Barneavdelingen er åpen mandag til fredag. I helgene går behandlerne hjem

På flere sykehus i Norge stenger barneavdelingen på fredager. Syke barn sendes da hjem. – Barn med spiseforstyrrelser blir ikke friske hver helg, sier en mor. Hun mener behandlingstilbudet har gjort datteren på 11 år sykere.

Det er en fredag i mars i år, og Tiril (11) skal snart flyttes til en akutt ungdomsenhet. Dette er en avdeling for alvorlig psykisk syke ungdommer i alderen 14 til 18 år. Her plasseres Tiril mot sin vilje hver helg. I flere uker.

– Det var hennes personlige mareritt, sier Tirils mor til Aftenbladet.

Tiril skal flyttes fordi barneavdelingen hun har bodd på denne vinteren bare er åpen mandag til fredag. I helgene går behandlerne hjem, og lyset blir slått av.

Denne fredagen i mars nekter Tiril å være med. Hun ligger i sengen og gråter. En behandler forsøker å overtale henne til å bli med frivillig. Hendelsen er filmet av mor. Aftenbladet har sett hvordan Tiril prøver å få de til å lytte.

På videoen sier moren at det siste de vil er at noen skal komme å bære henne ut. En behandler forklarer at de vil unngå at det blir sånn som forrige gang. Tiril har blitt hentet med makt og tvang flere ganger. Hun har da reagert med å sparke og slå. Politi har holdt henne fast. Moren forteller at ambulansepersonell har lagt 11-åringen på båre og stroppet henne fast. En gang måtte foreldrene velge om Tiril skulle fraktes i ambulansebil iført håndjern, eller å fysisk bli holdt fast av to personer i politibil.

– Vi valgte politibil uten håndjern, forteller moren.

Også denne fredagen må politi og ambulanse hente henne med makt. Hun blir transportert i ambulansebil.

– Før tvangsflyttingen var hun ikke voldelig. Nå kaster hun ting, gjør hærverk, roper, sparker og slår. Datteren min er ikke til å kjenne igjen, sier moren.

Les tilsvaret fra Oslo universitetssykehus lenger nede i saken.

– Kanskje hadde vi unngått dette

Under pandemien har helsevesenet i Norge registrert en økning i antall barn som trenger hjelp mot spiseforstyrrelser. Fagfolk forteller at barna er yngre enn tidligere og flere har trengt innleggelse. Tiril er ett av disse barna. Hun har anoreksi. Dette er psykiatriens dødeligste sykdom. Hennes familie mener det er av samfunnsmessig interesse å vise hvordan deres 11 år gamle datter har blitt behandlet. Av hensyn til henne, er både hun og moren anonymisert. «Tiril» er ikke jentas virkelige navn.

Tirils problemer begynte et halvt år inn i pandemien, etter skolestart i 2020. Foreldrene merket at hun gruet seg til å gå på skolen. Utover høsten hadde hun flere angstanfall. Familien oppsøkte fastlegen, som sendte en henvisning til barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Mor forteller at de fikk avslag på hjelp.

Tiril hadde skolevegring resten av skoleåret. Tidlig i 2021 oppsøkte foreldrene en privat psykolog. Samtalene så ut til å hjelpe.

Ifølge moren ble Tiril veldig opptatt av å gå turer og sykle i fjor sommer.

– Hun snakket mye om hva som var sunn og usunn mat. I helgene ville hun ikke lenger ha godteri og brus. Matpakken lå urørt i skolesekken. Både skolen og vi merket en vektendring, sier moren.

Syke barn sendes hjem på fredager

Høsten 2021 fikk familien endelig hjelp i BUP. Der ble de introdusert for familiebasert terapi (FBT). Det er den anbefalte behandlingsformen for barn og unge med spiseforstyrrelse i Norge. FBT involverer hele familien. Foreldrene skal selv hjelpe barnet å spise.

Moren forteller at ble det vanskelig å gjennomføre behandlingen. Alt handlet om det kommende måltidet. Tiril skulle spise det foreldrene hadde bestemt.

– Spiseforstyrrelsen overtok alle deler av hverdagen vår. Etter en kort stund med familiebasert terapi hjemme, sluttet Tiril helt å spise, sier moren.

I november samme år fikk familien komme til dagtilbudet «SPIS». Her kan barn, ungdom og deres familie være noen timer hver dag for å spise ett eller flere måltider. Moren forteller at Tiril ikke ville spise. Alle måltider var en utfordring. Den fysiske tilstanden ble verre. I slutten av november ble hun innlagt på sykehus.

Etter fem dager ble hun overført til psykiatrisk avdeling for barn på Oslo universitetssykehus (OUS). Moren forteller at familien var glad for at de endelig fikk hjelp på barneavdelingen. Med det var ett problem: Avdelingen har ikke et tilbud i helgene.

Mener at hun ikke trenger mat

I november og desember 2021 reiste moren og Tiril hjem hver helg. Hver mandag vendte de tilbake til barneavdelingen. For pasienter med anoreksi, og som er undervektige, er det viktig å gå opp i vekt. Etter jul ville ikke Tiril spise eller drikke hjemme i helgene.

– Ved å sende oss hjem signaliserte sykehuset at datteren min kunne sulte seg en hel helg, uten at det var fare for at hun døde. Jeg mener dette er den største feilen i behandling av spiseforstyrrelser. Det må være mindre fokus på vekten, og større fokus på det psykiske.

En søndag i slutten av januar i år reiste moren og Tiril til legevakten. Da hadde ikke Tiril drukket eller spist hele helgen. Foreldrene var redde og engstelige. Tiril ble innlagt på sykehus til dagen etter.

Fikk avslag

Ifølge moren søkte barneavdelingen om plass til Tiril på en akutt ungdomspost i helgene. De fikk avslag. Deretter ble det skrevet et vedtak om at Tiril kunne få alle måltider gjennom sonde i helgene på ungdomsposten. Etter sondingen kunne de reise hjem igjen.

Sonde er en tynn gummislange som føres gjennom nese eller munn til magesekken for å tilføre næring. Hvis barnet nekter eller ikke klarer å ta til seg føde under måltidene, kan legen beslutte at barnet skal tvangsernæres med sonde.

– Hun nektet naturligvis å bli med til ungdomsposten for å bli tvangsmatet, forteller moren.

– Slo seg fullstendig vrang

Tiril og moren fikk tilbud om å være på en akutt ungdomspost en helg i februar. Dette fikk de først beskjed om da barneavdelingen stengte fredag ettermiddag.

Søndag kveld, etter at Tiril hadde lagt seg, måtte de likevel reise hjem. Ungdomsposten trengte sengen til en annen pasient.

Tiril ble svært opprørt over at de brått måtte reise hjem. Mandag morgen ville hun ikke spise frokost.

– Hun slo seg fullstendig vrang etter denne hendelsen. Hun nektet også å bli med tilbake til sykehuset, sier moren.

Hun forteller videre at ambulansearbeidere ble tilkalt, men også de mislykkes i å få henne med. Etter en hel dag med forhandlinger, ble politiet tilkalt. De bar 11-åringen ut av sitt eget hjem.

Blir holdt med makt og tvangsmatet

Moren mener at tvangen har gjort Tiril sykere. Etter denne hendelsen begynte hun å utagere. Hun måtte holdes fast av personell. Hun begynte å skade seg selv. Hun raserte rommet sitt, kastet gjenstander og var voldelig mot de voksne.

– I dagene etter tvangshentingen hadde hun vondt i hele kroppen. Hun klarte ikke å stå oppreist. Datteren min gikk fra å være en jente som var veldig glad i mammaen sin, til å ikke tolerere meg. Hun forbinder meg med alt det fæle som skjer.

Ifølge moren fikk Tiril mat via sonde tre ganger hver dag i én uke etter tvangshentingen i februar. Når et barn er under 16 år, er det foreldrene som samtykker til tvangsmating. Moren forteller at de samtykket for å holde datteren i live.

Institusjoner har lov til å fatte et vedtak om kortvarig fastholding av et barn, dersom det anses nødvendig for å få inn sonden.

Opp mot seks personer var til stede for å tvangsmate Tiril, ifølge moren. Moren fikk beskjed om å forlate rommet i sonde-situasjonen. Selv om hun ikke kunne se, hørte hun skrikene.

– Hun ble sittende i et hjørne av rommet sitt, gråtende i timevis. Jeg fikk verken snakke eller ta på henne. Hvis det hadde vært mulig å være på barneavdelingen hele uken, hadde vi sluppet alle episodene med tvang, mener hun.

Ansatte gruet seg

Det var etter politihendelsen i februar at det ble bestemt at Tiril skulle være på en akutt ungdomspost i helgene. Flere ganger ble hun tvangsflyttet mellom barneavdelingen og akuttposten.

Aftenbladet har vært i kontakt med en ansatt ved akuttposten. Vedkommende ønsker å være anonym. Han forteller at Tirils situasjonen har rystet og preget mange av de ansatte.

– Vi gruet oss til fredagene. Da visste vi at det kom en forskremt 11-åring mot sin vilje, noen ganger sammen med politi. Det er ikke en verdig håndtering. Hun hører ikke hjemme på en akuttpost for ungdom.

Den ansatte mener behandlingen av Tiril er på grensen til uforsvarlig.

– Vi har ekstreme sikkerhetsrutiner og pasienter opp mot 18 år. De er på størrelse med voksne. De er sinte og i noen tilfeller voldelige. Vi som arbeider på posten er vant til dette. Det er ikke en 11-åring.

«Ekstremt belastende for jenta»

Foreldrene ønsket å unngå flere episoder med bistand fra politi- og ambulanse. I begynnelsen av mars i år bestemte sykehuset at Tiril skulle overføres til en akutt ungdomspost – også i ukedagene.

I et møtereferat fra 3. mars skriver OUS om tvangsflyttingene:

«Dette er ekstremt belastende for jenta og hun oppleves i stadig forverring ved alle disse skiftene. Hun utviser stadig mer motstand og en har i de siste ukene vært i behov av bistand fra ambulanse og politi for å få gjennomført overføringene ved bruk av tvang.»

Men på den akutte ungdomsposten var det ikke bra for Tiril å bo sju dager i uken, ifølge moren. I tillegg til de strenge sikkerhetsrutinene, var det situasjoner med mye uro, skriking og banking i vegger fra andre pasienter.

– Dette måtte min datter på 11 år høre på. Vi hadde ikke behov for å være på en akuttavdeling for ungdommer. Men de hadde ikke et annet tilbud til oss.

Foreldrene har klaget behandlingen av Tiril inn for Kontrollkommisjonen (KK) ved Oslo universitetssykehus. Dette er et uavhengig organ som skal ivareta pasienters rettssikkerhet.

Mener kritikken ikke treffer

I mars i år hadde kontrollkommisjonen et møte med barneavdelingen på sykehuset. To ansatte på avdelingen støttet foreldrenes beskrivelse. De mente at situasjonen grenset til uforsvarlig behandling og meldte sin bekymring til sykehusledelsen og Statsforvalteren i Oslo og Viken.

Kontrollkommisjonen ba Statsforvalteren undersøke om Tiril fikk forsvarlig helsehjelp. Det samme gjorde foreldrene. Men 23. mars avslo tilsynsorganet å opprette tilsynssak.

«Vi er klar over utfordringene med kapasiteten for denne pasientgruppen, og følger opp problemstillingen overfor Oslo universitetssykehus», skrev Statsforvalteren.

Advokat Helge Hjort, tidligere helse- og sosialombud i Oslo, representerer Tirils familie.

– Svaret viser at statsforvalteren ikke vil prioritere saken. Her har tilsynsorganet valgt å ha dialog med sykehuset i stedet for å granske behandlingen pasienten får. Det viser en manglende interesse for barn i psykiatrien, sier Hjort til Aftenbladet.

Han reagerer sterkt på behandlingen Tiril har fått på OUS.

– De har valgt en midlertidig, uforutsigbar og uforsvarlig løsning. Denne 11-åringen må føle seg sviktet av alle, mener Hjort.

Sara Cecilie Wilhelmsen Solheim er seksjonssjef for spesialisthelsetjenesten hos Statsforvalteren i Oslo og Viken. Hun mener Hjorts kritikk ikke treffer.

– Vi har nettopp prioritert saken, og tok den raskt opp med sykehusledelsen. Statsforvalteren hadde et tilsynsmøte med ledelsen ved OUS og kontrollkommisjonen 5. april. Da diskuterte vi bekymringsmeldingene, sier hun til Aftenbladet.

Tre bekymringsmeldinger

Så langt i 2022 har Statsforvalteren mottatt tre bekymringsmeldinger om behandlingstilbudet til denne pasientgruppen. Aftenbladet har vært i kontakt med en av familiene. Deres 12 år gamle datter har vært innlagt på sykehuset med spiseforstyrrelser i flere måneder.

Også de måtte ta til takke med opphold på akutt ungdomspost i helgene, fordi barneavdelingens tilbud da var stengt. Også de har trengt bistand fra politi og ambulanse. I flere uker ble datteren tvangsmatet daglig, ifølge faren.

– Her er det systemet som er problemet. Min datters liv blir satt på spill, hevder han.

Seksjonssjef Solheim er bekymret over situasjonen.

– Etter møtet med sykehuset er vi sikker på at sykehuset forstår alvoret i situasjonen og at tiltak vil bli iverksatt. Vi kommer til å følge saken tett videre. Men vi mener at dialog er det mest hensiktsmessige formen for tilsyn akkurat nå. Alle pasientene har fått et tilbud, men det er ikke en permanent løsning.

– Men er det ikke Statsforvalterens ansvar å sjekke at den midlertidige løsningen er forsvarlig?

– Vi følger situasjonen tett, og dette må betraktes som en pågående tilsynssak som handler om flere pasienter med samme problemstilling. Og vi vil forsikre oss om at ledelsen iverksetter nødvendige tiltak. Det er ledelsen ved Oslo universitetssykehus sitt ansvar at tilbudet er forsvarlig.

OUS: – Ikke optimalt

Morten Ørbæk er avdelingsleder og Marit Bjartveit er klinikkleder ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling på OUS. De har full forståelse for foreldrenes reaksjon, men ønsker ikke å kommentere enkeltsaker.

De peker på at antallet yngre pasienter med spiseforstyrrelser har økt under pandemien. Tall fra Helsedirektoratet viser at det var en økning på 77 prosent fra 2019 til 2020, for barn under 13 år som trengte innleggelse for spiseforstyrrelser på OUS.

Ørbæk og Bjartveit erkjenner at det er behov for et nytt og bedre behandlingstilbud. Derfor arbeider de med å utvide tilbudet ved Barneseksjonen fra fem til sju dager i uka. Inntil dette er på plass, må barna overføres til akuttpost i helgene.

– Avdelingens medarbeidere mener at døgnbehandlingen til de under 13 år er forsvarlig, men ikke optimalt organisert, gitt dagens utfordringer, skriver de til Aftenbladet.

Du kan lese Oslo universitetssykehus (OUS) sitt tilsvar i sin helhet her:

Les også

Sykehuset mener tilbudet må bli bedre

Sykehuset som har ansvaret for Tiril (11) mener at det trengs bedre tilbud til unge pasienter med spiseforstyrrelser.

21. mai 2022

Gjelder fem foretak

I Norge er det 247 sengeplasser til barn og unge i psykiatrien. Det er ikke bare OUS som har et femdøgnstilbud til barn. Dette gjelder også Helse Stavanger, Helse Bergen, Helse Møre og Romsdal, Sykehuset Østfold, Vestre Viken helseforetak og Helse Nord-Trøndelag. Også her stenger barneavdelingen hver fredag.

– Vi sender som oftest barnet hjem, selv om barnet er veldig somatisk dårlig. Dette føles trygt fordi de får oppfølging av vaktlege i løpet av helgen, sier Lotte Hansgaard. Hun er overlege på Helse Stavangers barnepost.

Fire overføringer

– Før helgen lager vi mestringsplan og kriseplan som foreldrene får med seg hjem. Vi planlegger på forhånd hva barnet skal spise og strategier for å gjennomføre måltidene hjemme. Hvis barnet likevel ikke klarer å spise, får barnet sondenæring på ungdomsposten. Dette skjer heldigvis svært sjeldent, opplyser Hansgaard.

– Hva om barnet ikke kan reise hjem?

– Innleggelse på akuttpost er en reserveløsning. Det er kun fire barn, med ulike problemstillinger, som har vært overført fra barneposten til ungdomspostene siden 2016.

– Krever nye løsninger

Liv Kleve er klinikkdirektør i Helse Bergen. Hun forteller at barn og unge med spiseforstyrrelser har opptatt nesten alle sengeplassene i akuttposten under pandemien.

– Vi utvidet antall akuttplasser fra 8 til 13 for å håndtere økningen, sier Kleve. Akuttposten er åpen sju dager i uken og har ingen nedre aldersgrense.

– Vi vurderte at det var best for pasientene å være på ett sted. Dette er en ny situasjon, som krever nye løsninger.

De andre helseforetakene opplyser til Aftenbladet at de har hatt ulike løsninger for å håndtere økningen. I Vestre Viken har de bemannet opp femdøgnsposten i helgene hvis det har vært behov. Alle opplyser at de ikke har hatt behov for bistand fra politi eller ambulanse under flytting fra barneavdeling til akuttpost.

– Det har vært noen tilfeller som har vært vanskelige opp gjennom historien. Men vi har ikke trengt bistand fra politi- eller ambulansepersonell i flyttesituasjoner under pandemien, sier Hansgaard i Helse Stavanger.

Et forstyrret system

Tiril var på akutt ungdomspost i rundt seks uker. I denne perioden gikk det litt bedre. Hun drakk næringsdrikk og ble tvangsmatet sjeldnere.

I slutten av april ble Tiril overført til Regional seksjon for spiseforstyrrelser (Rasp), som er en av fire regionale enheter i Norge som behandler spiseforstyrrelser. Rasp har ansvaret for pasienter fra hele Sør- og Østlandet.

Rasp er den sjette avdelingen Tiril og moren bor på, siden de ble innlagt på OUS. Moren håper de slipper å flytte flere ganger.

– Situasjonen har vært helt forferdelig. Vi har følt oss maktesløse, sier hun.

Familien har valgt å fortelle Tiril sin historie, fordi de ønsker endring.

– Det er mange helter i systemet. Men det hjelper ikke å ha et stjernelag hvis man ikke har en bane å spille på. Det er systemet som har sviktet Tiril. Oslo universitetssykehus er landets største sykehus og burde hatt et godt behandlingstilbud til barn i psykiatrien. Jeg håper politikerne og sykehusledelsen våkner nå. Skal barn virkelig behandles så uverdig?

– Jeg er sjokkert over hvordan vi har blitt kastet rundt i systemet. Denne situasjonen har vært ... Jeg har faktisk ikke ord, sier 11 år gamle Tirils mor.