Gjett hvilke to politikere som aller nådigst fikk være med på bildet?

Ære og skyld handler om de store spørsmålene i livet. Ny bru handler om de små tingene vi baler med. På fascinerende vis møtes det store i det lille når æren for ny bru til Eigerøy skal fordeles.

Publisert: Publisert:

1. mars 2017 stilte Øyvind Misje (V), Leif Erik Egaas (H), Alf Tore Sæstad (KrF) og May Helen Ervik (Frp) opp for å bli tatt bilde av foran «gamle» Eigerøy bru, men to av dem signaliserte at det var kjekt hvis Aftenbladet husket på å skrive bitte litt også om de to andre. Foto: Arnt Olav Klippenberg

Det dukket nylig opp en interessant lenke på Facebook. Det var May Helen Ervik, dronningen i Egersund Fremskrittsparti, som skrev. Hun hadde sett tegningen av den nye brua til Eigerøy.

«I 2013 tok Egersund Frp tak i problemstillingen og hadde Ketil Solvik-Olsen med på besøk. 2. mars 2017 ga vår kamp for ny bru til Eigerøy resultater.»

Hipp hurra. Ny bru. Jubelen i Eigersund er unison. Men vent nå litt. «Vår kamp», skriver Ervik. Med det mener hun Fremskrittspartiets kamp. Hun mener altså at det er Frp som skal ha æren for at vi får ny bru. Det gikk ikke lenge før John Mong (Krf) var på banen.

«Jeg synes du skal være litt raus May Helen og dele æren med de andre lokalpartiene som også har gjort sitt.»

Oi, tenkte jeg. Her er det følelser ute og går. Ære er et sterkt ord i lokalpolitikken. Æren skal som kjent ikke krenkes, men vel så viktig, den må fordeles rettferdig. Noe av det minst ærerike, er å ta æren for noe andre har gjort.

Det gikk ikke lenge før John Mong fikk svar. Nå fra en som tydeligvis mener Mong går for langt når han bruker ordet «raus» mot Ervik.

«Du må huske på interpellasjonen frå Tove Løyning.»

Mong ble altså minnet om et vedtak i kommunestyret. De hadde vedtatt å være greie mot hverandre i valgkampen og ikke drive med «hets, mobbing, trakassering, skjellsord og personangrep.»

«Har jeg sagt noe som er i strid med intensjonene i Tove Lønnings interpellasjon? Jeg har bare påpekt overfor May Helen at jeg synes det er riktig at æren for at vi nå får ny bru skal deles på flere ?»

Noe av det minst ærerike, er å ta æren for noe andre har gjort.

Neste mann ut klarer ikke å holde seg til Eigerøy bru. Ære har den egenskapen. Blir det for mye ære, er det tid for å snakke om skyld. De to ordene er som dag og natt, de henger sammen. Nå er det bataljen rundt ny skole på Eigerøy som bringes på banen. Det er greit at Frp tar æren for brua, men viderverdighetene rundt skolen får de ta skylda for.

«Frp sitt forslag var 20 millioner dyrere. Men det er stille i fjøset nå. Feigt er vel et ord som er dekkende.»

Når noe ender i et spørsmål om ære, dukker det alltid opp edle riddere som vil forsvare andres ære. Ingen er så dumme at de offentlig forsøker å forsvare sin egen ære.

«May Helen Ervik, i denne saken har du gjort en fremragende jobb. At det bygges ny bru i Egersund uten bompenger er godt politisk håndverk. At andre politikere gjerne vil ha litt av æren synes jeg ikke du skal bry deg så mye om.»

«Vil ha litt av æren», er en spennende observasjon. Det å ville ha ære, er ikke spesielt ærefullt. Ære er noe vi får, ikke noe vi vil ha. I det minste skal vi ikke vise at vi vil ha ære, selv om det er få ting i livet vi ønsker oss mer enn akkurat det å bli æret. Derfor dukker det ikke opp navn i denne tråden fra politikere som mener seg fratatt ære. Det er andre som sier i fra på deres vegne.

Publisert: