Da hun trodde sønnen skulle dø, arrangerte Christin Kristoffersen fest

Den kommende Røde Kors-presidenten har alltid en plan. Da sønnen fikk skallen splintret på Utøya, hadde hun 27.

Natt til 23. juli 2011. Christin Kristoffersen sitter under en trapp på Sundvolden Hotel og holder hardt rundt sin 14 år gamle sønn, Torje.

Når den lille, utslitte gutten sover, ringer hun og mannen, Sveinn Are Hanssen, til samtlige sykehus sør for Trondheim og sjekker om de hadde fått inn en annen gutt. Torjes storebror Viljar.

De to brødrene hadde holdt sammen i det lengste ute på Utøya da de vettskremte flyktet unna mannen som jaget dem. I kaoset på Sundvollen har foreldrene hørt fra flere at Viljar var skutt i hodet. Mest sannsynlig død.

Når lillebroren er våken, har de ham på fanget og forteller om og om igjen hvor heldig Viljar var som hadde hatt ham hos seg. Hvis storebror var død, skulle ikke skyldfølelsen ta den minste.

Så ringer telefonen.

Les hele saken med abonnement