Dårlige vitser om asiater

GJESTEKOMMENTAR: Noen ganger går det rett og slett galt når vi skal more oss på andres bekostning.

K-popstjernen Jimin fra sørkoreanske BTS. Britiske Oli London skal ha brukt over 1,2 millioner kroner i plastiske operasjoner for å ligne ham, og hevder nå å være «transnasjonal.»

Debattinnlegg

  • Audhild Skoglund
    Audhild Skoglund
    Fagbokforfatter, cand. philol. i religion og populærkultur
Publisert: Publisert:

Denne uken valgte NRK å avpublisere flere episoder av komedien «Ramm i Tokyo». I programmet spilte komiker Nicolay Ramm en smått overgira japansk tv-vert med dårlig engelskuttale. Det var det flere som fant problematisk, som influenser Jenny Huse, som uttalte til Dagsavisen at:

– Jeg har sett på mange japanske gameshow og de snakker ikke på dårlig engelsk og sier «chop». Du kan fint lage humor, men det trenger ikke å gå på bekostning av andres forhistorie når det gjelder systematisk rasisme.

Latter og knebling

Det var rimelig nok delte meninger om hvorvidt det nå slettede humorinnslaget var morsomt eller ikke. «Jeg lo», sa programleder Fredrik Solvang, som ikke støttet avpubliseringen. Solvang har for øvrig tidligere støttet unge asiater i Norge som har sagt fra om rasisme og diskriminering.

Talende nok publiserte det høyrepopulistiske nettstedet Resett flere saker om NRK-fadesen, som for deres lesere gikk rett inn i en fortelling om statskanalens forsøk på å kneble dem og deres holdninger.

Holdninger mot asiater

Avpubliseringen av de omtalte Ramm-episodene følger en periode hvor anti-asiatiske holdninger har kommet i søkelyset. Ikke minst fordi pandemien ser ut til å ha forsterket fordommer mot især østasiater. Fra USA vet vi at det har gitt seg utslag i en rekke dødelige angrep.

Også nordmenn med asiatisk bakgrunn har stått frem og fortalt om mobbing og rasistiske stereotyper de har blitt møtt med.

_ Det er snakk om for eksempel underdanige og seksualiserte stereotyper om asiater – spesielt asiatiske kvinner. Likevel ville man ikke snakke om disse før, fordi disse holdningene ikke ble anerkjent som rasisme, fortalte norsk-vietnamesisk Justine Nguyen til Vårt Land.

Fenomenet Oli London

En annen sak som dukket opp denne uken, kan på et kanskje litt paradoksalt vis belyse hvite menneskers privilegier når de tramper ut i asiatisk kultur. Dagbladet rapporterte i forrige uke om «influenser og artist» Oli London som har brukt over 1,2 millioner kroner på plastiske operasjoner som skal få ham til å se ut som K-popstjernen Jimin fra sørkoreanske BTS. Og nå forlanger London å bli betraktet som koreaner, ikke som den briten han i alle normale henseender er å anse som. Han er nemlig «transnasjonal», må vite, og kun den ekle woke-kulturen står i veien for at han skal få leve sitt beste liv som koreaner.

Det er på overflaten en sak om en tullete blodfan med en overdreven interesse for å etterligne idolet sitt. Og en fanatisk beundring for en kultur London ikke er født inn i.

Under overflaten

Går man derimot litt under overflaten, finner man at Oli London er mer av et troll. Han har svært mangelfull kunnskap om BTS – ta det fra en faktisk fan. Og han har enda verre kunnskap om koreansk kultur. Eller fintfølelse for hva virkelighetens koreanere måtte føle om hans «transnasjonalitet».

Sosiale medier har da også hatt rikelig med faktiske koreanere som har uttrykt sin frustrasjon over Londons eskapader. Mens han har blitt håndtert med silkehansker i mange tradisjonelle vestlige medier, fra den omtalte Dagblad-saken til «Good Morning, Britain», har andre ikke lagt fingrene imellom.

Blander alt

Blant kritikken som går igjen, er at London forveksler koreansk kultur med andre østasiatiske kulturer. For eksempel ikler han seg en japansk kimono når han skal vise tradisjonell koreansk kultur. Noe som slett ikke går upåaktet hen i et land som har vært okkupert av Japan, hvilket fortsatt kan beskrives som et nasjonalt traume.

Av en eller annen grunn mener allikevel vestlige medier at briten bør håndteres som en skjør og søt gjenstand, mens det er opp til koreanere å påpeke akkurat hvor opprørende det han byr på er.

Når kulturer fetisjeres

Ofte kalles vestlige mennesker som får en overdreven trang til å bli koreanske for «koreaboo». Mens tilsvarende for konverterte «japanere» er «weeaboo». Det er ikke en merkelapp for noen som setter pris på en annen kultur. Tvert imot beskriver dette mennesker – vanligvis fra Vesten – som fetisjerer henholdsvis Korea og Japan, men samtidig har en særdeles overfladisk kunnskap om kulturene de ønsker å appropriere.

Den store forskjellen

Humor er subjektivt. Men midt oppi dramaet rundt Ramm-avpubliseringen ble jeg minnet om en sketsj i humorprogrammet Saturday Night Live (SNL) for noen år siden. Sketsjen tok for seg weeaboos, altså vestlige liksom-japanere, som hadde sitt eget tv-show om japansk kultur. I SNLs tapning spratt to amerikanske weeaboos rundt som hysteriske tv-verter i et kvasi-japansk tv-show. Sketsjen tok på kornet alt fra weeabooenes tendens til plutselig å bryte ut i gebrokkent japansk til hvordan de på klisjeaktig vis gestikulerte som japanske anime-karakterer.

Forskjellen var perspektivet: Hvem og hva vi lo av. Hos SNL var det weeaboos og deres forestilling om japanere, hos Ramm var det de eksotiske og rare japanerne selv.

To så like sketsjer, men med så ulikt resultat.

Les også

  1. «Den største trusselen for barn og ungdom på nettet er en grenseløs tillit til idoler»

  2. Derfor betror de seg om sine problemer

  3. «Det begynner å haste for oss i høyrisiko-gruppene, når alle rundt oss gjenåpner for full guffe»

Publisert:
  1. Rasisme
  2. London
  3. Nicolay Ramm
  4. japan
  5. NRK

Mest lest akkurat nå

  1. Meteorologen: – Pakk ned tram­polinen. Det meldes liten storm

  2. Denne kommunen vurderer å melde over­gang til Roga­land

  3. Alkohol medvirkende da kvinne ble frifunnet for trafikkuhell

  4. Mia Gundersen fikk korona - må utsette premieren

  5. Stadig flere tipser om svart arbeid i Rogaland

  6. Over 80 lokale talenter tatt ut på samling