Hvor stort klimaavtrykk setter familien Stordalen?

Det siste miljøkampen trenger er matekstremisme. Hvis Gunnhild Stordalen får sette premissene, kommer mange av oss dessverre til å beinfly bort fra en nødvendig omstilling.

Publisert: Publisert:

Snakkis den siste uka har vært 14 gram kjøtt. Det er alt Gunnhild Stordalen mener vi kan spise i løpet av en dag. 14 gram er så lite at hvis jeg mister det på kjøkkengulvet, gidde ikke hunden å slikke det opp. 14 gram er så lite at hvis jeg mater gullfisken med det, så dauer Doffen av underernæring. 14 gram er så lite at slakteren sier «ta det» når jeg vil betale.

Jeg kan selvsagt forstå at det er viktig for rikfolk å ha noe meningsfylt å ta seg til. Derfor driver de med alt fra vaksiner til kunst og mat. Fritida kan fort bli lang når man har alt for mye penger. Da er det lurt å starte en organisasjon som skal jobbe for at andre må forandre seg. Eat skal redde både menneskeheten og kloden. Ingen kan være mot å redde menneskeheten, heller ikke kloden, men noen stusser kanskje over at hun vil begynne med å ta kjøttkakene fra oss.

Et langt mer sympatisk sted å starte er for eksempel i garasjen til en milliardær som eier en bråte med biler og hoteller. Eller kanskje ved brygga i Lillesand der den samme milliardæren har liggende en rib med tre påhengsmotorer på til sammen 825 hestekrefter. Båten heter «Choice II» og milliardæren forteller til E 24 at han har kjøpt den for å fiske. Det er selvsagt en vakker tanke. Fisk må vi ha, men så vidt jeg vet går det fortsatt an å fiske fra en båt med bare én påhengsmotor. Det går til og med an å fiske fra brygga. Den samme milliardæren er avbildet i eget helikopter som han bruker når han raider hoteller i utlandet.

Et enda mer sympatisk sted å begynne er i vennekretsen. Ti prosent av de mest formuende eier 58 prosent av den private formuen i Norge. Disse rike har spist åtte prosentpoeng mer av vår felleskake på bare fire år. Jeg vet selvsagt at det ikke monner med noen færre privatfly, litt billigere sjampanje og mye lavere kanapeer. Det er det folk flest gjør som monner i det store miljøregnskapet. Likevel hadde det tatt seg mye bedre ut hvis hennes kampanjer mot andres levesett hadde startet for eksempel på den berømte 16. mai-festen. Her svir hun og Petter av fire millioner kroner på venner og kjente. Stordalen er helt sikkert en kjekk og grei dame, men det blir feil når hun som bor på toppen av kransekaka, er den som fronter at folk flest må slutte å spise kransekake.

Poenget er likevel ikke liv og lære. Der blingser de fleste av oss. Jeg gjør det i alle fall. Det er en annen side av saken som bekymrer mer. Gunnhild Stordalen er for miljøsaken det samme som rike tv-pastorer er det for kristendommen. De får oss til å generalisere. Dermed tar vi avstand fra alt. Når gode saker ender i det ekstreme, faller mange støttespillere fra. Miljøkampen er en god og viktig kamp som må ha folket i ryggen for å vinnes. Matekstremisme virker stikk motsatt. Den jager gode folk inn i likegyldighet.

Publisert: