Naturfotograf om Jøssingfjorden: - Jeg har aldri sett så ødelagt natur

Vått støv virvles opp når krabben graver seg ned i mudderet. Det er ingen tareskog å gjemme seg i. Dyr og alger er dekket av partikler og slam.

  • Ole Mathismoen
Publisert: Publisert:

Bildene som naturfotograf Erling Svensen nylig tok på bunnen av Jøssingfjord viser et ufriskt havmiljø. Det er ikke helt dødt. En fisk her og der, noen krabber og sjøstjerner.

– Jeg har aldri sett en så ødelagt natur som i Jøssingfjord, sier naturfotograf Erling Svensen.

I bakgrunnen treffer fjellveggen bunnen som er dekket av gruveavfall. En sjøanemone klamrer seg fast på en sjøpølse. Mange sjøanemoner trives godt i forurensede havnebasseng. Foto: Erling Svensen


  1. En rognkjeks, eller rognkall som denne hannfisken heter, var en av få fisk Erling Svensen så under sine dykk. – Den fargerike fisken var en kontrast til denne ødelagte verdenen, sier Svensen. Foto: Erling Svensen

  2. I helt loddrette vegger, og spesielt på undersiden av fjelloverheng, fant Erling Svensen mest liv. Men også der var livet preget av svevestøv, sier han. Her sees blant annet påfuglmark, en rørbyggende børstemark, og noen sjøpølser. Foto: Erling Svensen

Fra 1960 til 1984 deponerte bergverksbedriften Titania i Sokndal mange millioner tonn gruveavfall i Jøssingfjord. Fra 1984 til 1994 ble Dyngadjupet like utenfor brukt. I flere år var Jøssingfjord kamparena mellom industri og miljøvernere. Fra 1994 er gruveavfallet deponert på land, mens gruvevann fortsatt slippes ut.

Deponering av gruvemasser og gruvevann i flere tiår har satt sine spor i fjorden.

Bebyggelsen i Jøssingfjord. Fjorden strekker seg innover hvor Titanias utskipningshavn skimtes. Foto: Erling Svensen

«God tilstand»

Men flere mener at tilstanden faktisk er god. Forskere fra ulike respekterte institusjoner, som har undersøkt fjorden på vegne av bedriften, har i mange år hevdet at tilstanden er god. Miljødirektoratet har vært enige, og har selv beskrevet tilstanden som god.

Bedriften har fortsatt tillatelse til slippe ut gruvevann fra produksjonen – fra fire ulike kilder. Dette inneholder partikler, og er årsaken til at også ny tang er dekket av slam og støv. De siste årene er det sluppet ut mellom ett og to tonn hver dag.

Sukkertare delvis dekket av partikler. Et korstroll, en av Norges vanligste sjøstjerner, forsøker å finne næring på toppen av en stor stein som er dekket av partikler. De rosa feltene til venstre er kalkalger på fjellet. Uten slammet ville nesten hele steinen vært rosa. Foto: Erling Svensen


  1. Et lite vanlig korstroll og en piggsjøstjerne klamrer seg fast til litt bart fjell over mudderet. Foto: Erling Svensen

  2. Jøssingfjord er en kort fjord. Dette bildet er tatt innerst i fjorden, bebyggelsen skimtes midt i bildet. Foto: Erling Svensen

Det er gjennomført overvåking av vannkvalitet og biologisk liv fjorden i flere år. I 2018 gjennomførte selskapet Geode Consult AS en ny undersøkelse for Titania etter pålegg fra Miljødirektoratet. I rapporten fremgår det at NIVA (Norsk institutt for vannforskning) gjennomførte undersøkelser av bløtdyrsfaunaen i fjorden, altså der det er bløt bunn. I rapporten heter det: «Samtlige prøvestasjoner fikk «god» tilstand i 2018». Den samlede vurderingen av økologien beskrives som «moderat». Her har NIVAs forskere skrevet om sjødeponier.

Titnias administrerende direktør Dag Larsen skriver i en e-post at det er utfordrende å sammenligne analyser og bilder:

– Klassifiseringen av tilstanden i Jøssingfjord er basert på regelverk, standarder og veiledere for hvordan en vannforekomst skal klassifiseres ut i fra kjemiske og biologiske analyser. NIVA har vurdert den økologiske tilstanden i indre del av Jøssingfjord i 2015 som «moderat/god» tilstand. Det ble utført en ny klassifisering i 2018, som viser at det har skjedd en forbedring fra «moderat/god» tilstand til «god» tilstand. Selv om tilstanden er klassifisert som god, beskrives det at faunasammensetningen er forstyrret av dagens utslipp av partikler, sier han.

Larsen sier den økologiske forbedringen fra 2015 til 2018 skyldes reduserte utslipp av partikler. – Bedriften arbeider kontinuerlig med å redusere utslippet av partikler til Jøssingfjord, sier han.

Jøssingfjord fremhevet som godt eksempel

De siste par årene har det pågått intens debatt om nye sjødeponier for gruveavfall. Norge er ett av ytterst få land i verden som tillater nye deponier. De fleste land har strengt forbud.

Solberg-regjeringen har gitt tillatelse til at det etableres nye deponier i Førdefjorden og Repparfjorden i Finnmark. I debattene om disse fjordene er det jevnlig vist til at naturen raskt har reetablert seg når deponeringen opphører. Det har vært vist til hvor bra det har gått i Jøssingfjord i Sokndal i Rogaland.

