Oljegiganter jakter den siste olje i Brasil

I Brasil kjenner Equinor lukten av oljekjemper på størrelse med Statfjord, Gullfaks og Johan Sverdrup. Men hvordan skal norsk oljebransje lykkes i et land som er preget av storstilt korrupsjon?

I Brasil vil det de neste årene foregå en intens jakt på nye oljefelt. Brasil framstår som et av verdens mest lovende oljeland for utenlandske oljeselskap. Foto: NTB scanpix

  • Tor Gunnar Tollaksen
    Journalist
Publisert: Publisert:

Med åpne armer står Kristus-figuren i Rio dé Janeiro og ønsker tilreisende velkommen. Statuen er 40 meter høy der den står på fjelltoppen Corcovado, 711 meter over havet. Herfra er det god utsikt mot strendene Copacabana og Ipanema, men lenger ute i horisonten finnes et hav av nye oljemuligheter.

Brasilianske myndigheter er på offensiven igjen i kjølvannet av kanskje tidenes korrupsjonsopprulling, «Operasjon bilvask». Denne saken skal vi komme tilbake til.

Akkurat som Kristus-statuen har også brasilianske politikere og byråkrati åpnet armene og tilbyr verdens store oljeselskaper å høste av landets enorme, flytende skatter. Blant dem finner vi også Equinor.

Les også

Oljebransjens siste store kamp

Mens mange oljeselskap står fram offentlig og hevder de er enige i en streng klimapolitikk, bruker de store ressurser…

Kart over Equinors virksomhet i Brasil. Foto: Viktor Klippen

Lovende oljeland

Den tidligere brasilianske fotballegenden Socrátes sa en gang om det vakre fotballspillet at det ikke først og fremst dreier seg om å stå igjen som seierherre. Skjønnhet kommer først. Deretter handler det om å vinne. Men hva som betyr noe, er å ha det kjekt.

Men hvorfor ha det gøy eller bry seg om samba når lukten av friske oljepenger siver inn i neseborene? For har du tid og mye penger, danser du ikke samba, men satser på industri-kappløpet i Brasil – for tiden verdens mest lovende oljeland.

For gigantenes jakt på den siste olje er ikke moro, men brutal. Den handler om kjølig og beinhard kapitalisme. Den streifer innom verdens verste diktaturer. Jakten viker ikke unna for land med utbredt nepotisme, manglende demokrati, fravær av menneskerettigheter eller, som i Brasils tilfelle, land med storstilt korrupsjon.

Med færre prosjekter hjemme i Norge og lavere investeringer i årene som kommer, framstår Brasil som svært attraktiv for norske investeringer. Spesielt når myndighetene har lempet på reguleringer og bedret rammevilkårene for utenlandske selskaper.

Equinor nest størst

I petroleumsbransjen i Brasil har det lenge handlet om det nasjonale oljeselskapet Petrobras. Oljepolitikken har på ingen måte vært skjønn, den har vært infisert av korrupsjonsskandaler gjennom en årrekke. I det brasilianske oljelandskapet har Equinor opparbeidet seg en rolle. Selskapet er den nest største oljeprodusenten i Brasil.

I den siste utdelingen av nye områder i Brasil, ble det gitt sju nye letekonsesjoner til Equinor, bare ExxonMobil har flere med sine åtte.

På oljekonferansen ONS i august i år, var representanter fra Brasils myndigheter til stede i Stavanger. Her reklamerte de med at oljemulighetene er store i landet og at de gjerne ser at norske leverandører gjør butikk i landet.

På en av Brasil-seansene på ONS trakk Marcio Felix, statssekretær i departementet for olje, gass og biodrivstoff, fram at myndighetene har lempet noe på kravene om lokalt, brasiliansk innhold i kontraktene. Her er reglene blitt noe mer fleksible. Dette har Brasil hatt for å beskytte egen industri og sørge for at egne statsborgere skal få tilgang til jobber.

Equinor har hovedkontor i Rio de Janeiro. Her fra Ipanema-stranden. Foto: Finn E. Våga

Dessuten er reguleringer mindre rigide for utenlandske oljeinvesteringer og rammevilkårene bedret. I klartekst betyr dette at der hvor statsoljeselskapet Petrobras fra før var enerådende, er myndighetene i større grad interesserte i å åpne for utenlandske oljeselskap.

