Tillat alle hjelpemidler, alltid – også til eksamen!

KRONIKK: Det finnes gode argumenterer for et paradigmeskifte med hovedfokus på et mer helhetlig og åpent læringssyn i skolen med utgangspunkt i dagens teknologiske hverdag og utvikling. Med andre ord: Slipp ressursene løs!

Dagens eksamensordninger er gått ut på dato og påvirker undervisningen negativt. Slipp hjelpemidlene løs!
  • Leif Gunnar Wikene
    Leif Gunnar Wikene
    Tidligere rektor ved Bergeland videregående skole
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Like sikkert som den årlige eksamenstiden starter i ungdomsskolen og videregående skole, dukker diskusjonen om hjelpemidler, plagiering og fusk opp i mediene og blant politikere og lærerorganisasjoner. Man roper på flere regler, innstramminger og sterkere sanksjoner.

Kan det tenkes at dagens vurderings- og eksamensordninger rett og slett er gått ut på dato?

Digitale hjelpemidler

Måling av elevers kunnskaper og kompetanse underveis i skoleåret og i en eksamenssituasjon har til alle tider vært basert på at det bare i en begrenset grad eller ikke i det hele tatt er tillatt med hjelpemidler eller elevsamarbeid. De fleste forbinder gjerne skolefusk med en lapp i pennalet, hjelp fra medelever o.l., men i den senere tid er også begrepet plagiering blitt en utvidet del av fuskebegrepet, dvs. hvor elever kopierer fra ulike digitale nettressurser og leverer dette inn som sitt eget.

Det siste på markedet er såkalte «fuske»-klokker som har et stort internminne slik at man kan lagre nyttig prøve- og eksamensstoff på den. Mange skolefolk og politikere foreslår å forby alt elektronisk utstyr i prøve- og eksamenslokalene. I dag «stripper» man elevens pc-er gjennom å stenge tilgang til internett og redusere den til en skrivemaskin.

Er dette en kamp skolen virkelig kan og bør vinne? Kan det isteden tenkes at dagens vurderings- og eksamensordninger rett og slett er gått ut på dato?

Eksamen blir et stort hinder for en sårt tiltrengt pedagogisk og didaktisk utvikling i norsk skole.

Hemmer undervisningen

Prøve- og eksamensordningene har endret seg lite de siste femti årene. Fremdeles sitter elevene alene på hver sin pult i en gymsal eller et klasserom med vaktmannskaper rundt seg – nærmest som i en kuvøselignende tilstand.

I samfunnet for øvrig har en den teknologiske utviklingen skapt store og helt nødvendige endringer i synet på læring og kompetanse. Når alt kommer til alt, er formålet med utdanning/opplæring å forberede unge mennesker til å takle dagliglivet og arbeidslivet i en moderne verden og den viktigste delen av dette er evnen til å finne svar på aktuelle og høyst nødvendige problemer/spørsmål på den enkleste og sikreste måten.

I skolen fører vurderings- og læringsformene derimot til at opplæringen gjennom året sterkt eksamensrettes – «teach for the exam». Dette styrer elevene inn i en trang ramme der kompetanse blir begrenset til én bestemt form – noe som forsterker misoppfatningen om at læring bare handler om å lese/pugge. Eksamen blir dermed et stort hinder for en sårt tiltrengt pedagogisk og didaktisk utvikling i norsk skole.

Når alt kommer til alt, er det meste – for ikke å si alt det vi alle har lært oss gjennom livet – produkter av kopiering av hva andre har sagt, gjort eller skrevet.

Fra kunnskaps- til kompetansemål

Hva om elevene heller viste sin kompetanse på andre måter enn ved hjelp av «penn og papir»? Hva med en sterkere grad av en autentisk vurdering, hvor eleven der og da overfor lærer og sensor må fremvise, forklare og ikke minst forsvare sine kunnskaper, sin kompetanse og forståelse innenfor den aktuelle oppgaven/temaet/emnet knyttet til læreplanen – hvor alle hjelpemidler i en forberedelsesfase har vært tillatt? Altså ikke som i dag hvor man i de fleste sammenhenger kun levere inn et skriftlig produkt som gjennomgår en plagieringskontroll og deretter den velkjente og tidkrevende prosessen kalt retting – en prosess som henger igjen fra den tiden hvor elevene ble vurdert ut fra kunnskapsmål, og ikke som i dag ut fra kompetansemål.

Flere vil nok hevde at også åndsverksloven gjør bruk av alle typer hjelpemidler problematisk. Dette åpner for en del interessante spørsmål. Hva er originalt, og hva er en kopi? Finnes egentlig originalen lenger? Er ikke den også blitt en kopi, eller med et nytt begrep – en remix? Dette gjelder både tekst, musikk, bilder, osv. Hvor går grensen for det man kan kalle plagiering eller å «stjele» fra et åndsverk? Gjelder det for eksempel kopi av en setning, et begrep, en mening, et argument, tre akkorder eller lignende? Er det slik at fordi om man kopierer en god formulering fra et nettsted, så er det å betrakte som tyveri fra et åndsverk? Her vil det opplagt være gråsoner, men i en autentisk opplærings- og vurderingssammenheng vil en slik påstand om plagiering være meningsløs. Det handler verken om publisering eller kommersialisering. Når alt kommer til alt, er det meste – for ikke å si alt det vi alle har lært oss gjennom livet – produkter av kopiering av hva andre har sagt, gjort eller skrevet.

Med andre ord: Slipp ressursene løs!

Mer åpent læringssyn

Det vil selvsagt være mange og sterke og praktiske motforestillinger til et slikt nytt lærings- og vurderingssyn – nettopp fordi det bryter med en årelang tradisjon. Dette er ikke læring! Det kommer til å bli kaos og rot! Dette åpner for unnasluntrere og blindpassasjerer! Dette har vi ikke tid nok til å gjennomføre i praksis osv.

Svaret mitt er at dette kan gå helt utmerket – men selvsagt ikke slik dagens skolehverdag og vurderingspraksis ofte fortsatt er organisert, dvs. hvor mesteparten av tiden går med til formidling/gjennomgang, løse oppgaver alene, testing, reproduksjon og til slutt retting.

La oss derfor heller lytte til John HattieVisible learning»), John DeweyCooperative learning») og Andy HargreavesDen fjerde vei»). De argumenterer for et paradigmeskifte med hovedfokus på et mer helhetlig og åpent læringssyn med utgangspunkt i dagens teknologiske hverdag og utvikling. Med andre ord: Slipp ressursene løs!

Les også

Ein bulldosar går av (om Leif Gunnar Wikene)

  • Kronikkforfatter Leif Gunnar Wikene er pedagog og tidligere rektor i videregående skole.
Les også

Alle fikk 6-er på eksamen, men bare én har fått læreplass

Les også

75 elever får engelsk-eksamen annullert

Les også

Eksamensoppgaver ble spredd til andre skoler


Tegning: Knut M. Nesse

Om læring i godt framskreden alder: «Det er ikke bare enkelt stadig å måtte spørre en femåring om faglige råd.»

Publisert: