Ikke vent og se, ring 113!

– Når et hjerte stopper, eller et hjerneslag inntreffer, er det som skjer de første 10 minuttene mye viktigere enn det som skjer på sykehuset de neste 10 dagene.

Det sier Conrad Arnfinn Bjørshol. Han er overlege og seniorforsker ved Stavanger universitetssjukehus, og mener eksperter og myndigheter for alvor har tatt inn over seg hvor viktig den umiddelbare innsatsen til folk faktisk er i en akutt situasjon.

Årlig rammes 12.000 personer i Norge av hjerneslag, mens ytterligere 12.000 får hjerteinfarkt.

LES SAKEN OM ALF HYTLAND SOM BLE REDDET AV HYTTENABOER HER:

En offentlig utredning i 2015 konkluderte med at om man skulle redde flere liv i livskritiske situasjoner utenfor sykehus, måtte det satses på førstehjelp, og på å lære opp folk i gata.

– Det viste seg at innsatsen ute hadde større betydning enn det vi har vært klar over, både for overlevelse, men og for tilfriskning, sier overlegen.

I februar 2017 inviterte derfor helseminister Bent Høie ledende representanter for en rekke offentlige, ideelle og frivillige organisasjoner, samt pasient- og brukerorganisasjoner, til Utstein Kloster. Hensikten var å få til et samarbeid for å øke overlevelsen ved hjertestans og andre akuttmedisinske tilstander utenfor sykehus i Norge. Kampanjen fikk navnet «Sammen redder vi liv».

Det satses nå på livslang læring i førstehjelp. Opplæringen starter i barnehage og følges opp gjennom skole, utdanning, fritidsaktiviteter, arbeidsliv og inn i seniortilværelsen. Helsepersonell, folk i idretten, i frivillige organisasjoner, samt grupper som for eksempel nyankomne innvandrere, skal lære og øve på førstehjelp.

Flinkere

Ferske tall fra Norsk hjertestansregisteret viser at vi allerede er blitt flinkere. I 2018 ble det registrert 3405 hjertestanser utenfor sykehus. Av disse overlevde 405 personer mer enn 30 dager. Noe som gir en overlevelse på 7,6 per 100.000 innbygger, mot 6,8 i 2017.

Overlegen mener innsatsen til hyttenaboene som reddet Alf Hytland da han fikk hjertestans på Sæløy, like ved Lindesnes, er et skoleeksempel på at alt fungerer.

– De varslet tidlig medisinsk nødnummer 113, Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral, AMK. Dermed fikk de kontakt med sykepleier som kunne vurdere situasjonen og sende av gårde hjelp, i dette tilfelle legehelikopter og redningsskøyte.

Etter å ha ringt 113, har god førstehjelp prioritet.

– Når det er opprettet kontakt med medisinsk nødnummer, får de som står i situasjonen hjelp. Mange blir usikre når slike ting skjer, og få føler seg trygge når de utfører livreddende førstehjelp på egenhånd. Kontakten med 113 reduserer ansvaret og forventningene til enkeltpersonen, og de får veiledning slik at de kan ta de rette valgene, sier overlegen.

– I situasjonen på Sæløy, kunne sykepleieren på 113 også informere om at det var hjertestarter på øya. Alle hjertestartere er tilgjengelige i et register som medisinsk nødnummer har tilgang til. Er hjertestarter tilgjengelig, bør den tas i bruk etter at man har kommet i gang med førstehjelp. Også her vil sykepleieren kunne veilede.

– Folk venter for lenge

– Hva er den største utfordringen i kampen for å redde flere liv?

– Folk venter for lenge med å kontakte 113. Det kan være vanskelig å forstå at en person har hjertestans, noen oppfatter lyder eller bevegelser og tenker at vedkommende puster, men i slike situasjoner er det ikke et minutt å miste. Når det gjelder hjerneslag er tilstanden sjelden smertefull, mange tenker at det vil gå over, men tidlig innsats er kritisk. «Ikke vent og se, ring 113.» Det er slagordet til Sanitetskvinnene. I dugnaden for å redde flere liv har de fått ansvar for å lære opp seniorer i førstehjelp.

Filmen er gjengitt med tillatelse fra Norsk Resuscitasjonsråd og Laerdal Medical.

60 millioner

Bjørshol forteller at landets AMK-sentraler er nå i gang med simuleringstrening, og det gjøres systematisk gjennomgang av lydlogger og registrering av samtaledata til medisinske kvalitetsregistre. Gjensidigestiftelsen har bevilget i overkant av 60 millioner kroner til ulike prosjekter i dugnaden.

Bjørshol og hans kolleger har søkt om midler til å følge opp de som gir hjelpen.

– Mange dør selv om det er gjort iherdige forsøk på gjenoppliving. Noen kan sitte igjen med tanker om at de skulle ha gjort ting annerledes, eller at de skulle ha gjort mer. Folk kan trenge hjelp til å forstå at en persons død ikke er synonymt dårlig utført jobb. Livreddende innsats på stedet tredobler sjansen for å redde en person med hjertestans. Selv om pasienten dør skal den som har gjort jobben være stolt av innsatsen, sier overlege Conrad Arnfinn Bjørshol.