Brasil har en dagsproduksjon på 2,6 millioner fat per dag, mens oljereservene er anslått til 15,6 milliarder oljeekvivalenter. 143 plattformer og produksjonsinnretninger er satt i drift. 350 leteblokker er på plass, mens bare 30.000 brønner er boret.

Statfjord og Gullfaks

Utsiktene til store funn på linje med Statfjord-feltet i Nordsjøen har gjort at Equinor virkelig kjenner smaken av olje i Brasil. Foto: Pål Christensen

– Her er det muligheter for å finne oljefelt på størrelse med norske giganter som Statfjord, Gullfaks, Johan Sverdrup og Troll-feltet, uttalte Equinor da selskapet presenterte sine kommende investeringer i Brasil.

Det er særlig Carcará-området i Santos-bassenget i farvannet sør for Rio de Janeiro Equinor har store forventninger til. Ifølge letedirektør Tim Dodsons uttalelser er mulighetene i dette bassenget minst like store som funnene som ble gjort i Nordsjøen i 1970-årene og tidlig på 1980-tallet. Da snakkes det raskt om størrelser som Gullfaks, Statfjord og Troll. Alle giganter i Nordsjøen.

De neste 15 årene har selskapet ambisjon om å bruke rundt 125 milliarder norske kroner på Brasil-satsingen. For å vise at selskapet mener alvor i Brasil, er satsingen i landet blitt et eget definert forretningsområde i konsernet.

Egen Brasil-direktør

I oktober overtok Margareth Øvrum for Anders Opedal som sjef for Equinors Brasil-satsing. Foto: Pål Christensen

Oljespenningen i Brasil vil også Equinors erfarne Margareth Øvrum være med på. Mandag denne uken overtok hun roret for Brasil-satsingen etter Anders Opedal, men hun beholder plassen i konsernledelsen ettersom utvikling og produksjon i Brasil altså er et eget definert forretningsområde i oljeselskapet. Opedal på sin side overtar Øvrums posisjon som Equinors konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring.

59-år gamle Øvrum har sittet 15 år i Equinors konsernledelse. Hun begynte i Statoil allerede i 1982 og startet på den karrieremessige lederstigen med å bli Statoils første første kvinnelige plattformsjef da hun som 33-åring ble sjef på Gullfaks A.

Her ble hun raskt satt på prøve da Gullfaks A hadde en alvorlig gasslekkasje i 1994. Noen medier hevdet at Gullfaks var en tikkende bombe og nær eksplosjon, dette ble tilbakevist. Men saken var såpass alvorlig for olje-Norge at «noen» i ettertid avlyttet plattformsjefens telefon, det var i hvert fall det Øvrum selv hevdet.

Valget av en så erfaren leder til Brasil-satsingen viser også at Equinor mener alvor når selskapet setter Øvrum til å stake ut den videre kursen i Brasil.

Les også

Team Ingebrigtsen: En helt usedvanlig familie

Få er som far, ingen som mor. Mamma Tone Ingebrigtsen er bautaen og samlingspunktet i familien som gjør det mulig for…

Sikter mot 500 ansatte

Equinor er i dag rundt 350 ansatte i Brasil, dette skal økes noe i årene framover.

– Opp mot 500 personer på sikt. Når vi øker vår aktivitet, vil den største økningen skje i leverandørindustrien når vi trenger å bore mer, bygge ut flere felt og så videre, opplyste Anders Opedal til Aftenbladet på ONS. Han har frem til de siste dagene vært sjef for satsingen i Brasil.

Opedal mener det ligger store muligheter for norske leverandører i årene framover.

– Det er allerede mange norske leverandører som har etablert seg i Brasil. Da vi bygde ut Peregrino-feltet, startet Smedvig Drilling (i dag Seadrill) en egen enhet i Brasil basert på Peregrino. Archer jobber fortsatt med oss på Peregrino, sier Opedal.

-Norske selskaper som etablerer seg i Brasil og kan være en del av kontrakter med lokalt innhold, vil nok på lang sikt være mer konkurransedyktige om de leverer samme kvalitet og pris som de gjør på norsk sokkel. Gjør de det i Brasil, vil de være veldig konkurransedyktige, slår Opedal fast overfor Aftenbladet.

Petrobras er den dominerende aktøren i Brasil med over 130 produksjonsinnretninger. Foto: Jamil Bittar / NTB scanpix

900 milliarder kroner

Det er særlig innenfor leverandørindustrien at norske aktører kan gjøre seg gjeldende i årene som kommer.

– Brasil er et veldig spennende marked som er i ferd med å bli langt mer aktuelt ettersom forholdene har blitt bedre enn de var for noen år siden. Fortsatt er det relativt komplisert å komme inn og drive forretning i Brasil, men det er blitt noe enklere enn det var, sier Geir Austigard, styrenestleder i bransjeorganisasjonen Norsk Industri.

Austigard vil nødig sammenligne Brasil med andre interessante oljeland for norske leverandører, men påpeker generelt at når investeringene innenfor olje- og gassektoren i Brasil de neste årene er høyest i verden, så forteller det også at forutsetningene for å drive butikk er godt til stede.

Gunn Vik er områdeansvarlig for Brasil i bransjeorganisasjonen Norwegian Energy partners, Norwep.

Ifølge interesseorganisasjonen Norwep, som jobber for internasjonalisering av norsk olje- og gassindustri, vil det mellom 2017 og 2019 legges ut totalt 68 nye olje- og gassfelt for utforskning og produksjon. Det brasilianske statsoljeselskapet har alene 137 installasjoner som har behov for drift og vedlikeholdsstøtte. I tillegg har Petrobras planer om å starte opp 19 flere produksjonsenheter innen 2022, og selskapet har behov for rundt 50 nye flytende produksjonsinnretninger.

Norsk omsetning i Brasil innen olje og gass var på vel 20 milliarder kroner i 2016.

– Dette gir store muligheter for norske leverandører innenfor alle områdene, forklarer Vik til Aftenbladet.

Bør etablere seg i landet

Sammenlignet med andre oljeland i verden, som har strenge regler for lokalt innhold i kontraktene og rigide rammevilkår og regelverk, vurderer hun forholdene i Brasil som bedre enn tidligere for norske leverandører. Spesielt med tanke på oppmykningene som er gjort på regelverkssiden og ikke minst oppryddingsarbeidet myndighetene har gjort og gjør etter korrupsjonsskandalene.

Selv om regelverket er omfattende og skattesystemet sammensatt, mener hun muligheten for å oppnå suksess i Brasil bør være til stede. En viktig forutsetning for å lykkes i Brasil, er at norske leverandører etablerer seg lokalt i landet, mener hun.

– Fortsatt er Brasil et vanskelig marked å navigere i. Det omfattende regelverket og rammevilkårene gjør at selskapene må ha stor tålmodighet, understreker Vik.

Petrobras har siden 2014 stått midt i en storstilt korrupsjonsskandale i Brasil, som begynte å rulle da 16 av de største entrepenørselskapene i Brasil dannet et kartell med formål å svindle oljeselskapet. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix

Verdens største korrupsjonsskandale

Den gigantiske korrupsjonsskandalen med det brasilianske oljeselskapet Petrobras ble rullet opp i 2014. I den såkalte "Operasjon bilvask" avdekket det føderale politiet i Brasil at det siden 1997 var brukt bilvasker og bensinstasjoner for å hvitvaske penger. Etter hvert som etterforskningen skred fram, ble det også klart at de kriminelle nettverkene som ble avslørt også - kanskje framfor alt - dreide seg om oljeselskapet Petrobras.

Blant annet samarbeidet leverandører om Petrobras-kontrakter og overfakturerte selskapet. Politikere som kunne ryddet opp, lukket øynene fordi de selv mottok bestikkelser i det som er betraktet som verdenshistoriens største korrupsjonssak. Den gjennomsyret både byråkrati og politikere, samt toppledere i oljeselskapet Petrobras.

Totalt kan korrupsjonsskandalen dreie seg om et beløp på mellom 90 og 100 milliarder kroner, hvorav anslagsvis 10 milliarder er brukt i rene bestikkelser.

Saken har skjemmet Brasil. En rekke høytstående politikere ble trukket inn i saken. Tidligere president Lula da Silva ble dømt for å ha mottatt bestikkelser og soner en dom på 12 års fengsel. Han har hele tiden hevdet sin uskyld og kaller dommen en skam.

28. oktober skal brasilianerne igjen til stemmeurnene i andre valgrunde i presidentvalget. Høyrepopulistiske Jair Bolsonaro vant første runde med klar margin. Han utfordres av Lula da Silva-etterfølgeren Fernando Haddad som har lovet fortsatt kamp mot korrupsjon i landet.

Les også

Goliat - historien om alvorlige nestenulykker og et bakteppe av død og mulige forbrytelser

I årevis ble norske myndigheter ført bak lyset av det italienske oljeselskapet Eni. Hvordan kunne det skje?

Generalsekretær Guro Slettemark i Transparency International Norge sier norske selskap må være godt forberedt på hva som møter dem i Brasil. Foto: Jon Ingemundsen

Med Equinor til stede og mange norske leverandørselskap etablert eller på vei inn i Brasil, understreker Guro Slettemark, generalsekretær i antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency International Norge, at alle bør gjøre hjemmeleksen sin nøye.

– Lovverket i Brasil er skjerpet på dette feltet, og det er langt større årvåkenhet når det gjelder denne problematikken. Selskapene må være godt forberedt på hva som møter dem i Brasil, og da tror jeg det er nyttig at de også setter seg inn i den store korrupsjonssaken som har preget Brasil i mange år, sier hun.

Mens «Operasjon bilvask» (Lava jato) har pågått i Brasil har også folk trukket til gatene for å vise sin støtte til etterforskningen av den storstilte korrupsjonen, hvor også politikere er innblandet. Foto: Ricardo Moraes / NTB scanpix

Brasil verre enn Rwanda og Burkina Faso

– Er det vanskelig å drive forretning i Brasil?

– Brasil er et land med store korrupsjonsutfordringer. Det er viktig å være klar over risikoen forbundet med dette. Norske selskaper må være oppmerksom på dette, og jeg tror selskapene kan lære av hverandre gjennom erfaringsoverføring.

– Hva er typiske feller å gå i?

– Undersøkelser viser at Brasil har et omfattende byråkrati kombinert med høye forventninger om at det betales bestikkelser til offentlige tjenestepersoner. Dersom selskap bruker agenter som mellomledd, er dette også et typisk varselflagg. Brasil scorer relativt lavt på korrupsjonsindeksen, men myndighetene har hatt en kjempeoffensiv og driver med å rydde opp etter de gjennomgripende korrupsjonssakene. Fortsatt pågår det etterforskning, sier Slettemark.

Hun mener norske selskap bør ha som mål å være en del av løsningen på korrupsjonsutfordringene og ikke bli en del av problemet.

Equinor åpnet Peregrino-feltet, hvor selskapet er operatør, i 2011. Fra venstre daværende konsernsjef Helge Lund, kronprins Haakon Magnus og olje- og energiminister Ola Borten Moe. Foto: NTB scanpix

Brasil får mest i bistand

Relasjonene mellom Brasil og Norge har imidlertid vært gode gjennom en rekke år. Dette kommer ikke minst til uttrykk gjennom rausheten Norge har vist i tildelingen av såkalte regnskogpenger til Brasil.

Mellom 2012 og 2017 troner Brasil øverst på listen over de landene som totalt sett har fått mest i bistandspenger fra Norge. De siste seks årene har Brasil fått nesten 9 milliarder kroner i bistand. Samtidig er det et land med sterke norske oljeinteresser.

I sin strategi for satsingen i Brasil, la den norske regjeringen vekt på at Brasil var av stor interesse for norsk næringsliv, ikke minst innen oljeindustrien som et «laboratorium for offshore-teknologi».

Et helikopter lander på Petrobras-plattformen P-66 i Santos-bassenget. Det er i dette området Equinor og andre utenlandske oljeselskap drømmer om å finne nye oljegiganter. Foto: Pilar Olivares / NTB scanpix

Så sent som i 2008 mottok Brasil 33,8 millioner kroner i norsk bistand. Det store bruddet kom i 2012 med 1,248 milliarder kroner og nådde en topp på 3,988 milliarder i 2013.

I fjor fikk Syria mest med litt over én milliard kroner. Brasil fikk 453 millioner, og var da på 10. plass på listen over de landene som fikk mest i bistand.

Etter hvert som de norske oljeinteressene i Brasil har blitt større, har også bistanden økt.

Brasil fikk i 2017 453 millioner kroner i bistandspenger fra Norge. Penger skal bidra til mindre avskoging i Brasil. Dette bildet er fra et av oljeselskapet Petrobras’ oljeraffineri i Amazonas. Foto: Jamil Bittar / NTB scanpix

Bistand og korrupsjon

Den erfarne bistandskonsulenten og samfunnsøkonomen Stein Hansen kom i 2013 med boka «Bistand og korrupsjon: Om hvorfor det er nødvendig med ny bistandsstrategi». I den tar han opp at norske bistandspenger har havnet i hendene på folk i statsapparatene, eller har erstattet nasjonale inntekter stjålet av landets utro tjenere. Han tar også til orde for at Norge bør ha en ny strategi og være mye mer kompromissløse mot svindlere av norske bistandspenger.

Når det gjelder de store beløpene som er gitt i bistand til Brasil opp gjennom årene, kom dette på plass etter den store miljø- og klimakonferansen i Rio de Janeiro i 1992, hvor tiltak mot avskoging ble identifisert som effektive tiltak mot globale klimaendringer. Slike tiltak var i utgangspunktet ikke tenkt på som bistand, men som globale tiltak for alle verdens land. I praksis ble det slått fast at de mest kostnadseffektive tiltak av denne typen, var å forebygge avskoging i en rekke utviklingsland.

– For å påskynde politisk framdrift og gjøre det teknisk enklere i politisk sammenheng, ble disse pengene en del av bistandsbudsjettet, selv om de teoretisk sett ikke faller inn under den tradisjonelle bistanden, forklarer Hansen til Aftenbladet.

Når det gjelder bistandsmilliardene til Brasil, sier statssekretær Ingvild Tybring-Gjedde i Olje- og energidepartementet at hun ikke er kjent med at norske bistandspenger til Brasil har hjulpet norsk næringsliv med tilgang i det brasilianske oljemarkedet.

– Førti års virksomhet på norsk kontinentalsokkel har skapt en internasjonalt konkurransedyktig petroleumsindustri. Jeg mener en må legge til grunn at det er kompetanse, teknologi, erfaring og hardt arbeid som avgjør om et norske petroleumsrettet selskap vil lykkes i Brasil, sier hun.

Kong Harald og Myanmars president Thein Sein følger med når utenriksminister Brøge Brende og økonomi- og planleggingsminister Kan Zaw signerte bilaterale intensjonsavtaler i presidentpalasset i desember 2014. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Drar nytte av bistand

Generelt mener bistandsekspert Stein Hansen at det ligger innbakt i bistandssystemet at aktører innenfor norsk næringsliv drar nytte av det norske bistandsengasjementet i ulike land. Samtidig betyr dette at slike norske bistandspenger kan fungere som en døråpner for norske forretninger i ulike land.

– Selv om dette ikke sies offisielt, fungerer det slik i praksis. I nyere tid opplever vi for eksempel at når kronprinsparet har reist på signingsferd til land hvor det er muligheter for norske næringsinteresser, har de hatt med seg en hale av norsk næringsliv, forklarer Hansen.

Et eksempel på en slik reise, skjedde i november og desember 2014 da det norske kongeparet, sammen med utenriksminister Børge Brende, dro på et offisielt statsbesøk til Myanmar. Norge var tidlig ute med å heve sanksjonene mot det tidligere militærdiktaturet, som riktignok fortsatt hadde et autoritært styre.

Det offisielle Norge ønsket å opprette forbindelser mot det som ble ansett som et nytt marked i Asia med betydelige muligheter. Representanter for stiftelsene Intsok og Intpow for henholdsvis petroleumsinteresser og fornybare energiløsninger var en del av reisefølget. I dag er disse organisasjonene samlet under paraplyen Norwep.

Offisielt var besøket en måte å markere den fredsbyggende prosessen i Myanmar. Utenriksminister Brende ga uttrykk for at Norge stilte klare krav til partnerskapet med Myanmar. Norge støttet de reformvennlige kreftene i Myanmar.

