da er det en grunn til at de velger å holde ting hemmelig.

Hun mener åpenhet bør praktiseres også på arbeidsplasser og skoler.

– Vi anbefaler å være åpne med informasjon til skole og arbeidsplasser om dødsfallet, og om selvmord. På den måten kan man ha en samtale og forklare det som skjedde, hva selvmord er, og folk kan få stille spørsmål. Slik unngår man spekulasjoner, og vi lærer noe om et vanskelig tema, sier Ingebjørg Tønnesen.

Publisert: