Mellom lys og mørke

Skal lyset skinne, må også mørket være der. Johnny Tungesvik har lett hele livet etter lyset, også i seg selv.

Støvlene surkler over våt utmark. En mann går med målbevisste skritt mot en skog. Øynene saumfarer trærne og den regntunge himmelen over dem. Rastløst blikk, men han vet hvilke bevegelser han skal se etter. Kikkerten dingler over genserbrystet.

– En hønsehauk!

Stemmen dirrer oppspilt.

Hvor? Sitter rovfuglen virkelig på en grein der borte? Klar til å folde ut vingene og fluktglide bort fra nysgjerrige mennesker?

Nei, nei. Johnny Tungesvik rister på hodet. Den frydefulle begeistringen klarte han bare ikke å stenge inne når han tenker på hønsehauken, kanskje en av de mest sky fuglene i norsk natur. Den som en dag satt i et tre på Jæren, like utenfor hytta hans. Han så den, grabbet kameraet på bordet, krøp ned på gulvet, kikket ut gjennom vinduet for å forsikre seg om at den ikke hadde flydd, rettet kameraet mot den, trykket tre ganger ned.

– Flaks, bare flaks! Men for en vakker opplevelse.

Les hele saken med abonnement