Vi som aldri får møte fiffen

Jeg fatter ikke at det var mulig å avholde en tv-sending fra idrettsgallaen sist helg. Rogalendingene sto jo i timelange køer for å ta selfie sammen med sportskjendiser.

Publisert: Publisert:

  • Arnt Olav Klippenberg
    Journalist
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

De datt inn. Bildene. Til og med Rune Bjerga klarte å stå ved siden en som så ut som Märtha Louise. Det kan ha vært Mette-Marit, eller Therese Johaug som Bjerga kalte henne på Facebook, det var vanskelig å se, men en kvinne var det temmelig sikkert.

Sist helg rant Facebook over av rogalendinger som hadde møtte idrettskjendiser på galla. Når løpere fra Sandnes går på løpere i Stavanger, da er det fest. Det sørgelig er at sånne som meg aldri blir invitert. Jeg har smoking i skapet. Sydd i Thailand for 500 kroner og med merke fra Armani, men vi egersundere klarer aldri å snike oss med på slike fester. Det er skikkelig surt. I år burde vi hatt en stor koloni fra Dalane på festen. Gjert er fra Egersund, og Tone er fra Moi. Vi burde bakket dem opp siden Wirak og Borgli hadde rømt til Spania for å unngå å kaste glans i Stavanger. Ok, så var kanskje den største idrettsnyheten fra Dalane i 2018 at Hellelandexpressen ble sparket som landslagstrener, men nettopp derfor burde vi vært representert. Til trøst og inspirasjon.

Det er sikkelig surt aldri å få drikke sjampanje med fiffen. Jeg har riktig nok ingen idrettskarriere bak meg, men det har ikke Rune Bjerga heller. Det burde vært en folkekvote på slike arrangementer. Vi vanlige folk burde hatt minst 10 prosent av plassene. Kongen er flink sånn. Han har alltid en folkekvote når det jubileres på slottet, men i Rogaland er det ikke plass til oss. Vi må nøye oss med å se kjendisene skinne på Facebook ved siden av rogalendinger som på ingen måte tar glansen fra stjernene.

Jeg hadde en nesten-kjendisopplevelse i sommer. Jan Ivar og jeg var i Stavanger på Tall Ships Races. Vi skulle på gratiskonsert med Bjørn Eidsvåg. Vi egersundere stiller alltid opp på gratiskonserter. Han skulle spille utenfor konserthuset. Der lå «Sørlandet». Skuta ble bygget av en mann fra Eigerøy. Jeg føler et visst eierskap til båten siden min tipp-tipp-tipp-oldefar også var oldefar til han som bygget «Sørlandet». Jeg foreslo derfor for Jan Ivar at vi skulle entre fullriggeren. Problemet var vakten. Det sto en vakt og stengte landgangen. Vi vandret likevel med freidig mot bort til vakten. Han kikket surt på meg, men så tinte ansiktet hans opp i et stort smil. «Hjertelig velkommen.»

Det vrimlet av kjendiser på skuta, men det var først i baren jeg forsto at noe var galt. Jeg slapp å betale. Det skjer ellers aldri. Jan Ivar var storfornøyd, men jeg ble urolig. Jeg gikk bort til vakten og spurte om han kjente meg igjen. «Ja, jøss, du er Bjørn Eidsvåg.»

Det slår meg at det er fire slags deltakere på slike gallaforestillinger. Det er de som fortjener å være være der, det er de som er kjent fra noe annet enn idrett, det er de som ikke er kjent, men som sitter i en eller annen posisjon, og så er det de som har sponset arrangementet for å slippe til blant kjendisene. Vi som ikke tilhører noen av disse kategoriene, får trøste oss med de få invitasjonene vi tross alt får. Jeg ble personlig invitert på juletrefesten i Rekefjord.

Publisert:

Fra provinsen

  1. Det bygges i dag flere operahus enn pølsebuer. Derfor er den nye pølsebua på Klepp en sensasjon.

  2. Hvorfor bytter ikke Vegvesenet ut plaststikkene med bambus?

  3. De bokstavtro kristne må slutte å tolke hele tiden

  4. Hva er det med Bollestad og Jan Frodes bare overkropp?

  5. Det er på tide å gjøre det du aldri har gjort

  6. Det eneste jeg med sikkerhet kan si, er at de skråsikre tar feil

  1. Fra provinsen
  2. Kjendis
  3. Humor
  4. Rekefjord
  5. Therese Johaug