Tina Bru (H): Fraværsgrensen fungerer, – behold den!

DEBATT: Venstresiden har kritisert regjeringens fraværsgrense opp og ned. Det har ikke vært mangel på advarsler om at fraværsgrensen ville føre til økt fravær og økt frafall. De nye tallene fra Utdanningsdirektoratet viser at frykten var grunnløs.

Færre tomme pulter enn for ett år siden. For elevene i Rogaland har fraværsgrensen i videregående skole betydd en halvering av dagsfraværet fra forrige skoleår til dette.
  • Tina Bru
    Tina Bru
    Olje- og energiminister (H)
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

En god skole er nøkkelen til mange av de viktigste målene for et bedre Norge. Vi lykkes bedre med alt i samfunnet hvis vi lykkes med å skape en god skole for alle. Vi vet at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring. Når læreren er det viktigste, må det også være et mål at elevene er til stede der læreren er, som er i klasserommet. En god lærer får mindre betydning hvis vi tillater at elevene ikke stiller på undervisningen læreren gjennomfører.

Store forbedringer i Rogaland

For elevene i Rogaland har fraværsgrensen betydd en halvering av dagsfraværet fra forrige skoleår til dette. Snittet på dagsfraværet har gått fra 4 dager til 2 dager. Det er en enorm forbedring, og det betyr mange tusen flere timer med læring.

Venstresidens kritikk om at fraværsgrensen ville føre til økt frafall og en økning i antallet elever som får ikke vurdert, er også motbevist. I 2015/2016 fikk 2,8 prosent ikke vurdert i minst ett fag, mot 2,1 prosent i 2016/2017. Elever som fikk ikke vurdert i kun ett fag, lå i 2015/2016 på 1,2 prosent, mens det nå ligger på 0,9 prosent.

Dette er veldig bra og viser at fraværsgrensen har virket slik den skulle.

Nye løsninger

Det enkleste vi som politikere kan gjøre er å love mer penger til nye eller allerede eksisterende tiltak. Det er en mer krevende øvelse å finne nye ideer som nødvendigvis ikke koster mye penger, men som gir gode resultater. Fraværsgrensen er et godt eksempel på dette. Denne grensen er nye ideer og bedre løsninger i praksis som alle er tjent med.

Bjørnetjeneste

Du har rett til å gå på videregående skole i Norge, men det er ingen plikt. Vi gjør elevene en stor bjørnetjeneste ved ikke å stille krav til oppmøte. De som kanskje trenger fraværsgrensen mest, er de som sliter med motivasjonen for å dra på skolen.

På de elevene som benytter seg av sin rett til å gå på skolen, bruker samfunnet mellom 100.000 og 200.000 kroner per elev i året. Hver dag forbereder lærere undervisningen, vi pusser opp skolebygg og gjør alt vi kan for å få elevene gjennom den gratis utdanningen de frivillig benytter seg av. Det eneste kravet vi stiller tilbake er at, gitt at du ikke er syk, så møter du opp i undervisningen.

Derfor klarer jeg ikke forstå hvorfor Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går til valg på å enten reversere fraværsgrensen, eller gjøre endringer de ikke selv engang vet helt hva skal være. Det er et stort steg tilbake for norsk skole. De eneste som taper på billig valgkampretorikk, er elevene våre. Jeg vil gjerne utfordre både Hadia Tajik og Torstein Tvedt Solberg i Ap til å forklare hvorfor de fremdeles mener regjeringens fraværsgrense er en dårlig idé. Men det er også lov å snu, nå som vi vet at politikken fungerer, så de må gjerne heller svare at de nå innrømmer at de tok feil, og at de vil være med å bevare fraværsgrensen.

Fraværet går ned, og flere fullfører! Bevar fraværsgrensen!

Publisert: