Anders Minge

Roar var på vei hjem. Plutselig sto han med en livløs person i hendene. Etterpå var han alene

Noen speider etter flagg på halv stang, andre tråler avisenes dødsannonser. På ulykkesstedet gjorde Roar Roda alt rett. Etterpå var han alene. Endelig skal hjelperne få svar og hjelp.

Publisert: Publisert:

Luften er iskald, asfalten blank. Roar Roda er nummer to i bilkøen.

23-åringen har vært i Kristiansand på glattkjøringskurs for lastebil. Om en halvtimes tid er han hjemme på Finnøy. Roda gleder seg. Fredag kveld. Helg. Fri. I leiligheten venter hunden Aila – golden retrieveren som er så glad i kos.

To tanker:

Hvorfor står vi stille. Veien er jo rett og fartsgrensen 70?

Og hvorfor kommer ingen biler imot?

Han nøler et øyeblikk, så forstår han hva som har skjedd. Føreren i bilen foran går ut, Roda følger etter. Valget han tar, vil følge ham resten av livet.

Mennesket på asfalten ligger helt stille med ryggen til. Roda ringer medisinsk nødnummer 113, går fram, velter personen over og sjekker pusten.

Null respons.

Så begynner han å komprimere.

30 trykk, akkurat slik han nettopp hadde lært i førstehjelpsdelen av glattkjøringskurset.

Sjåføren som stoppet foran ham har førstehjelpsutstyr i bilen. Gjennom munnstykket blåser han to støt for hver gang Roda har gjort seg ferdig med kompresjonene.

Les hele saken med abonnement