I et forslag til reguleringsplan for Engebøfjellet ved Førdefjorden som ble utarbeidet av et privat konsulentselskap, het det for eksempel at naturen i Jøssingfjord var gjenopprettet mindre enn ti år etter at deponering opphørte. I en annen rapport, skrevet av et av Norges fremste selskaper innen miljøanalyse heter det at erfaringene fra Jøssingfjorden har vist at det tar «mellom 5–10 år for å etablere en sunn bunnfauna etter opphør av deponering».

  1. Selv store steiner er dekket av slam. Foto: Erling Svensen

  2. En rødhodet frynsesnegl i nakensnegl-familien tar seg frem mellom nedslammede alger. Foto: Erling Svensen

«Vær ærlig. Fjordene dør»

Undervannsfotograf Erling Svensen har fotografert livet i utallige norske fjorder fra svenskegrensen til Finnmark:

– Jeg har aldri sett en så ødelagt natur som i Jøssingfjord. Jeg dykket flere steder, både helt innerst og langt ute i fjorden. Det samme overalt. Bunnen er nesten helt død. Alle store steiner, med et visst liv, var også delvis dekket av slam.

Han mener det er uredelig når forskere og institusjoner gjør alt for å beskrive tilstanden som god, at naturen raskt ordner opp.

– Det ville vært mer renslig å si at det som utvinnes i disse gruvene har så store verdier for Norge og menneskeheten, at vi må ofre den og den fjorden. Men det er bedrag å si at alt skal gjøres skånsomt, og at ødeleggelsene bare er midlertidige. Fjordens liv bryter sammen. Det vil ikke ta 10 eller 20 år før fjordene blir friskmeldt. Det vil ta mange tiår. Kanskje det aldri blir som før, sier Svensen.

Også den bratte fjellveggen er delvis dekket av partikkelslam. Til venstre for korstrollet skimtes en sjøpung. Også den er delvis dekket slam. Foto: Erling Svensen

Direktoratet: «Utslippene skal kuttes»

Seksjonsleder Harald Sørby i Miljødirektoratet sier det pågår en dialog med Titania:

– Vi har i lengre tid hatt dialog med Titania for å få redusert disse utslippene av gruvevann. Bedriften har vært gjennom en vanskelig periode med redusert drift. Derfor har dette tatt tid, men Miljødirektoratet har nå fått det meste av grunnlaget vi trenger for å stramme inn tillatelsen, sier han.

– Hvordan er tilstanden i fjorden?

– Senest i 2018 ble tilstanden klassifisert som god. Det er imidlertid viktig å huske at sjøbunnen faktisk er et deponi, og ikke uten videre kan sammenlignes med ordinær sjøbunn. I de bratte skrentene på sidene av fjorden er tilstanden ganske bra, mener Harald Sørby.

En taskekrabbe forsøker å søke tilflukt i muderet. Foto: Erling Svensen

«Vi må se nærmere på tilstanden»

– Hvordan kan dere kalle fjordens tilstand for god. Bildene forteller noe helt annet?

– I bedriftens tilbakemelding til oss beskrives tilstanden i fjorden som god. Undersøkelsene er gjort med utgangspunkt i EUs vannforskrift, som setter klare parametere for både kjemisk og økologisk tilstand, som grunnlag for å fastslå tilstand i fjorden. Når disse undersøkelsene konkluderer med at tilstanden er god, er det en indikasjon på at det ikke står så verst til. Men når vi ser disse bildene er det klart vi må se nærmere på både tilstanden og metoden som benyttes, sier Harald Sørby.

– Det er 30 år siden Titania sluttet å deponere gruveavfall i Jøssingfjord. I debatten om deponering i Førdefjorden og Repparfjorden har direktoratet hevdet at livet i fjordene raskt vil bli normalt igjen?

– Vi har sagt at sjøbunnen vil restaureres i løpet av 10–15 år forutsatt at ikke noe nytt tilføres. Gruvevannet Titania nå slipper ut tilføres nye partikler og restaurering er sannsynligvis avhengig av at disse utslippene blir betraktelig redusert. Vi vil stille de nye utslippskravene, basert på best mulig kunnskap om hvor store reduksjoner som skal til. Bedriften på sin side er godt i gang med å analysere renseløsninger, sier Harald Sørby i Miljødirektoratet.

Administrerende direktør Dag Larsen svarer slik på spørsmål om når utslippene vil stanse:

– Utslippene vil fortsette så lenge Titania har produksjon. Bedriften er pålagt av Miljødirektoratet å utføre tiltak for å redusere utslippet mest mulig. Vi håper at forbedringene som er gjort de siste årene og framtidige tiltake i dagbruddet, vil gi enda bedre tilstand i Jøssingfjord.

Publisert:

Mest lest

  1. Det nye sykehuset på Ullandhaug skulle stå ferdig i 2023 - slik blir det ikke

  2. Lastebil sto fast under bro i Sandnes

  3. Fem nye smittetilfeller i Stavanger tirsdag - nok en smittet fra busstur

  4. Tina Bru sitt nye hus på Stokka må ligne på et uthus

  1. Jøssingfjord
  2. Førdefjorden
  3. Miljødirektoratet
  4. Utslipp