Fred i hele Myanmar ville være avgjørende for å skape et inkluderende og demokratisk samfunn. Tidligere samme år hadde Myanmar også sendt energiministeren til oljemessen ONS i Stavanger. I Myanmar tok han imot den norske delegasjonen, hvor han også møtte statssekretær Kåre Fostervold fra Olje- og energidepartementet. I dette møtet la Fostervold vekt på de norske erfaringene med forvaltningen av petroleumsressursene.

Bistand økte i takt med oljeinteresse

Spesielt trakk han fram hvordan Norge hadde bygd opp norsk teknologi og leverandørindustri offshore som var blitt ledende i verden. I 2015, året etter det offisielle besøket, ble Myanmar innlemmet som et av 12 nøkkelland i bistandsprogrammet «Olje for utvikling». Myanmar mottok sitt første beløp fra «Olje for utvikling» i 2013. To år senere økte summen til 11,3 millioner kroner.

Bare fem mottakerland fikk mer. Norge økte den generelle bistanden til Myanmar fra 2014. En femårig bilateral bistandsavtale ble signert under statsbesøket. I 2015 fikk Myanmar 256 millioner.

Før det norske statsbesøket til Myanmar, signerte Equinor i mars 2014 en avtale med Myanmar om leting etter petroleumsforekomster i en dypvannsblokk.

Equinor understreket at selskapet hadde opparbeidet seg et godt forhold til myndighetene i Myanmar, og selskapet var også i kontinuerlig dialog med norske myndigheter. Equinor trakk seg ut av Myanmar i desember 2017.

– Trakk fra smøring på skatten

For norsk oljeinteresser vil Brasil de neste årene være det viktigste utenlandske markedet i årene som kommer.

– Men hvilke utfordringer møter norsk næringsliv i det korrupsjonsbefengte landet?

– Norsk næringsliv møter på store utfordringer i Brasil, og det er klart at det finnes representanter i både selskap og myndighetsorganer som har raffinerte metoder for å begunstige selskap uten at det oppdages. Imidlertid er det positivt at mange av de store norske aktørene har tatt i bruk interne kontrollsystemer for å unngå korrupsjon.

– Mitt inntrykk er at norske selskaper håndterer denne problematikken på en helt annen måte enn tidligere. Vi skal ikke lenger tilbake enn til før år 2000 at selskap kunne trekke fra gaver og smøring på skatten, understreker bistandsekspert Stein Hansen.

Klar over faren

Tidligere Brasil-direktør Anders Opedal i Equinor mener myndighetene har vist god evne til å rydde opp i korrupsjonsproblematikken.

– Hvis vi ser på steder som har korrupsjonsproblematikk, er det få land som har tatt tak i det på samme måte som Brasil har gjort. Det har nok vært vondt for mange, men det gjør at Brasil kommer til å stå langt sterkere i framtiden.

– Hvilken bevisstgjøring har Equinor hatt på dette området?

– Vi trener folk i dette og har hatt et bevisst forhold til dette. Vi har også sjekket alle leverandører som vi har i vår kjede om de har vært involvert i Lava Jato («Operasjon bilvask»).

– Hvordan forhandler dere med myndighetene i Brasil, direkte eller via bruk av agenter?

– Vi forhandler ikke med myndigheter direkte, vi forhandler med myndighetsorganer, på samme måte som i Norge. Dette foregår på helt åpne, transparente måter, sier Opedal.

For gode til å være sanne?

Bistandsekspert Stein Hansen sier at de norske selskapene som engasjerer seg i Brasil også bør klare å gardere seg mot korrupsjon dersom de ønsker det.

Spesielt mener han at tilbud om svært gunstige avtaler bør få varsellampene til å blinke.

– Virker avtalene for gode til å være sanne, da er de som regel det, sier Hansen.

Publisert:

Mest lest

  1. Marte (20) sa opp jobben og flyttet hjem for å pleie sin alvorlig syke pappa. Det fraråder Stavanger kommune

  2. Hadia Tajik øydelegg for seg sjølv med dette bokomslaget

  3. Lervigs nye utestad tar natte­søvnen frå naboar: – Vil sjå på skjenke­reglane

  4. Fire blind­passasjerer levde bak roret på norsk olje­tanker i ti dager

  1. Oljepris
  2. Norsk sokkel
  3. Offshore
  4. Olje og gass
  5. Oljeproduksjon