Herrens veier er uransakelige, står det i skriften.

Det fikk sjømannsprest Jofrid Landa erfare.

– Jeg hører deg ikke. Vent litt. Har du lyd på? Skal vi se. Der ja! Der var du! Hei!

Et stort smil og et vell av røde krøller fyller skjermen vår.

Etter litt plunder er Jofrid Landa på plass foran pc-en i sin leilighet i femte etasje i Sjømannskirken på Manhattan.

– Jeg hører det har vært mye fint vær hjemme, sier 45-åringen med et lite sukk.